Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750 000

Fra og med inntektsåret 2023 ble det vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kroner 750 000. For 2024 er innslagspunktet økt til 850 000 kroner.

Fusjonsfordringer etter såkalt trekantfusjon og -fisjon

Den skattemessige inngangsverdien skal nå settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Endringen innebærer en vesentlig forenkling og har trådt i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Selskaper som allerede har slike fusjonsfordringer/gjeld gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap
treffer samme beslutning.

Verdsettelse av primærbolig

Primærbolig verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av beregnet verdi i 2023. For den verdien som overstiger ti millioner kroner verdsettes overskytende med
70 prosent mot 50 prosent i 2022.

Verdsettelse av aksjer og næringseiendom

Verdsettelsen er 80 prosent i 2023 mot 75 prosent i 2022.

Verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser i formuesskatten

Med virkning fra og med inntektsåret 2023 er det innført en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for akvakulturtillatelser på 75 prosent. Selskapets fradragsberettigede gjeld ved beregning av nettoformuen skal reduseres forholdsmessig tilsvarende rabatten. Endringen trådte i kraft 16. juni 2023.

Avklaringer om ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 31. juli 2023 kommet med flere avklaringer om reglene for ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen.

Med virkning fra inntektsåret 2022 ble det innført nye regler om opsjoner til ansatte i selskaper i oppstarts- og vekstfasen. Fordel ved slike opsjoner beskattes ikke som lønnsinntekt forutsatt at innløsningskursen ikke settes lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skjer i stedet som aksjeinntekt og først når aksjene realiseres.

Det er en rekke vilkår knyttet til selskapet, de ansatte og opsjonene, jf. Finansdepartementets skatteforskrift (FSFIN) § 5-14-12. Skattedirektoratet har publisert en uttalelse med avklaring av flere spørsmål knyttet til forståelsen av reglene.

Om kravet til gjennomsnittlig arbeidstid kan oppfylles under permittering

Etter FSFIN § 5-14-12 (2) bokstav a kreves det at en ansatt har en gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke på minst 25 timer i selskapet, beregnet på årsbasis, ved tildeling og frem til innløsning av opsjonen. Fravær grunnet sykdom eller foreldrepermisjon kan medregnes som arbeidstid. Skattedirektoratet mener det samme gjelder fravær som skyldes permittering.

Opsjoner tildelt ansatte før tiltredelse

Spørsmålet er om reglene i skatteloven § 5-14 (2) gjelder i tilfeller der tildelingen av opsjoner skjer ved signering av ansettelsesavtalen, en stund før tiltredelse. Skattedirektoratet legger til grunn at den ansatte må ha tiltrådt stillingen for å kvalifisere i ordningen.

Spørsmål om skattefri omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap

Saken (SKNS1-2023-36) gjelder en klage på en BFU (bindende forhåndsuttalelse).

Skattyter drev et enkeltpersonforetak med en eiendom på 10 500 m² (88 leiligheter, 516 kvm næringsareal og 50 parkeringsplasser). Han ønsket å foreta en skattefri omdanning til aksjeselskap og deretter gjennomføre en omorganisering med henblikk på et mulig salg av aksjene i fritaksmetoden.

Eiendommen var leid ut på «bare-house»-vilkår på en trettiårskontrakt til et aksjeselskap som var ansvarlig for vedlikehold og utleie. Skattyter eide 98,5 % av aksjene i selskapet. Skattekontoret og sekretariatet for Skatteklagenemnda la til grunn at virksomhetskravet ikke var oppfylt. Det ble lagt vekt på at sjablonreglene (utleie av fem leiligheter/over 500 m² forretningslokaler) ikke gjaldt i et tilfelle med så lav aktivitet. At årlig leieinntekt utgjorde over seks millioner kroner (2022), kunne heller ikke tillegges vekt og det var ikke grunnlag for å identifisere skattyter med selskapets virksomhet selv om disse var nærstående.

Skatteklagenemnda var enig i sekretariatets innstilling og skattyter fikk ikke medhold.

Spørsmål om salg av fast eiendom skattemessig skal anses som salg av boligeiendom eller tomt 

Tomtedefinisjonen inkluderer områder egnet for boligbygging, fritidsboliger eller kommersiell bruk, der vederlaget i vesentlig grad er bestemt ut fra bruksmulighetene.

Saken (SKNS1-2023-23) gjaldt klage over en BFU hvor skattekontoret konkluderte med at salget kvalifiserte til å være salg av tomt. Sekretariatet for Skatteklagenemnda var av samme oppfatning. Sekretariatet viste blant annet til at avviket mellom takst på 15 millioner og antatt salgsverdi på 20 millioner (33,33 %) var godt innenfor det området hvor Høyesterett har lagt til grunn at vesentlighetsvilkåret er oppfylt.

Skatteklagenemnda viste til retningslinjer fra Høyesterett i tidligere rettsavgjørelser samt bestemmelsens formål og hensynet til skattepliktiges mobilitet. Videre la nemnda særlig vekt på:

1. Bygningsmassen på eiendommen er oppgradert og godt vedlikeholdt.

2. Eiendommen ligger i et etablert boligområde med eneboliger og store tomter.

3. Reguleringsplanen tillater fortetting, men med eneboliger og småhus.

4. Fortettingen vil ikke endre områdets karakter vesentlig.

Basert på disse forholdene fant ikke Skatteklagenemnda at differansen mellom antatt markedsverdi som boligeiendom og et eventuelt salg til utbygger tilsa at vederlaget i vesentlig grad var bestemt av muligheten for å bruke grunnen til tomteformål.

Offentlig støtte og foretak i økonomiske vansker

I et brev 10. februar 2023 til Skattedirektoratet klargjør Finansdepartementet at det kan tas hensyn til merverdier i eiendeler ved vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt.

Etter EØS-reglene kan det ikke gis statsstøtte i form av bl.a. skattefordeler til foretak i økonomiske vansker. Som foretak i økonomiske vansker regnes bl.a. tilfeller der mer enn halvparten av den innskutte selskapskapitalen er tapt som følge av akkumulerte tap. Dette kriteriet gjelder ikke for små og mellomstore selskaper (SMB) som har eksistert i mindre enn tre år.

Vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt, skal som utgangspunkt bygge på balansen i sist avlagte årsregnskap, eventuelt en mellombalanse med senere balansedato.

Som følge av at dette kriteriet bygger på regnskapsmessige størrelser, kan vurderingen få ulikt utfall avhengig av hvilken regnskapsstandard foretaket benytter. Det vises til at god regnskapsskikk (GRS) i hovedsak bygger på historiske kostpriser, mens IFRS eller forenklet IFRS i større grad krever eller tillater at eiendeler måles til virkelig verdi.

Ny skattemelding for alle selskaper

I 2024 (inntektsåret 2023) må alle selskaper levere skattemelding/selskapsmelding gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det vil ikke lenger være mulig å bruke de gamle skjemaene i Altinn. Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper som skal levere skattemelding, men også selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA, KS mv.) som skal levere selskapsmelding.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes i 2024 fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.

Ingen «monsterskatt» i 2024

Regjeringen vil arbeide videre med forslaget til nye særregler for privat konsum i selskaper som ble sendt på høring i 2022. Det tas sikte på å fremme et forslag i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Fribeløpet økes i 2024 fra 500 000 til 850 000 kroner pr. år. Det er en forutsetning at endring i grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU. Dette får betydning bl.a. for foretak i økonomiske vansker og arbeidsgiveravgift i sona 1a.

Avskrivningssats for el-varebiler

Den forhøyede avskrivningssatsen på 30 % for el-varebiler er opphevet. Dermed gjelder den alminnelige avskrivningssatsen for varebiler på 24 %.

Pendlere

Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes i 2024 fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner pr. døgn. Reisefradraget: kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, men nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.

Omsetning av elektriske kjøretøy

Fra 1. januar 2023 skal det beregnes merverdiavgift av elektriske kjøretøy. Avgift skal beregnes av den delen av vederlaget som overstiger kr 500 000. Omsetning av hydrogenbiler er fremdeles fritatt, men det er foreslått å innføre avgift på hydrogenbiler fra 1. januar 2024.

Merverdiavgift ved leasing av el-biler

Fra 1. januar 2023 skal det beregnes avgift ved leasing av el-biler som har en kostpris som overstiger kr 500 000. Merverdiavgift skal beregnes av leien multiplisert med kostpris som overstiger 500 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.

Merverdiavgiftsregler ved leasing mv. av personkjøretøy

Reglene for tilbakeføring av merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy er foreslått endret. Etter forslaget skal dagens tilbakeføringsbestemmelse erstattes med en ny bestemmelse hvor innlåsingsperioden blir åtte år og tilbakeføringsbeløpet skal beregnes av restverdien ved omdisponeringen. Regelen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2024.

Elektroniske nyhetstjenester og elektroniske avviser

Fra 1. januar 2023 er fritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Fritaket omfattet redaktørstyrte nyhets- og aktualitetstjenester som inneholdt levende bilder og lyd.

For elektroniske aviser er det fritak når avisen i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder. Departementet foreslår at dette vilkåret endres til at avisen må inneholde en overveiende andel tekst og stillbilder. Etter forslaget trer endringen i kraft 1. januar 2024.

Omtvistede tilvirkningskontrakter

Fra 1. januar 2023 skal merverdiavgift på omtvistede tilvirkningskontrakter ikke oppgis i skattemeldingen for merverdiavgift før kravet er avklart eller betalt. Dette gjelder beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Bestemmelsen gjelder ikke dersom debitor og kreditor er å anses som nærstående.

VOEC-ordningen er utvidet

Fra 1. januar 2023 skal utenlandske tilbydere av fjernleverbare tjenester til norske forbrukere beregne og betale merverdiavgift. VOEC-ordningen som tidligere bare gjaldt ved omsetning av elektroniske tjenester er utvidet til å omfatte alle typer fjernleverbare tjenester som omsettes til norske forbrukere.

Avgiftsfri eksport

Fra 1. januar 2023 skal det ikke beregnes avgift av fjernleverbare tjenester levert til utenlandske kunder. Fritaket er ikke lenger avhengig av at tjenesten er fullt ut til bruk i utlandet. Det er tilstrekkelig at tjenesten er levert til mottaker som er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet.

Digitale kunstverk

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse 12.2.2023 kommet til at omsetning av digitale kunstverk er unntatt fra merverdiavgift både i tilfeller hvor opphaveren overdrar selve opphavsretten til det digitale kunstverket og i tilfeller opphavsretten blir værende hos kunstneren.

Omtvistede tilvirkningskontrakter og justeringsreglene

Skattedirektoratet har 20.6.2023 uttalt seg om hvilken betydning de nye reglene for innberetning av merverdiavgift knyttet til omtvistede tilvirkningskontrakter får for bestemmelsen om justering.

Elektronisk signatur – justeringsavtaler

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse 27.7.2023 kommet til at avtaler som signeres gjennom avansert signatur oppfyller kravet til skriftlig signatur i merverdiavgiftsforskriften § 9-3-3 ved overføring av justeringsplikt.

Primærnæring med annen virksomhet

Skatteetaten har gitt en uttalelse 25.9.2023 som fører til at primærnæringsdrivende som har årlig skattleggingsperiode for sin primærnæring, og som etablerer ny annen virksomhet, i hovedsak fremdeles må levere to-månedlige terminer for den ordinære virksomhetens første registreringsår.

Tilbakegående avgiftsoppgjør ved uttreden av fellesregistrering

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 10.5.2023 kommet til at det er anledning til å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør etter uttreden av fellesregistrering så lenge det er snakk om ett og samme rettssubjekt og de øvrige vilkårene for å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør er oppfylt.

Borgarting lagmannsretts dom av 22.3.2023 (Coop Norge)

Selskapet ble nektet fradrag for merverdiavgift for noen rådgivningstjenester og utlegg pådratt i forbindelse med oppkjøpet av samtlige aksjer i ICA Norge AS. Lagmannsretten kom til at de omtvistede rådgivningskostnadene ved aksjekjøpet ikke hadde tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Coops avgiftspliktige virksomhet.

Borgarting lagmannsretts dom av 29.6.2023 (Pharma Production)

Skatteyter ble gitt anledning til å tilbakeføre merverdiavgift etter reglene om tap på krav. Retten var ikke enig med skatteetaten i at fordringene var konvertert til noe annet og dermed ikke var endelig konstatert tapt.

Høyesteretts dom av 19.12.2022 (Ramme Eiendom)

Høyesterett stadfestet at en aktivitet må ha evne til å gå med overskudd over tid for at aktiviteten skal anses som virksomhet etter skatteloven § 5-1 og gi rett til fradrag etter § 6-1. Tilsvarende må en aktivitet ha evne til å gå med overskudd for å anses som næringsvirksomhet og gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Kravet om overskuddsevne gjelder også for kapitalinntekter. Ved vurderingen av om det foreligger overskuddsevne må det tas hensyn til avkastning av innskutt egenkapital, og det må foretas avskrivninger. Mulig fremtidig verdistigning er ikke en faktor i overskuddsberegningen.

Register over reelle rettighetshavere

Registeret over reelle rettighetshavere var opprinnelig planlagt å åpne 2. januar 2023. På grunn av en EU-dom som setter begrensninger for allmenhetens innsyn i data har imidlertid Finansdepartementet utsatt innføringen til man har fått på plass de nødvendige avklaringene.

En reell rettighetshaver er en fysisk person som kontrollerer mer enn 25 prosent eller kan utnevne eller avsette minimum 50 prosent av medlemmene i styret.

Permanente regler om rekonstruksjon

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til permanente regler om rekonstruksjon i konkursloven. Hovedformålet med rekonstruksjonsloven er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter. Inntil nye permanente regler trer i kraft, er den midlertidige loven om rekonstruksjon som ble vedtatt under koronapandemien forlenget til 1. juli 2025.

Økte terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6

Med virkning fra 1. mai 2023 ble terskelverdiene for å velge bort revisjon av årsregnskapet økt til sju millioner kroner i samlede driftsinntekter og 27 millioner kroner i balansesum. For nystiftede selskaper er grensen 27 millioner kroner i aksjeinnskudd.

Fjerner krav om statsborgerskap i ledelser og styrer i selskaper

Etter aksjelovene kreves det at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer og medlemmene av bedriftsforsamlingen skal være bosatt i en EØS-stat, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland eller Konføderasjonen Sveits. Tidligere ble det stilt krav om at personer som er bosatt i en annen EØS-stat eller Storbritannia, også måtte være borger av en slik stat. Dette kravet ble opphevet fra 1. juli 2023.

Ny regnskapsførerlov

Ny lov trådte i kraft 1. januar 2023. I den nye loven stilles det blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten. Autoriserte regnskapsførere vil få tittelen «statsautorisert regnskapsfører». Det er samtidig fastsatt ny forskrift til loven.

Nye regler for innleie av arbeidskraft

Fra 1. april 2023 er det vedtatt innstramminger i reglene om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Det er fastsatt enkelte unntak, bl.a. for innleie av helse­personell, konsulenter og rådgivere med spesialkompetanse og innleie til arrangement.

Det er videre innført forbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Behov for midlertidig arbeidskraft kan etter dette som hovedregel bare lovlig dekkes opp ved direkte midlertidige ansettelser eller innleie fra annen produksjonsbedrift. Innleie fra bemanningsforetak kan fortsatt skje ved vikariater eller etter avtale med en stor fagforening (minst 10 000 medlemmer).

Loven skiller nå tydeligere mellom innleie og entreprise for å unngå at innleie feilaktig blir klassifisert som entreprise.

For innleieforhold fra bemanningsforetak som påbegynnes etter 1. april 2023 vil arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år (uavhengig av grunnlag) ha rett til fast ansettelse hos innleier.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har reist innvendinger mot de nye reglene som de mener strider mot EØS-retten. Regjeringen mener innstramningene ligger innenfor det handlingsrommet Norge har etter EØS-avtalen.

Innfører godkjenningsordning for bemanningsbransjen

Det innføres en godkjenningsordning for bemanningsbransjen fra 1. januar 2024, med en overgangsordning til 31. mars 2024. Den nye godkjenningsordningen skal bidra til å luke ut useriøse bemanningsforetak og gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft. Gjennom godkjenningsordningen vil Arbeidstilsynet kontrollere at bemanningsforetakene har grunnleggende arbeidsvilkår på plass, bl.a. skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring, og at de er registrert i nødvendige offentlige registre.

Rett til heltid

Fra og med 1. januar 2023 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som styrker retten til heltid for arbeidstakere. Hovedregelen om ansettelse på heltid er ikke et generelt forbud mot å ansette arbeidstaker på deltid, men det stilles nå krav til at behovet for deltid skal dokumenteres skriftlig og spørsmålet skal drøftes med de tillitsvalgte. Deltidsansatte får dessuten fortrinnsrett til utvidet stilling og til ekstravakter.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 2024

Arbeidsgiveransvaret ved nedbemanninger i konsern utvides. Det betyr bl.a. at selskap som inngår i et konsern, plikter å tilby ansatte annet passende arbeid, selv om den ansatte formelt er ansatt i annet selskap i konsernet.

Loven får dessuten en ny og mer omfattende definisjon av begrepet «arbeidstaker». Formålet er å gjøre det enklere å forstå hvem som skal anses som arbeidstaker ved at momentene som inngår i vurderingen nå tas inn i lovteksten.

Midlertidig ansatt arbeidstaker vil heretter ha rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Reglene om verneombud skjerpes ved at kravet til at det må være verneombud senkes fra ti til fem ansatte og kravet om arbeidsmiljøutvalg senkes fra 50 til 30 ansatte. Verneombudets mandat skal også gjelde alle innleide arbeidstakeres og selvstendige oppdragstakeres arbeidsmiljø.

Det blir presisert i loven at vernet mot trakassering også innebærer vern mot seksuell trakassering. Videre presiseres det i loven at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakerens psykososiale miljø.

Drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven utvides til å omfatte bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

Tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved offentlige anskaffelser

Regjeringen innfører strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygg- og anleggsnæringen. Målet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er derfor vedtatt endringer i anskaffelsesloven, anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og byggherreforskriften fra 1. januar 2024.

Krav til kjønnsbalanse i norske styrer

Det er allerede krav til kjønnssammensetningen i styrer for blant annet allmennaksjeselskaper (ASA). Regjeringen foreslår at også mellomstore og store aksjeselskaper (AS) og visse andre foretaksformer, bl.a. ansvarlige selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer og samvirkeforetak med mer enn 500 medlemmer, skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.

Forslaget går ut på at reglene innføres gradvis allerede fra 2024 og vil da omfatte om lag 8000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil gjelde om lag 20 000 selskaper. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Dom om lønnstyveri

Fra 2022 ble det innført egne bestemmelser i straffeloven om straff for såkalt lønnstyveri. Oslo tingrett har i en dom avsagt 21. september 2023 dømt en arbeidsgiver til 30 dagers betinget fengsel for å ha underbetalt en utenlandsk ansatt i en restaurant med totalt 243 600 kroner over en periode på to år. Dette er en bransje med allmenngjorte lønnssatser etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler med forskrifter.

Arbeidsgiver kan ikke gjøre trekk i arbeidstakernes tips.

Fra 1. januar 2019 trådte det i kraft endringer i skatte- og avgiftsreglene som innebar at arbeidsgiver bl.a. fikk plikt til å innrapportere tips på a-meldingen og dermed betale arbeidsgiveravgift. Hotellene valgte derfor å gjøre trekk i tipsen for å dekke blant annet arbeidsgiveravgift og utgifter til å administrere tipsordningen. Høyesterett har kommet til at hotellene ikke hadde rett til å gjøre dette.

Høyesterett tar utgangspunkt i at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en påskjønnelse og en betaling til arbeidstakerne. Arbeidstakerne har krav på å få utbetalt tipsen. Etter Høyesteretts syn gir ikke forarbeider eller andre rettskilder grunnlag for å slutte at arbeidsgiver kan gjøre fradrag i tipsen for å dekke inn egne kostnader.

Om arbeidsgiver kan gjøre fratrekk for feriepenger og pensjonsinnbetaling, var ikke oppe til behandling.

Krav om innmelding i OTP-ordning kan foreldes

En musiker hadde i lang tid vært engasjert av Tromsøysund sokn til å spille konserter i Ishavskatedralen i Tromsø. I lagmannsretten var det endelig avgjort at han hadde vært fast ansatt i soknet fra 2011.

For Høyesterett var spørsmålet om musikeren har krav på å bli etterinnmeldt i soknets tjenestepensjonsordning med virkning fra 2011. Tromsøysund sokn hevdet at kravet var foreldet etter foreldelsesloven, med den konsekvensen at etterinnmeldingen først skal skje med virkning fra 2018. Høyesterett ga soknet medhold. Kravet om etterinnmelding i pensjonsordningen må anses som en fordring på penger eller en annen ytelse som er gjenstand for fortløpende foreldelse. Det ble særlig lagt vekt på at den dominerende virkningen av etterinnmeldingen er at soknet blir forpliktet til å etterbetale pensjonspremier, som er en fordring på penger.

Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Dette er en liten repetisjon, for endringene i regnskapsloven som omtales her, gjaldt fra og med regnskapsåret 2022.

Endringene omfatter blant annet:

• Virkning av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil skal spesifiseres på egne linjer som særlige poster. Dette er bare aktuelt for selskaper som velger som regnskapsprinsipp å resultatføre slike effekter, i stedet for å føre resultateffekten pr. 1.1. i regnskapsåret mot egenkapitalen. Forskjellen fra tidligere er at denne resultateffekten ikke lenger vises som ekstraordinære poster.

• Det er tatt inn omtale av hvordan vesentlighetsprinsippet skal forstås ved utarbeidelse av et årsregnskap, jf. regnskapsloven § 1-10.

• Det er nå presisert at adgangen til å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på enkeltområder, medfører at regnskapsloven og NRS 8 ikke nødvendigvis har relevante notekrav for små foretak knyttet til det spesifikke området. I slike tilfeller kan det være påkrevd å se hen til regnskapslovens krav om å gi opplysninger som er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 7-1 annet ledd.

• Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillings­planene.

• Det presiseres nå at generelle salgs-, distribusjons- og administrasjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved egen tilvirkning.

• Det er tilføyd at balanseført egen og kjøpt utvikling og goodwill skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig.

• Det følger av regnskapsloven § 7-39 at avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år skal begrunnes. Det er tatt inn ny tekst som angir at en slik begrunnelse må ha et saklig innhold som faktisk begrunner levetiden. Formuleringer som at ledelsen vurderer levetiden å være lengre, vil ikke være tilstrekkelig.

• Omtalen av ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse er oppdatert med endringer i aksjeloven § 8-2 a. Det henvises nå til at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Videre henvises det til at kravet om at mellombalansen skal være revidert, ikke gjelder for selskaper som har registrert beslutning i Foretaksregisteret om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6.

• Det er tatt inn tydeligere veiledning om på hvilket tidspunkt virkningen av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap skal måles. For prinsippendringer er det tidspunktet for inngående balanse i endringsåret, eventuelt på tidspunkt for inngående balanse i fjoråret, dersom man velger å endre sammenligningstallene. Små foretak kan velge å resultatføre også korrigering av vesentlige feil i det første regnskapet som avlegges etter at feilen oppdages i stedet for mot egenkapitalen og med endring av sammenligningstallene. Korrigering måles på tidspunkt for inngående balanse i inneværende regnskapsår i det aktuelle regnskapet.

• Et nytt kapittel gir veiledning om kravet i regnskapsloven ny § 7-1 a om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Vanligvis presenteres resultatregnskapet først i årsregnskapet, og det er derfor naturlig å starte nummereringen av notene i resultatregnskapet. Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter. Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper (dersom disse presenteres samlet) og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen.

  

Endringer i NRS 16 Årsberetning

Regnskapsstandarden om årsberetning er oppdatert som følge av lovendringer som gjelder årsberetningen. Videre er omtalen av miljøinformasjon oppdatert for å fjerne utdatert tekst.

• Omtalen av lovgivningen er oppdatert. Det er et nytt krav for visse store foretak fra 2023 om opplysninger som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen.

• Omtalen av miljøinformasjon er endret for å fjerne utdatert tekst. Det er tatt inn en presisering knyttet til at store foretak kan gi opplysninger om arbeidsmiljø og påvirkning på det ytre miljø i redegjørelsen om samfunnsansvar i stedet for i årsberetningen. Begrepet «ytre miljø» brukes fortsatt i regnskapsloven § 3-3a og forurensningsloven, og er derfor beholdt i standarden selv om begrepet fremstår som utdatert.

• Omtalen av likestilling og diskriminering er utvidet med enkelte presiseringer. Det er tatt inn en henvisning til nærmere veiledning på nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no).

• Med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2021 eller senere er det krav til opplysninger i årsberetningen om hvorvidt det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner eller ikke, og i tilfelle om forsikringsdekningen. Dette er nå omtalt i standarden.

• Det er gjort enkelte presiseringer og klargjøringer i omtalen av ytelser og lån og sikkerhetsstillelser til ledende personer i store foretak.

• Redegjørelsen for arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og det skal henvises i årsberetningen til nettsiden hvor den er eller vil bli tilgjengelig. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres på virksomhetens nettsider innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Kravet til redegjørelse gjelder for større foretak, det vil si foretak som ikke er små etter regnskapsloven, og som tilbyr varer eller tjenester.