Begrenset regnskapsplikt

Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper hvor ingen av eierne er juridiske personer med begrenset ansvar, kan med enkelte unntak velge å bruke reglene om begrenset regnskapsplikt. Det er i tillegg et vilkår at foretakene er under grensene for små foretak i regnskapsloven. Kort fortalt innebærer reglene at årsregnskapet kan settes opp utelukkende basert på informasjon som gis i næringsoppgave 5. Reglene om begrenset regnskapsplikt er aktuelle for et fåtall selskaper, og omtales ikke nærmere her. Se regnskapsstandarden NRS 21 God regnskapsskikk for regnskapspliktige med begrenset regnskapsplikt for nærmere veiledning.

Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, noteopplysninger og kontantstrømoppstilling. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. Morselskap i konsern må i tillegg utarbeide et konsernregnskap. Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling og er unntatt fra konsernregnskapsplikten. Oppstillingsplanen for resultatregnskap og balanse er gjengitt bakerst i dette kapitlet. Ideelle organisasjoner kan sette opp resultatregnskapet etter aktivitet, jf. NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Notekravene er omtalt under de enkelte punktene i kapittel 4.

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av virksomhetens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Dersom det er nødvendig å fravike de grunnleggende regnskapsprinsippene, vurderingsreglene, oppstillingsplanene eller notekravene for å gi et rettvisende bilde, skal dette gjøres. Fravik krever noteopplysninger. Det antas at det bare i unntakstilfeller er nødvendig å fravike regnskapslovens krav for å gi et rettvisende bilde. Små foretak vil i sitt årsregnskap gi et rettvisende bilde selv om unntaks­reglene for små foretak benyttes.

Konsernregnskap

NRS 17Virksomhetskjøp og konsernregnskap omhandler prinsippene for utarbeidelse av konsernregnskap. I tillegg omhandler standarden morselskapets regnskapsføring i selskapsregnskapet av investering i datterselskap.

Formålet med konsernregnskapet er å vise alle selskapene i konsernet som en enhet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet skal alt kjøp/salg og mellomværender mellom konsernselskapene elimineres.

For konsernet har det ikke funnet sted noe salg før eiendelen er solgt til utenforstående. Det er først på dette tidspunktet at salget har medført en transaksjon for konsernet og at en eventuell gevinst kan rapporteres. For varer som ikke er solgt videre fra det kjøpende selskapet og ut av selskapet på balansedagen, må det foretas eliminering av eventuelle interne gevinster. Det er kun fortjenesten i det selgende foretaket som skal elimineres. Ordinære kostnader som påløper i forbindelse med overføringen fra det ene foretaket til det andre, skal legges til varens anskaffelseskost. Slike kostnader kan for eksempel være frakt og toll. Ved salg av driftsmidler må interngevinst elimineres slik at kostpris og avskrivning i konsernregnskapet blir det samme som om driftsmidlet ikke var solgt.

Interne fordringer og gjeld mellom foretak i samme konsern er svært vanlig. Et slikt mellomværende kan ha oppstått på grunnlag av en ordinær forretningstransaksjon, lån som ytes for å finansiere virksomheten i ett av konsernselskapene eller fordring i forbindelse med konsernbidrag som ikke er oppgjort på balansedagen. Alle slike mellomværender skal elimineres i konsernregnskapet.

Kontantstrømoppstilling

NRS(F) Kontantstrømoppstilling omhandler utarbeidelse og presentasjon av kontantstrømoppstillingen. Den skal vise foretakets faktiske inn- og utbetalinger i perioden. Transaksjoner som ikke medfører kontantstrøm, tas ikke med i kontantstrømoppstillingen.

Kontantstrømmene anbefales fordelt på følgende hovedaktiviteter:

• Operasjonelle aktiviteter

• Investeringsaktiviteter

• Finansieringsaktiviteter

Terminologi og klassifikasjon i oppstillingen bør være i samsvar med resultatregnskapet og balansen.

Det er to hovedmodeller for presentasjon av operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen, den direkte og den indirekte modellen. Modellene er likestilte, men standarden anbefaler den direkte modellen.

Kontanter er kasse-, bank- og andre likvidbeholdninger inklusive kontanter i utenlandsk valuta og kontoer med restriksjoner som skattetrekks- og klientkonto. Kortsiktige plasseringer med forfall innen tre måneder fra anskaffelsestidspunkt klassifiseres som «kontant-ekvivalenter».

Standarden legger til grunn at renter og mottatt utbytte klassifiseres som operasjonelle aktiviteter. Konsernbidrag og betalt utbytte klassifiseres som finansieringsaktiviteter.

Periodens betalte formues- og inntektsskatt presenteres som operasjonell aktivitet. Betalt merverdiavgift og andre offentlige avgifter vises også som operasjonell aktivitet. Ved bruk av den direkte modellen bør innbetalinger fra kunder og utbetalinger til leverandører oppføres inklusive merverdiavgift. Ved den indirekte modellen vil virkningen av slike kontantstrømmer presenteres som beholdningsendringer tilknyttet operasjonelle aktiviteter.

Kjøp og salg av aksjer og andeler for kortsiktig handelsformål faller inn under den operasjonelle aktivitet, ellers klassifiseres kjøp og salg som investeringsaktivitet.

Ved investeringer som føres etter kostmetoden eller egenkapitalmetoden, skal kontantbetalingen ved kjøp eller salg føres opp. Ved kjøp og salg av datterselskaper skal netto kontantbetaling presenteres, dvs. betalingen for aksjene/andelene fratrukket kontantene i kjøps-/salgsobjektet.

Utbetalinger til pensjonsinnretninger og kontante pensjonsutbetalinger direkte fra foretaket klassifiseres som operasjonelle aktiviteter.

Omregningsdifferanser på kontanter i utenlandsk ­valuta medfører at periodens kontantstrøm ikke ­tilsvarer endringen i kontanter i perioden. Omregningsdifferansen representerer ikke en kontantstrøm og tas inn som en avstemmingspost.

For dem som anvender den indirekte modellen, må det informeres om vesentlige avstemmingsposter som ikke fremgår av endring i balanseverdier eller i noter.

Foretak som ikke er børsnotert, kan begrense tilleggsopplysningene til beskrivelse av klassifisering av kontanter og kontantekvivalenter, og kvantifisering av ubenyttet del av kassekreditt eller andre trekkrettigheter, samt omtale av eventuelle restriksjoner på bruken.

Presentasjonsvaluta og språk

Regnskapsvalutaen for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Det er denne valutaen foretaket skal måle årsregnskapet i. Det vil si at regnskapsvalutaen skal benyttes ved vurderingen av de enkelte regnskapspostene. For å kunne bruke funksjonell valuta som regnskapsvaluta er det en forutsetning at bokføringen har skjedd i den funksjonelle valutaen.

Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller foretakets regnskapsvaluta. Dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, skal det i en note til regnskapet opplyses om regnskapsvalutaen og omregningskurser. I et selskapsregnskap presentert i annen valuta enn norske kroner skal det opplyses om tilsvarende omregningskurser til norske kroner. Hensikten med kravet er å legge til rette for enkel omregning til norske kroner for kontrollmyndigheter, statistikkmyndigheter og andre brukere.

Årsberetning

Regnskapspliktige som ikke er små foretak, skal utarbeide årsberetning.

Regnskapsloven definerer årsberetningen som en selvstendig informasjonskilde sidestilt med årsregnskapet. En av konsekvensene av at årsregnskap og årsberetning utgjør separate dokumenter, er at reglene om årsberetning ikke alene kan oppfylles ved å gi informasjon i regnskapet og omvendt. Årsberetningen skal utfylle og supplere årsregnskapet. Det er et krav at informasjonen som gis i årsregnskap og årsberetning, skal være konsistent.

Årsberetningen skal inneholde følgende opplysninger:

1. Arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, herunder opplysning om eventuelle filialer.

2. En rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dens stilling.

   I den rettvisende oversikten over utvikling og resultat skal det gis en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Analysen skal inneholde både finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling. Analysen skal, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

3. En redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den fremtidige utviklingen. Dersom det i forrige årsberetning eller årsregnskap ble angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal det opplyses om årets resultat er i samsvar med disse forventningene. Eventuelle avvik skal begrunnes.

4. Opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

5. Opplysninger om forsknings- og utviklings­aktiviteter.

6. Bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift-forutsetningen som dekker tre ulike situasjoner:

   • Utvilsom fortsatt drift – i en slik situasjon vil det være tilstrekkelig at årsberetningen inneholder en bekreftelse på at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet.

   • Usikker fortsatt drift – plikten til å redegjøre for usikkerhet utløses når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets videre drift i fare. Vurderingshorisonten vil normalt være frem til neste balansedag.

   • Handleplikt i aksjeselskaper – dersom handleplikten etter aksjelovene § 3-5 har inntrådt, skal det opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt drift, eventuelt å oppløse selskapet.

   • Avvikling – i NRS 16 Årsberetning legges samme bruk av fortsatt drift-forutsetningen til grunn som i internasjonale standarder. Det vil si at fortsatt drift legges til grunn med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle virksomheten eller at det ikke finnes andre realistiske alternativer. Utarbeides avviklingsregnskap, må det opplyses hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet, dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

7. Opplysninger om arbeidsmiljø – tiltak, sykefravær, skader, ulykker. Opplysninger om sykefravær gjelder bare dersom det er sysselsatt minst fem årsverk i regnskapsåret.

8. Opplysninger om likestilling – en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, samt redegjørelse for tiltak som er iverksatt eller som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling.

9. En redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Dette gjelder foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, samt foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 20 ansatte dersom en av arbeidslivets parter krever det.

10. Opplysninger om ytre miljø – innsatsfaktorer og produkter som kan påvirke miljøet.

11. Resultatdisponering – styrets forslag til disponering av overskudd/dekning av underskudd skal tas inn. Dette kan i stedet fremgå av årsregnskapet. I forbindelse med resultatdisponeringen bør styret begrunne forslaget i forhold til inntjeningsmål, utbyttepolitikk og mål for kapitalstruktur.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.

Fra og med regnskapsår avsluttet i 2021 skal det gis opplysninger i årsberetningen om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen.

Underskrift

Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av hele styret og daglig leder.^{*For regnskapspliktige uten styre eller daglig leder, skal deltagerne eller medlemmene underskrive.} Underskriftskravet kan oppfylles ved elektronisk signatur. Det legges til grunn at sikkerhetsnivået ved bruk elektroniske signaturer bestemmes av det enkelte selskap. Det er de som fyller vervene/stillingene på det tidspunkt årsregnskapet og årsberetningen fastsettes, som skal underskrive. Har en som skal underskrive, innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

Årsregnskapet og årsberetningen dateres på dato for styremøte hvor årsregnskapet behandles.

Generalforsamling

Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning behandles på generalforsamlingen. Regnskapet skal være avlagt senest seks måneder etter regnskapsårets utløp, det vil for de fleste si innen 30. juni. Regnskapet må dermed være behandlet av generalforsamlingen innen dette tidspunktet.

Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Generalforsamlingen kan ikke fastsette et høyere utbytte enn det styret har foreslått. Generalforsamlingen kan også etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Styret kan ikke gjøre bruk av fullmakten før den er registrert i Foretaksregisteret.

Innsending av årsregnskapet

Senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, skal alle foretak innrapportere årsregnskapet, årsberetningen og eventuell revisjonsberetning til Regnskapsregisteret.

Det er ikke adgang til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret på papir. De aller fleste må sende inn regnskapet via Altinn. Indre selskaper og enkelte som følger IFRS, må av systemtekniske grunner sende inn pdf via e-post til Regnskapsregisteret.

Filialer av utenlandske foretak skal sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning både for den norske filialen og for det utenlandske foretaket som filialen er en del av. Regnskapsdokumentene for det utenlandske foretaket skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Regnskapsdokumentene for det utenlandske foretaket er offentlig tilgjengelige, mens regnskapsdokumentene til filialen ikke er offentlig tilgjengelige dersom følgende forutsetninger er oppfylt:

• Det er fastsatt et årsregnskap for det utenlandske fore­taket som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i sam­svar med lovgivningen i hjemstaten.

• Årsregnskapet og årsberetningen for det utenlandske fore­taket er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsdirektiv) eller på tilsvarende måte.

• Innsendingsplikten for regnskapsdokumentene for det utenlandske foretaket er oppfylt.

Når filialregnskapet ikke er offentlig tilgjengelig, skal Regnskapsregisteret ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Forsinkelsesgebyr

Det blir beregnet forsinkelsesgebyr fra 1. august.

Forsinkelsesgebyret påløper inntil innsendingsplikten er oppfylt, men ikke lenger enn 26 uker. Gebyret er knyttet opp mot rettsgebyret. Rettsgebyret øker fra 1172 kroner til 1199 kroner i 2020, og forsinkelses­gebyrene blir som følger:

Dersom gebyret ikke er betalt innen tre uker fra påkrav fra Regnskapsregisteret, er styremedlemmene solidarisk ansvarlige for påløpt gebyr. De kan til gjengjeld søke regress hos selskapet.

Regnskapsregisteret varsler enhetene som ikke har overholdt innsendingsfristen elektronisk. Kontaktinformasjonen blir hentet fra Altinn, så det er viktig at både enhetsprofilen og personlig kontaktinformasjon i Altinn er oppdatert. Varslingen skjer via Altinn, med varsel på e-post om at det er kommet en ny melding i Altinn. For de enhetene som har registrert regnskapsfører og/eller revisor i Enhetsregisteret, vil også regnskapsførerenheten og/eller revisorenheten bli varslet i Altinn. Hver regnskapsførerenhet (regnskapsfirma) og revisorenhet (revisjonsfirma) får således en liste i Altinn som viser kundene som ikke har levert årsregnskapet mv.