3. Periodisering av ­ inntekter og kostnader

Skattemessig periodisering

Hovedregelen for skattemessig periodisering er realisasjonsprinsippet. Det gjelder imidlertid en rekke spesielle regler for blant annet driftsmidler, varelager, ford­ringer mv.

Realisasjonsprinsippet for skatteformål skal gjelde uavhengig av de regnskapsreglene som velges (IFRS eller regnskapslovens alminnelige regler). Prinsippet innebærer at inntekter tidfestes når foretaket får ubetinget rettslig krav på dem, og at kostnader tidfestes når en ubetinget, rettslig betalingsforpliktelse er pådratt.

Det gis ikke fradrag for kostnader knyttet til «plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i fremtiden».

Skatteloven har særlige periodiseringsbestemmelser som innebærer andre løsninger enn de som følger av realisasjonsprinsippet. Dette vil blant annet kunne gjelde:

  • avskrivning og gevinst/tap på driftsmidler

  • varelager og varekontrakter

  • utestående fordringer

  • forsknings- og utviklingskostnader

  • langsiktige tilvirkningskontrakter

  • langsiktige poster i fremmed valuta

  • gevinst og tap på finansielle instrumenter

I tillegg er det følgende unntak og presiseringer fra realisasjonsprinsippet:

  • For regnskapspliktige vil regnskapslovgivningens regler om vurdering etter kursen ved regnskapsårets slutt legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, jf. § 14-4 (2).

  • Regnskapslovgivningens regler om vurdering til virkelig verdi legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap for faste eiendommer tilhørende livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser og kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, jf. § 8-5 (4).

  • Banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere som driver virksomhet med konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler, jf. § 14-5(4)g.

  • Renter og andre kostnader til finansiering ved egen­tilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.