eFacta

Mellombalanse

Med virkning fra 1. januar 2021 ble det vedtatt nye regler for mellombalanser som benyttes som grunnlag for bl.a. utdeling av ekstraordinært utbytte, fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og tilsvarende transaksjoner.

Endringene innebærer:

Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, slipper revisjon av mellombalansene.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Innsending til Regnskapsregisteret skal gjøres i nytt skjema, RR-0200 Mellombalanse. Selve mellombalansen, noter og ev. revisjonsberetning skal legges med som filvedlegg.

Digitale møter

Med virkning fra 1. juni 2021 er det vedtatt permanente regler som gir foretakene adgang til selv å velge om de ønsker å holde fysiske eller digitale styremøter, generalforsamlinger, årsmøter og selskapsmøter. Reglene erstatter midlertidige regler som ble vedtatt under koronapandemien.

De nye reglene omfatter aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser, statsforetak og finansforetak.

Saksbehandlingen skal uansett være forsvarlig, både i styremøter og i møter for eiere og medlemmer. Selv om selskapene får større fleksibilitet, skal eierne fortsatt ha mulighet til å utøve sine eierrettigheter.

For boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier ble det vedtatt regler fra 1. april 2021 som åpner opp for å ta i bruk elektroniske løsninger i flere sammenhenger. Dette gjelder adgang til å holde møter uten fysisk oppmøte og bruk av elektronisk kommunikasjon og signatur.

Brexit

Etter aksjelovene og samvirkeloven skal daglig leder og minst halvdelen av styret være bosatt i Norge. Tilsvarende krav gjelder for bedriftsforsamlingens medlemmer. Videre er det krav til bosted i Norge for styrets medlemmer etter stiftelsesloven. Det er gjort unntak for personer som er bosatt i og statsborger i en EØS-stat (heretter «tilknytningskrav»).

Med virkning fra 1. juni 2021 er det vedtatt regler som innebærer at britiske statsborgere bosatt i EØS eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»), og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes av tilknytningskravet. Endringene skal gi foretak mulighet til å beholde tillitspersoner med tilknytning til Storbritannia, samt å velge og ansette slike personer i tillitsverv.

Tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Det er vedtatt en rekke lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Detter gjelder:

• En ny bestemmelse i straffeloven som skal gi grunnlag for straff for såkalt «lønnstyveri».

• Økt strafferamme fra tre til fem års fengsel i arbeidsmiljølovens alminnelige straffebestemmelser.

• Innføre straffansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon.

• Presisering i allmenngjøringsloven som klargjør at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgivere faktisk utbetaler tarifflønn.

• Plikt til å utbetale lønn via bank.

• Hjemmel til å innføre en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med bilpleie, dekk/hjulskift og lignende.

De fleste av lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2022.

Tilsynet med OTP

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) trådte i kraft i 2006. Myndighetenes oppfølging har imidlertid vært mangelfull. Dette har ført til en god del feilrapportering som har medført at det spares mindre til pensjon enn det arbeidsgiver er forpliktet til etter OTP-loven.

1. juni 2021 overtok Skatteetaten tilsynet av arbeidsgiveres plikt til å opprette OTP-ordning.Målet er et styrket tilsyn av OTP-ordningen, riktigere sparing for arbeidstakere, men også besparelser for næringslivet og pensjonsbransjen. Fra 1. januar 2021 ble arbeidsgivere pliktige til å oppgi i a-meldingen hvilken pensjonsinnretning de har avtale med.

Midlertidig lov om rekonstruksjon

Under koronapandemien ble det vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon som erstattet konkurslovens regler om gjeldsforhandling og tvangsakkord. Loven gir regler om det som kalles rekonstruksjonsforhandlinger. Den nye terminologien skal understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Den midlertidige loven blir forlenget til 1. juli 2023 da den skal erstattes med permanente regler.

Register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. november 2021. Loven pålegger alle norske juridiske personer, andre sammenslutninger og forvaltere av utenlandske truster som driver virksomhet i Norge, plikt til å innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne, dvs. hvilke fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer dem.  

Reglene i loven som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere, trådte i kraft 1. november 2021 sammen med forskrifter med nærmere bestemmelser om

• Identifisering av og innhenting av dokumentasjon om reelle rettighetshavere

• Opplysningsplikt for reelle rettighetshavere mv.

Selve registeret vil først settes i kraft på et senere tidspunkt når Brønnøysundregistrene har fått på plass de nødvendige tekniske løsningene mv. for å etablere det nye registeret.

Ny åpenhetslov

Det er vedtatt en ny lov om åpenhet som setter strengere krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven trer i kraft fra 1. juli 2022 og gjelder for større virksomheter, dvs. foretak som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• Salgsinntekt: 70 millioner kroner

• Balansesum: 35 millioner kroner

• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Selskapene må utføre egne aktsomhetsvurderinger knyttet til overholdelsen av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Selskapene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på virksomhetens hjemmeside innen 30. juni hvert år. Redegjørelsen kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven.