Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skattemessig behandling

Utsatt skatt, utsatt skattefordel

Resultatregnskapet:

20.

Skattekostnad på ordinært resultat

23.

Skattekostnad på ekstraordinære poster

Balansen:

A.

Anleggsmidler

I.

Immaterielle eiendeler

3.

Utsatt skattefordel

D.

Gjeld

I.

Avsetning for forpliktelser

2.

Utsatt skatt

Lovhenvisning:

Noteopplysninger:

Regnskapsloven §§ 7-23 og 7-35

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS(F)

Resultatskatt

Regnskap

Alle regnskapspliktige som er egne skattesubjekter, skal regnskapsføre utsatt skatt. Utsatt skatt i balansen er basert på utligningsmetoden. Metoden innebærer å utligne skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring mot skatteøkende midlertidige forskjeller og beregne skattevirkningen på nettogrunnlaget. NRS(F) Resultatskatt stiller opp enkelte begrensninger i mulighetene til å foreta utligning som går på at de midlertidige forskjellene reverseres i ulike perioder. Netto utsatt ­skattefordel kan oppføres i balansen. For å kunne føre opp utsatt skattefordel i balansen, må det sannsynliggjøres at virksomheten kan benytte fordelen f.eks. ved fremtidig skattepliktig inntekt eller en realistisk skattetilpasning, f.eks. gjennom konsernbidrag. Små foretak kan unnlate å balanseføre utsatt skattefordel.

Beregning og føring av utsatt skatt medfører at skatt periodiseres i overensstemmelse med sammenstillingsprinsippet, dvs. at skatt føres i resultatregnskapet i samme periode som tilhørende inntekt regnskapsføres.

De forskjellene som er mellom regnskapsmessig årsresultat og skattepliktig nettoinntekt, kan deles i permanente forskjeller (ikke fradragsberettigede kostnader, f.eks. representasjon) og midlertidige forskjeller (skatteøkende og skattereduserende) som er inntekter og kostnader som regnskapsmessig og skattemessig periodiseres ulikt (f.eks. ordinære avskrivninger vs. saldoavskrivninger).

En skatteøkende midlertidig forskjell vil øke det fremtidige skattemessige resultatet sammenlignet med tilsvarende regnskapsmessig resultat på det tidspunkt forskjellen reverserer. Dette er midlertidige forskjeller hvor regnskapsmessig verdi av eiendeler er høyere enn skattemessig verdi, eller hvor regnskapsmessig verdi av gjelden er lavere enn den skattemessige. Forskjellene representerer mulige fremtidige skattepliktige inntekter. Som eksempel kan nevnes avskrivninger på driftsmidler hvor den regnskapsmessig nedskrevne verdi kan være høyere enn den skattemessige saldo og hvor en skattepliktig gevinst fremkommer ved salg.

Skattereduserende midlertidig forskjell, og underskudd til fremføring representerer mulige fremtidige skattebesparelser ved at skattemessig resultat kan bli redusert sammenlignet med tilsvarende regnskapsmessige resultat. Dette er midlertidige forskjeller hvor regnskapsmessig verdi av eiendelen er lavere enn skattemessig verdi, eller hvor regnskapsmessig verdi av gjelden er høyere enn den skattemessige. Som eksempel kan nevnes regnskapsmessig nedskrivning for ukurans i varelager. Skattemessig er nedskrivning for ukurans ikke en fradragsberettiget kostnad.

Permanente forskjeller skyldes ulik definisjon skattemessig og regnskapsmessig av inntekter og kostnader, f.eks. ikke fradragsberettiget representasjon og gaver. Friinntekt i grunnrentebeskatningen for kraftforetak skal regnes som en permanent forskjell.

Utsatt skattefordel/utsatt skatt

Utsatt skattefordel/skatt beregnes normalt med 22 % av netto midlertidige forskjeller etter utligning av skatteøkende og skadereduserende midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd.

Resultatregnskapet

Skatter i resultatregnskapet består av betalbare skatter og årets endring i utsatt skattefordel/utsatt skatt.

Etter NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. skal ingen poster lenger føres som ekstraordinære. Særlige poster som er av stor betydning for vurdering av foretakets inntjening, kan imidlertid presenteres på egen linje som en driftskostnad. Skatt i resultatregnskapet vil da presenteres som ett beløp.

Etter NRS 8 skal virkning av prinsippendring og korrigering av vesentlige feil klassifiseres som ekstraordinær post. Skattekostnad knyttet til ordinære poster og skattekostnad knyttet til ekstraordinære poster skal vises hver for seg.

Det skal opplyses i noter om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

Små foretak har ikke krav om å vise beregning av skattekostnad, utsatt skatt eller utsatt skattefordel, men bør spesifisere beløpene. Etter regnskapsloven § 7-35 skal små foretak gi opplysninger om valg av prinsipp for balanse­føring av utsatt skattefordel. Dersom små foretak har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel, bør det gis informasjon om dette.

Fravik av fastsetting

Et fravik foreligger når skattemyndighetene ved fastsettingen fraviker et selskaps skattemelding. Høyesterett avsa 19. desember 2013 dom i en skattesak, som gir veiledning til regnskapsføringen av fravik.

Førstvoterende konkluderer i dommen med at det er «... nærliggende å foretrekke ligningsvedtaket som uttrykk for hva som presumtivt vil være «beste estimat», og bare godta at ligningen fravikes i årsregnskapet så langt selskapet viser til feil som på et etablert faglig grunnlag klart tilsier at ligningen må endres.»

Dommen medfører at ligningsvedtak som hovedregel må anses som et uttrykk for «beste estimat». Dette gjelder selv om skattyter er uenig og tar saken videre til klageinstans og domstolene. 

Unntaksvis vil unnlatt kostnadsføring kunne forsvares, men det er en høy terskel for ikke å kostnadsføre bestridte ligningsvedtak. Tilsvarende regler gjelder for små foretak.

Forutsetningen i dommen er at det foreligger et ligningsvedtak. I en tidligere fase (forespørsel fra ligningsmyndighetene om ytterligere informasjon, pågående bokettersyn etc.), før ligningsvedtaket er fattet, antas det at spørsmålet om det foreligger sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør skal gjøres gjenstand for en konkret vurdering.

Ved omtvistede ligningsvedtak som er brakt videre og blitt gjenstand for vedtak i klageinstans og eventuelt domstolene, skal en som hovedregel legge avgjørelsen i den til enhver tid siste instans til grunn som uttrykk for «beste estimat». Dette gjelder altså selv om en dom er påanket.

Skatt

Skattekostnaden i regnskapet er ikke en skattemessig fradragsberettiget kostnad. Ikke-utlignet skatt er ikke gjeld i skattelovens forstand. Utsatt skatt/skattefordel er ikke skattemessig gjeld/formue.