1. Nytt og nyttig

Skattenytt

Lov- og forskriftsendringer

Konsernbidrag over landegrensen

Regjeringen foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i annen EØS-stat så langt dette dekker et «endelig underskudd» i datterselskapet. Dette for å sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten og kun i det omfanget EØS-retten krever.

Kildeskatt på renter og royalty mv.

Det er innført 15 % kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler betalt til nærstående i lavskattland. Det betalende norske selskapet eller filialen har ansvar for å rapportere og betale riktig kildeskatt, til rett tid. Ved manglende trekk, kan betaler bli holdt ansvarlig. Ikrafttredelse fra 1. juli 2021 for renter og royalty, og fra 1. oktober 2021 for leiebetalinger.

Ansattes kjøp av aksjer

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Rabatten ble fra 2021 økt til inntil 25 % og skattefri fordel økt fra 5000 til 7500 kroner.

Naturalytelser

Beløpsgrensen for årlige, skattefrie gaver i arbeidsforholdet ble fra inntektsåret 2021 økt fra 2000 kroner til 5000 kroner. Samtidig ble vilkåret om at gaven må gis som en generell ordning i bedriften, fjernet. Gaven kan ikke bestå av et pengebeløp. Har gaven en større verdi enn 5000 kroner, skattlegges det overskytende.

Det ble også innført skattefritak for influensavaksine og fremtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver.

Sikkerhetsventil ved verdsettelse av næringseiendom

Dersom skattyter dokumenterer at markedsverdi av næringseiendom er lavere enn skatteetatens verdi, benyttes den dokumenterte verdien. Den dokumenterte verdien benyttes i de påfølgende fem årene ved hjelp av en reduksjonsfaktor i skatteetatens beregning.

Et eksempel:

Næringseiendommen har en beregnet utleieverdi på 20 millioner og formuesverdien fastsettes til 55 % av dette (11 millioner). Skattyter dokumenterer omsetningsverdien til 16 millioner og skattyter krever den nedsatt. I år 1 settes verdien til 8,8 millioner (55 %). I prosent er forskjellene mellom beregnet utleieverdi og dokumentert omsetningsverdi 20 %. For de fem påfølgende årene beregnes utleieverdi på samme måte, men beregnet utleieverdi reduseres med 20 %.

Brexit

Storbritannia forlot EU 1. januar 2021. Det får betydning for beskatningen da flere skatteregler er mer gunstige overfor EU/EØS-land enn overfor andre land.

Mottatt aksjeutbytte

Utbytte fra selskaper i Storbritannia vil ikke lenger være omfattet av det generelle skattefritaket for aksjer i EU/EØS, men kan være fritatt fra beskatning i Norge etter de vanlige vilkårene i fritaksmetoden, dvs. at:

Det utenlandske selskapet kan ikke være hjemmehørende i et lavskattland, og

Den norske selskapsaksjonæren må den siste toårsperioden ha eid minst ti prosent av aksjekapitalen og hatt minst ti prosent av stemmene. Det er i praksis lagt til grunn at toårsperioden kan omfatte tidsrom etter at utbyttet ble vedtatt, herunder tidsrom i senere inntektsår.

Etter skatteavtalen kan Storbritannia trekke kildeskatt på utbytte til en norsk selskapsaksjonær. Dette gjelder imidlertid ikke hvis den norske selskapsaksjonæren direkte eller indirekte har minst ti prosent av kapitalen i det britiske selskapet. Skatteavtalen har ingen bestemmelser om minste eiertid.

Aksjegevinster og tap

For aksjegevinster gjelder de samme vilkår for skattefrihet som for aksjeutbytte. Aksjegevinster på britiske aksjer vil derfor fortsatt være skattefritt hvis det norske selskapet har eid og stemt for minst 10 % i minst to år.

For aksjetap gjelder en særregel som innebærer at aksjetap er avskåret hvis det norske selskapet har eid eller stemt for minst 10 % på noe tidspunkt i løpet av de siste to årene.

For personlige skattytere innebærer ikke Brexit noen endringer verken for utbytte eller aksjegevinster/tap.

Kildeskatt på utdelt utbytte

Ved utdeling av utbytte fra et norsk selskap til utenlandske aksjonærer skal det norske selskapet trekke skatt som innbetales til norske skattemyndigheter. Kildeskatten er i utgangspunktet 25 %, men vil som regel være lavere hvis vi har skatteavtale med landet der aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende.

Det skal ikke trekkes kildeskatt på utbytte som deles ut til selskapsaksjonærer hjemmehørende i EU/EØS. I og med at Storbritannia har trådt ut av EU, skal det i utgangspunktet trekkes kildeskatt på utbytte som deles ut til britiske selskaper fra og med 1. januar 2021.

Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia har imidlertid et viktig unntak. Etter skatteavtalen er satsen for kildeskatt generelt redusert til 15 prosent, men for selskap hjemmehørende i Storbritannia, og som direkte eller indirekte innehar minst ti prosent av kapitalen i det norske selskapet som utdeler utbyttet, er satsen null.

Exit-reglene

Ved utflytting fra Norge skal det fastsettes såkalt exit-skatt på aksjer og andeler mv. dersom latente (urealiserte) gevinster overstiger kr 500 000. Det gis utsettelse med betaling av skatten frem til faktisk realisasjon når det stilles sikkerhet for skattekravet. Den latente skatteplikten bortfaller hvis aksjen ikke er realisert innen fem år. Ved utflytting til de fleste EU/EØS-stater gis det utsettelse med betalingen uten at skattyter trenger å stille sikkerhet.

For skattyter som flytter til Storbritannia etter 1. januar 2021, må det nå stilles sikkerhet for skattekravet for å få utsettelse med betaling av skatten. Skattyter som har flyttet til Storbritannia tidligere og som har fått utsettelse, mister ikke denne retten med mindre de flytter til et land utenfor EU/EØS i løpet av femårsperioden.

Oppgjør av gevinstsaldo

Ved utflytting skal eventuell saldo på gevinst- og tapskonto og andre skatteposisjoner til inntektsføring gjøres opp. Det er unntak for utflytting til land innenfor EU/EØS. Da kan man fortsette å inntektsføre etter vanlige regler.

For skattytere som er utflyttet til Storbritannia, må saldo gjøres opp når overgangsperioden utløper 1. januar 2021.

De samme reglene gjelder dersom et selskap flytter fra Norge til Storbritannia.

Konsernbidrag

Norske filialer av selskaper hjemmehørende i EU/EØS, kan på visse vilkår benytte seg av konsernbidragsreglene forutsatt at mottaker er skattepliktig til Norge. Denne adgangen bortfaller nå for filialer av britiske selskaper.

Etter skatteavtalen kan imidlertid norske filialer av selskaper hjemmehørende i Storbritannia, fortsatt avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge.

Aksjesparekonto

Det vil ikke lenger være adgang til å benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskap og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskap mv. hjemmehørende i Storbritannia, kan bli værende på kontoen.

Gaver til frivillige organisasjoner

Organisasjoner hjemmehørende i Storbritannia, som i dag er godkjent av skatteetaten innenfor gavefradragsordningen, mistet fra 1. januar 2021 godkjenningen. Det kan derfor ikke lenger kreves fradrag for gaver til disse organisasjonene.

Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) 

Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra et forsikringsselskap hjemmehørende i EU/EØS er ikke skattepliktig inntekt.

Fra 1. januar 2021 vil slike utbetalinger fra forsikringsselskap hjemmehørende i Storbritannia være skattepliktig for mottakere som er bosatt i eller som bosetter seg i Norge.