Utbytterammen

Hva som kan deles ut i utbytte, er nærmere regulert i aksjeloven § 8-1. Der heter det at det ikke kan deles ut mer i utbytte enn at selskapet etter utdelingen har tilbake netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet kapital (fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster). Ved beregningen av netto eiendeler tar man med alle eiendeler, også balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel.

Beregningen foretas på grunnlag av den sist godkjente balansen. Det betyr at balansen pr. 31. desember 2019 kan benyttes som grunnlag for utbytte helt frem til regnskapet for 2020 blir godkjent, dvs. på ordinær generalforsamling i 2021 (må avholdes innen 30. juni 2021). Pga. koronasituasjonen ble fristen for å avholde ordinær generalforsamling i 2020 (for 2019) utsatt med to måneder.

Det fremgår videre at ved beregningen av beløpet som kan deles ut som utbytte, skal det gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse som omfattes av §§ 8-7 til 8-10, dvs. lån til aksjonær, aksjonærens nærstående, styremedlemmer, daglig leder og andre nærstående til selskapet. Det skal bare gjøres fradrag for lån og sikkerhetsstillelser som foreligger på det tidspunkt utbyttet blir besluttet. Var det et aksjonærlån i selskapet i balansen pr. 31. desember, men dette lånet er tilbakebetalt før utbyttebeslutningen skjer, skal det ikke gjøres fradrag for lånet ved beregningen av maksimalt utbytte. Det skal heller ikke gjøres fradrag i utbytterammen for slike lån hvis lånet avvikles ved å bli avregnet i utbyttet.

Selskapets egne aksjer, dvs. aksjer som selskapet selv eier, går i utgangspunktet ikke til fradrag i utbytterammen. Det heter imidlertid i bestemmelsen at det skal gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har pant i, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag i utbytterammen for lånet fordi lånet omfattes av §§ 8-7 til 8-10. Med andre ord skal det gjøres fradrag i utbytterammen for lån til en person som ikke omfattes av aksjeloven § 8-7 dersom en aksjonær har stilt aksjer i selskapet som sikkerhet. Et eksempel kan være dersom en venn av aksjonæren har tatt opp et lån i selskapet og aksjonæren har stilt sine aksjer som sikkerhet for lånet.

Det skal videre gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som ifølge aksjeloven skal ligge innenfor utbytterammen. Dette gjelder en rekke disposisjoner, bl.a.:

• Erverv av egne aksjer, aksjeloven § 9-3

• Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjeeiere mv., aksjeloven §§ 8-7 til 8-9. Lån som er tilbakebetalt før utbyttebeslutningen går ikke til fradrag.

• Konsernbidrag, aksjeloven § 8-5

• Gaver, aksjeloven § 8-6

• Finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, aksjeloven § 8-10

• Fondsemisjon, aksjeloven § 10-20

• Kapitalnedsettelse med utbetaling utover selve nedsettelsesbeløpet, aksjeloven § 12-2

Eksempel på beregning av maksimalt utbytte:

Avvikles lån til aksjeeier ved at lånet avregnes mot utbyttet, kan det deles ut ytterligere kr 200 000.

Forsvarlig egenkapital og likviditet

At utbytterammen etter en rent teknisk beregning viser at det kan deles ut kr 300 000, betyr ikke at beløpet kan deles ut uten nærmere vurdering. Det fremgår av aksjeloven § 8-1 fjerde ledd at selskapet bare kan dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4. Vi kommer tilbake til de plikter styret har for å vurdere om selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet nedenfor.

Generalforsamlingsbeslutning

Det er generalforsamlingen som treffer beslutning om utdeling av utbytte etter forslag fra styret. Dette kan skje både på ordinær og ekstraordinær generalforsamling. Det kan ikke deles ut mer enn det styret har foreslått eller godtar. I denne bestemmelsen ligger et betydelig ansvar på styret for at det ikke utdeles utbytte utover det som er forsvarlig for selskapet og selskapets kreditorer.

Styrefullmakt

I en del tilfeller kan det være hensiktsmessig at generalforsamlingen utsetter utbyttebeslutningen, f.eks. hvis man vil se an hvordan selskapets økonomi og likviditet utvikler seg. I slike tilfeller kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta senere utbytteutdelinger på grunnlag av det sist godkjente regnskapet. Det heter i aksjeloven § 8-2 annet ledd at etter at årsregnskapet for siste regnskapsår er godkjent, kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling og den må være registrert i Foretaksregisteret før styret kan gjøre bruk av fullmakten.

Utbytte på grunnlag av mellombalanse

Det er adgang til å utdele utbytte på grunnlag av en mellombalanse der man får ta hensyn til inntekter etter siste årsregnskap. Dette kan være praktisk f.eks. hvis selskapet får en stor salgsgevinst i januar. I slike tilfeller vil koblingen til årsregnskapet innebære at gevinsten først vil inngå i utbyttegrunnlaget etter at årsregnskapet for salgsåret er avlagt og godkjent av generalforsamlingen, opptil nesten et og et halvt år etter at gevinsten oppsto.

For å hindre denne typen innlåsningseffekter, er det adgang til å utdele «ekstraordinært utbytte» på grunnlag av en mellombalanse. Balansen må være utarbeidet etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Beslutningen om ekstraordinært utbytte treffes av generalforsamlingen. Det er ikke adgang til å gi styret fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse.

Til og med 2020 måtte mellombalansen være revidert. Med virkning fra 1. januar 2021 endres reglene ved at kravet til revisjon av mellombalanse ikke gjelder for selskaper som har valgt bort revisjon av årsregnskapet. Dessuten må mellombalansen sendes inn til Regnskapsregisteret. Utdeling kan først skje når mellombalansen er registrert og kunngjort. Dette gjelder også for revisjonspliktige selskaper.

Forsvarlig egenkapital

Det er selskapets reelle egenkapital som skal oppfylle kravet til forsvarlig egenkapital. Ved vurderingen av om egenkapitalen er forsvarlig, er det derfor anledning til å ta i betraktning eiendeler som ikke er balanseført og merverdier i balanseførte eiendeler. Tilsvarende må det tas hensyn til forpliktelser utenom balansen.

Forsvarlig likviditet

Flere av forholdene nevnt ovenfor er også relevante for vurderingen av forsvarlig likviditet. At selskapets har en forsvarlig likviditet er en viktig side ved vurderingen av om egenkapitalen er forsvarlig.

Presiseringen i loven av at selskapet, både løpende og etter utdelinger, skal ha en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, understreker styrets ansvar for å ha oversikt over og ta selvstendig hensyn til likviditetsbehovet fremover.

Skattemessig behandling av utbytte

Utbytte er ikke fradragsberettiget for selskapet, men beskattes som alminnelig inntekt for personlige aksjonærer. Se nærmere om den skattemessige behandlingen av utbytte, herunder fritaksmetoden for utbytte som mottas av selskapsaksjonærer, i kapittel 4.

Skattesatsen for mottatt utbytte er 31,68 % i 2020 og 2021. Rent teknisk skal det skje ved at mottatt utbytte multipliseres med en faktor på 1,44 som beskattes med skattesatsen for alminnelig inntekt som er 22 prosent.

Når skal lovligheten vurderes?

Om kreditten eller sikkerhetsstillelsen er lovlig eller ikke, skal vurderes på det tidspunkt kreditten eller sikkerheten blir gitt. Dette gjelder også i de tilfeller aksjonæren senere selger seg ut slik at aksjonæren ikke lenger omfattes av personkretsen i § 8-7. At selskapet senere får utbyttegrunnlag pga. høy inntjening, har ingen betydning. Tilsvarende gjelder dersom selskapet senere taper penger eller sikkerheten taper verdi. Disposisjonen er likevel lovlig dersom det var lovlig da lånet eller sikkerheten ble gitt.

En annen sak er at dersom sikkerheten senere taper verdi, kan det være naturlig for selskapet å betinge seg tilleggssikkerhet e.l. i samsvar med alminnelige normer for forsvarlig kapitalforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 36 (1993–94) s. 65. Overtredelse av slike normer kan bli sanksjonert med erstatningsansvar etter § 17-1.

Sikkerhetsstillelse

Sikkerheten selskapet mottar, skal være «betryggende». Lånet bør være sikret ved realsikkerhet (pant e.l.). Om kausjoner fra tredjeparter kan godtas, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. At låntakeren er søkegod og utvilsomt er i stand til å betale, er uten betydning.

Unntak

Det er unntak fra de strenge reglene om lån til aksjonær mv. i følgende tilfeller:

• kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler

• kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern,

• kreditt eller sikkerhet til en juridisk person som eier mer enn halvparten av aksjene i selskapet eller til datterselskap av en slik juridisk person. Det forutsettes at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser og at den juridiske personen ikke er stat, kommune eller fylkeskommune

• kreditt eller sikkerhetsstillelse til aksjonær som ikke eier mer enn 5 prosent og er ansatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern. Det er flere vilkår knyttet til dette unntaket, se aksjeloven § 8-8. Tilsvarende unntak gjelder for lån til ansattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen, jf. aksjeloven § 8-9.

Finansiell bistand til kjøp av aksjer i selskapet

På visse vilkår kan selskaper yte lån eller annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet eller i selskapets morselskap. De nærmere vilkår følger av aksjeloven § 8-10. Bl.a. gjelder følgende:

• bistanden må ligge innenfor utbytterammen

• bistanden må følge vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper

• styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering, utarbeide en redegjørelse for bistanden og avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden.

• Styrets redegjørelse og erklæring skal sendes Foretaksregisteret før generalforsamlingen vedtar bistanden.

• bistanden må godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.

Det var tidligere krav om at det måtte stilles betryggende sikkerhet ved slik bistand. Dette er tatt ut av lovteksten fra 2020, men det er fortsatt krav om at bistanden må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Om dette innebærer krav til sikkerhet må vurderes konkret.

Med virkning fra 1. januar 2020 er det innført et unntak fra kravet om fri egenkapital (innenfor utbytterammen) i tilfeller der erverver av aksjene inngår i eller danner et konsern med selskapet. Samtidig ble unntaket for eiendomsselskapers adgang til å stille eiendommen som pant (fastsatt i forskrift) opphevet da reglene ble ansett som overflødig. Det er imidlertid fortsatt egne regler for finansiell bistand i forbindelse med at ansatte erverver aksjer i selskapet.

Det er generalforsamlingen som treffer beslutning om utdeling av utbytte etter forslag fra styret.

Skattemessige forhold

Kreditt og sikkerhetsstillelse fra selskap til personlig aksjonær regnes som utbytte for aksjonæren. Skatteplikten gjelder også lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærens nærstående, dvs. til aksjonærens ektefelle eller til en person som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. At lån skal regnes som utbytte for aksjonæren innebærer at aksjonæren har rett til skjermingsfradrag når man skal beregne skattepliktig beløp.

Regelen gjelder ikke for lån til selskaper. Dette gjelder selv om lånet er gitt til et selskap der aksjonæren har aksjemajoriteten.

Økning av saldoen på et eksisterende lån vil også medføre beskatning. Dette vil typisk gjelde for rammelån og mellomregningskontoer. Det samme gjelder videreføring eller forlengelse av et lån som er forfalt.

Den nye regelen er utelukkende en skatteregel som sier at låneopptak skal behandles som utbytte. Mellom selskapet og aksjonæren er lånet fortsatt et lån som skal tilbakebetales. For å unngå dobbeltbeskatning skal tilbakebetaling av lån som er beskattet som utbytte, regnes som innskudd i selskapet som legges til aksjonærens inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og skattemessig innbetalt kapital på aksjene. Unntak gjelder hvis et slikt lån som er utbyttebeskattet tilbakebetales ved å avregnes direkte mot et vedtatt utbytte. Da slipper aksjonæren å bli beskattet for utbytteutdelingen.

De samme reglene gjelder for lån fra selskap med deltakerfastsetting (ANS, DA, KS) til deltaker.

Det er enkelte unntak fra regelen om beskatning av aksjonærlån som utbytte:

• Lån fra banker og andre finansforetak unntas fra utbyttebeskatning selv om låntaker har en aksjepost i banken.

• Kreditt under 100 000 kroner dersom kreditten innfris innen 60 dager.

• Kundefordringer som er ledd i selskapets ordinære virksomhet dersom fordringen innfris innen 30 dager.

• Lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker dersom arbeidstaker ikke eier mer enn fem prosent av aksjene eller selskapsandelene i arbeidsgiverselskapet eller andre selskap i samme konsern. Aksjer eid av aksjonærens nærstående teller med ved beregningen av om eierandelen overstiger fem prosent.

Renter

Etter at det er innført skatteplikt på aksjonærlån vil det ikke lenger være noe skattemessig krav om å beregne rente på aksjonærlån. Dette er imidlertid ikke helt uproblematisk i forhold til aksjelovens regler. Etter aksjeloven er det i utgangspunktet plikt til å beregne renter, selv om skattereglene ikke er til hinder for rentefrihet.

For lån som ble tatt opp før det ble innført skatteplikt, må det fortsatt beregnes markedsmessige renter. Det er ikke adgang til å benytte normrenten for lån i arbeidsforhold dersom denne er lavere enn markedsrenten.

Aksjeloven § 3-8

Avtaler mellom et selskap og dets aksjeeier, en aksjeei- ers morselskap, et styremedlem eller daglig leder skal følge reglene i aksjeloven § 3-8 dersom avtalen har en verdi som overstiger 2,5 % av selskapets balansesum. Det samme gjelder hvis avtalen inngås med noen av disses nærstående eller med noen som handler etter avtale med en av disse.

Reglene er endret på vesentlige punkter fra og med 2020.

Slike avtaler skal godkjennes av styret. Styret plikter å utarbeide en redegjørelse for avtalen som må godkjennes av revisor. Dette gjelder også for selskaper som har valgt bort revisjon av årsregnskapet. I tillegg må styret avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse og at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt

Redegjørelsen og erklæringen skal sendes samtlige aksjeeiere og til Foretaksregisteret.

Unntak

Det er flere unntak fra plikten til å følge reglene i aksjeloven § 3-8:

• avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper,

• avtale der selskapets ytelse utgjør mindre enn 100 000 kroner,

• avtale som følger reglene om tingsinnskudd jf. § 2-4, jf. § 2-6, og § 10-2,

• avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10 (styrehonorar),

• avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering.

• avtale om lån eller sikkerhet til fordel for morselskap eller annen juridisk person som eier samtlige aksjer i selskapet

• avtale inngått i samsvar med reglene i § 8-10 (finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet)

• avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.

Det unntaket som volder mest tvil i praksis er om avtalen omfattes av unntaket for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet. Eksempler på slike avtaler kan være:

• Husleieavtale, forutsatt at lokalene brukes i ordinær virksomhet. (Feriehus i Syden kan neppe anses som en del av virksomheten.)

• Regnskapsførertjenester.

• Kjøp av virksomhetens bil til/fra aksjonæren.

Avtalen må uansett være inngått på vanlige forretningsmessige vilkår, dvs. til markedsmessig pris. Dette må kunne dokumenteres.

En avtale som ikke er relatert til den ordinære driften i selskapet, kan neppe ansees å være en del av unntaket.

Leie av kontor i aksjonærens bolig

En rekke skattesaker gjelder tilfeller der aksjeselskapet leier kontor i aksjonærens bolig. Dette kan være gunstig for aksjonæren dersom man leier ut mindre enn halvparten av boligen. Utleieinntekten vil da være skattefri. Er leien høyere enn reell markedsleie, blir det overskytende beskattet som lønn eller utbytte. Vanlige konflikter mellom skattyter og skattekontor ved slike leieforhold er om det er leid ut et «reelt» kontor til selskapet eller om det bare dreier seg om godtgjørelse til aksjonæren for at denne har innredet et hjemmekontor. Godtgjørelse for hjemmekontor kan normalt bare beregnes skattefritt med inntil kr 1850 (2019-sats) pr. år. Dette er aktuelt hvis selskapet allerede har et forretningskontor et annet sted.

Godkjennes kontoret som leie av et reelt kontor, dreier konfliktene seg oftest om leieprisen. Skattemyndighetene vil hevde at man ikke kan beregne høyere leie enn vanlig kvadratmeterpris for leie av forretningslokaler i distriktet. Dette gjelder selv om aksjonæren kunne leid ut det samme lokalet til høyere pris hvis han hadde leid det ut som bolig/hybelleilighet.

Bolig, fritidsbolig, ridehest og båt i eget aksjeselskap

De senere år har skattemyndighetene hatt et særskilt fokus på tilfeller der selskapet kjøper typiske private eiendeler i aksjeselskapet og denne i det alt vesentlige brukes av aksjonæren. I slike tilfeller er det ikke selskapets, men aksjonærens private behov som har vært motivet for anskaffelsen.

Det finnes en rekke dommer der skattemyndighetene har fått medhold i en beskatning der selskapet er blitt uttaksbeskattet for et beløp som tilsvarer en normal avkastning på den investerte egenkapitalen pluss de faktiske renteutgiftene på eventuelt lån som er tatt opp til anskaffelsen. I tillegg kommer driftsutgifter knyttet til eiendelen. Eventuell egenleie har kommet til fradrag. I sum kan dette bli meget store beløp.

I tillegg har aksjonæren blitt utbyttebeskattet for det samme beløpet som selskapet er uttaksbeskattet for.

Det er derfor grunn til å advare mot å investere i slike private eiendeler gjennom eget aksjeselskap. I tillegg til at man risikerer svært høy beskatning både privat og i selskapet, mister man retten til å selge egen bolig eller fritidseiendom skattefritt etter henholdsvis ett eller fem års bo- eller brukstid. Det er bare privatpersoner som kan oppnå skattefrihet etter disse bestemmelsene. Aksjeselskaper vil uansett bli skattlagt for en eventuell gevinst.

Vederlagsfrie overføringer til eget selskap

Det er i og for seg ikke noe i veien for å overføre eiendeler vederlagsfritt til sitt eget selskap. Så lenge overføringen er vederlagsfri, trenger man ikke å behandle slike avtaler etter reglene i aksjeloven § 3-8.

Skattemessig vil imidlertid en slik overføring bli behandlet som en skattepliktig transaksjon dersom vilkårene for skatteplikt ville vært oppfylt ved et vanlig salg. Hjemmelen for slik beskatning er skatteloven § 13-1, skattereglene om interessefellesskap. Dette innebærer at dersom man overfører f.eks. en aksjepost vederlagsfritt til eget selskap, blir det beregnet en skattepliktig gevinst på overføringen selv om aksjonæren ikke har mottatt noe vederlag. Overfører aksjonæren derimot en privatbil til selskapet, vil det ikke bli beregnet noen skattepliktig inntekt for aksjonæren fordi et eventuelt salg av privatbilen ikke hadde vært skattepliktig.

Vi anbefaler ikke å overføre eiendeler til selskapet vederlagsfritt, heller ikke eiendeler som det ikke blir beregnet skattepliktig gevinst på ved vederlagsfri overføring. Dette fordi man i slike tilfeller overfører verdier til selskapet uten at man får anledning til å skrive opp inngangsverdien på aksjene tilsvarende. Overfører man privatbilen til selskapet, blir man riktignok ikke beskattet for overføringen, men selger man aksjene umiddelbart etterpå, vil man normalt få tilsvarende mer for aksjene. Dermed er den skattefrie overføringen av privatbilen i realiteten omgjort til et skattepliktig aksjesalg.

Hadde man derimot overført eiendelen ved å gjennomføre en formell kapitalforhøyelse, ville man fått et beløp tilsvarende verdien av innskuddet som inngangsverdi på aksjene. Riktignok er reglene for kapitalforhøyelse med tingsinnskudd omstendelige og formelle, med bl.a. krav til redegjørelse og revisorbekreftelse av innskuddet, men det vil altså gi skatteposisjon i form av inngangsverdi på aksjene man mottar ved kapitalforhøyelsen.

Ikke invester i private eiendeler gjennom eget aksjeselskap.