Nedsetting av formuesverdi på næringseiendom – nye dokumentasjonsregler

Næringseiendom verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Skattyter kan imidlertid kreve at verdien settes ned til 75 prosent av «eiendommens dokumenterte omsetningsverdi». Dette kalles «sikkerhetsventilen». Forslaget har tidligere vært på høring.

Kravene til dokumentasjon er at det må foreligge en verdsettelse som tidligst skal være utarbeidet i det førs­te inntektsåret den skal benyttes for, og den må være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse (ved innlevering av skattemeldingen). Verdsettelsen må kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel.

Verdsettelsen må ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående eller avhengighetsforhold til skattyter. Den må videre være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler.

Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.

Bestemmelsen får virkning fra og med inntekståret 2022.

Skatt på kjøp av aksjer fra arbeidsgiver

Ansatte som kjøper aksjer, vil bli beskattet for differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det som er betalt. Forskriftsbestemmelsen som ga adgang til å fastsette salgsverdien til skattemessig formuesverdi er opphevet fra og med 2022.

Ordningen med rimelige aksjer i arbeidsforhold, der ansatte kunne få redusert fordelen med 25 % av salgsverdien eller maksimalt kr 7500, er også er opphevet fra samme tidspunkt. 

Arbeidsgiver må nå beregne salgsverdi og skattepliktig fordel for den ansatte basert på alminnelige verdsettelsesmetoder.  

Økt utbytteskatt

I statsbudsjettet for 2023 er det foreslått å øke skattesatsen på utbytte med to prosentenheter til 37,84 prosent. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren øker fra 1,6 til 1,72.

Økningen i oppjusteringsfaktoren gjelder også aksjegevinst- og tap og gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting.

Endringene trer i kraft fra og med 6. oktober 2022. (For ekstrabeskatning av renteinntekter på lån til selskap etter skatteloven § 5-22 trer endringen i kraft først fra 2023.)

Utbytterestriksjoner ved tilskudd

Tilskudd fra kompensasjonsordning 4 (tilskuddsperioden november 2021 til februar 2022) må tilbakebetales før foretaket vedtar eller utbetaler utbytte, utdelinger eller visse andre disposisjoner innen utgangen av 2023. 

Foretak som har fått tilskudd fra kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer (tilskuddsperiode november 2021 til februar 2022) har forbud mot å vedta eller utbetale utbytte eller foreta andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag. Forbudet gjelder fra forskriften trådte i kraft 8. mars 2022 til og med 31. desember 2022. Dersom det foretas disposisjoner i strid med bestemmelsen, kan hele den mottatte kompensasjonen bli krevd tilbake.

Verdsettelse primærbolig

Primærbolig verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av beregnet verdi. For den delen som overstiger 10 millioner kroner verdsettes det overskytende med 50 prosent.

Verdsettelse fritidseiendommer

Oppjusteres med 25 prosent fra 2022. Dette er første oppjustering siden 2014.

Det er sendt på høring et forslag om et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger med mulig virkning fra 2024. Forslaget innebærer en sjablongmodell etter de samme prinsippene som for boligeiendommer.

Differensiert arbeidsgiveravgift

ESA har godkjent ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for en ny seksårsperiode.

Norge kan videreføre ulike arbeidsgiveravgiftssatser innenfor kommuner som er slått sammen i den siste kommunereformen.

Særreglene for ambulerende virksomhet vil, med ett unntak, bli de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder ambulerende virksomhet i form av såkalt «fjernarbeid», eksempelvis hjemmekontor og annet ikke-stedbundet arbeid, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Ved fjernarbeid i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert, må man bruke satsen i registreringssonen også for fjernarbeidet.

Skattedirektoratets prinsipputtalelser

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner

Det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Dette gjelder alle soner. Det er ment at tiltaket skal gjelde en avgrenset periode.

Formuesskatt

Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom øker fra 75 til 80 prosent. Driftsmidler som eies direkte, skjermes fra denne økningen, og verdsettelsen reduseres i stedet til 70 prosent.

Bunnfradraget på 1,7 millioner videreføres.

Skattesatsen for formue inntil 20 millioner øker fra 0,95 til én prosent. Skattesatsen for formue over 20 mill. kroner holdes uendret (1,1 prosent).

Skattesatser på inntekt

Skattesatsene på alminnelig inntekt holdes uendret (22 %).

Personfradraget øker fra kr 58 250 til kr 79 600.

Maksimalt minstefradrag i lønn økes til kr 104 450. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt økes til kr 86 250. Nedre grense for minstefradrag, i dag kr 31 800 på lønn, avvikles.

Trygdeavgiftssatsene reduseres med 0,1 prosentenheter til hhv. 7,9 og 11,1 pst.

Trinnskatt

Andre fradrag

Fradrag for maksimal fagforeningskontingent foreslås økt fra 5800 til 7700 kroner.

Pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost, uavhengig av om det foreligger kokemulighet, med en sats på 177 kroner pr. døgn.

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): Fradraget øker fra 20 000 til 20 550.

Særfradraget for enslige forsørgere avvikles fra 1. mars 2023 mot at den utvidede barnetrygden øker tilsvarende maksimal skatteverdi.

Særregelen om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid oppheves.

El-bil

Regjeringen foreslår å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Denne innstrammingen kommer i tillegg til forslaget om at det skal betales full omregistreringsavgift og MVA for kjøpsbeløp over 500 000 kroner.

Skattlegging av privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Forslaget har vært omdiskutert og det er uttrykt i høringssvarene. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Strammere utflyttingsskatt fra 29. november 2022

Bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge for fysiske personer opphører etter 5 år som bosatt i utlandet, oppheves. Reglene utvides til å gjelde for overføring av aksjer til nære familiemedlemmer bosatt i utlandet. Endringene skal ha virkning for utflyttinger og overføringer allerede fra og med 29. november 2022.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Satsen for skattefradrag reduseres fra 20 til 10 prosent.

Alternativ behandling

Akupunktur er avgiftspliktig fra 1. januar 2022. Nap­rapati og osteopati ble avgiftspliktig 1. juli 2022, men det er en overgangsordning for behandlere som har søkt om autorisasjon for helsepersonell. Er søknad om autorisasjon ikke godkjent før 1. januar 2023, blir behandleren avgiftspliktig fra 1. januar 2023.

El-bil

Fra 1. januar 2023 blir det innført merverdiavgift på elbiler på deler av salgssummen. Det er foreslått at det blir merverdiavgift på den delen av salgssummen som overstiger 500 000 kroner. For elektriske varebiler klasse to og andre store kjøretøy er det foreslått at avgiftsfritaket oppheves helt. Hydrogenbiler omfattes ikke av endringene.

Fra 1. januar 2023 blir det innført merverdiavgift ved leasing av el-kjøretøy som har en kostpris som overstiger 500 000 kroner, og det er foreslått å oppheve fritaket for merverdiavgift ved omsetning av el-bilbatterier.

Elektroniske nyhetstjenester

Det er foreslått å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester med virkning fra 1. januar 2023. Det vil fremdeles være fritak for omsetning av aviser og elektroniske aviser.

Avgiftplikt på alle fjernleverbare tjenester

Det forslås å utvide avgiftsplikten på fjernleverbare tjenester til omsetning av alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til norske forbrukere og andre som ikke er næringsdrivende. Innberetnings- og betalingsansvaret blir lagt til den utenlandske tilbyderen. Den forenk­lede registreringsløsningen, VOEC, utvides til å omfatte disse utenlandske tilbyderne. Avgiftsplikten er foreslått innført fra 1. januar 2023.

Tilvirkningskontrakter

Det er foreslått å åpne for at det blir anledning til å utsette tidfestingen for merverdiavgift for omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter. I praksis skal dette skje ved at merverdiavgiftsbeløpet som korresponderer med det omtvistede kravet ikke skal tas med i mva-meldingen. Det er ikke foreslått endringer i reglene om bokføring.

Endringen er foreslått for tilvirkningskontrakter, hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlag. Bestemmelsene skal ikke komme til anvendelse når det foreligger interessefellesskap eller når det er foreligger betaling.

Dagens tollov erstattes av to nye lover med virkning fra 1.1.2023.

Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven) ble vedtatt av Stortinget 8. mars 2022 og trer i kraft fra 1. januar 2023. De to lovene erstatter dagens lov om toll- og vareførsel (tolloven). I tillegg flyttes bestemmelser om innførselsmerverdiavgift til merverdiavgiftsloven.

Vareførselsloven regulerer plikter ved inn- og utførsel av varer, tollprosedyrer, innhenting av opplysninger om og kontroll med den grensekryssende vareførselen. Tollavgiftsloven regulerer blant annet pliktene om beregning og fastsetting av tollavgift, samt forvaltningsreglene for fastsetting av avgiften.

Endringene skal ikke innebære store materielle endringer av betydning for tollbehandling, men det blir store endringer i de ulike prosedyrene, og det blir innført en rekke nye begreper. I vareførselsloven og tollavgiftsloven omtales «toll» som «tollavgift», «tolldeklarasjon» som «deklarasjon». Nytt begrep innebærer ikke materielle endringer, men medfører noen språklige justeringer.

Enkelte mindre endringer i allmennaksjeloven fra 2022

Fra 1. januar 2022 skal børsnoterte selskaper offentliggjøre hvem som har deltatt på generalforsamlingen. Videre kan allmennaksjeselskaper som ikke er omfattet av verdipapirhandelloven, benytte elektronisk kommunikasjon uten samtykke fra aksjeeierne. Allmennaksjeloven er oppdatert med tydeligere regler for hvordan man skal beregne antall virkedager der loven setter frister.

Det er videre enkelte språklige endringer i beskrivelsen av hva aksjeboken og aksjeeierregisteret skal inneholde. Det innføres også krav om at digital adresse skal legges til i aksjeeierregisteret.

Sanksjoner mot Russland og Belarus

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om.

Tiltakene er svært omfattende og omfatter alle sektorer som er av økonomisk betydning for Russlands evne til å finansiere sin krigføring mot Ukraina. Tiltakene er særlig rettet mot finanssektoren, energisektoren og transportsektoren. De inneholder en rekke bestemmelser om eksportkontroll, herunder forbud mot eksport og import av en rekke varer, teknologier og tjenester til og fra Russland og til bruk i Russland, samt restriksjoner knyttet til ulovlig okkuperte områder i Ukraina. Nesten 1400 personer og enheter er listeført. Frys av penger og formuesgoder tilhørende Putin og Lavrov er inkludert.

Utenriksdepartementet har en egen veileder for næringslivet om sanksjonsreglene som oppdateres fortløpende. 

Pensjon fra første krone

Reglene om pensjon fra første krone og første dag trådte i kraft fra 1. januar 2022. Foretakene fikk frist til 30. juni 2022 med å tilpasse pensjonsordningene.

De nye reglene innebærer blant annet et krav om å spare minst to prosent av medlemmenes inntekt fra første krone. Ansatte har rett på medlemskap i pensjonsordningene når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen. Denne grensen er som hovedregel på 1000 kroner, men 10 000 kroner for skattefrie organisasjoner mv.

Obligatorisk tjenestepensjon omfatter alle arbeidstakere uansett stillingsprosent. Tidligere mulighet til å utelate ansatte med en stillingsprosent under 20 prosent er bortfalt.

Obligatorisk pensjonsopptjening gjelder nå for alle ansatte mellom 13 og 75 år (samme aldersgrenser for pensjonsopptjening som i folketrygden). Tidligere mulighet for å ha en nedre grense på 20 år er fjernet.

Det er ikke lenger egne unntaksregler for sesongarbeidere.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv.

I statsbudsjettet for 2023 foreslås det at ordningen der selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere kan opprette en skattefavorisert innskuddspensjonsordning utvides slik at man fra 2023 kan spare fra første krone. I dag omfatter ikke ordningen inntekter mellom 0 og 1G. Denne ordningen gjelder også ansatte eiere av aksjeselskaper og deltakere i ANS mv. som ikke har andre ansatte og derfor ikke kan opprette pensjonsordning etter OTP-loven.

Godkjenningsordning for bilpleie, dekklagring og dekkskift

Med virkning fra 1. juli 2022 er det fastsatt en godkjenningsordning for bilpleie, dekklagring og dekkskift. Bakgrunnen for de nye reglene er at bilbransjen over lang tid har vært preget av utfordringer med useriøse arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og svart omsetning.

Godkjenningsordningen er i stor grad basert på den eksisterende godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, og innebærer at virksomhetene må dokumentere overfor Arbeidstilsynet at enkelte plikter etter blant annet arbeidsmiljøregelverket er oppfylt. Virksomhetene må også sørge for at de ansatte har HMS-kort.

Arbeidstilsynet skal føre et offentlig tilgjengelig register over virksomheter som er godkjent eller har søknad til behandling. Det vil kun være tillatt å kjøpe tjenester fra virksomheter som er godkjent, har søknad om godkjenning til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling.

Nye regler for hjemmekontor

Det er fastsatt endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem med virkning fra 1. juli 2022.

Arbeidsmiljøloven gjelder også ved hjemmearbeid. I tillegg er det noen særregler for hjemmearbeid som følger av forskriften. Forskriften krever blant annet at ulike forhold knyttet til hjemmearbeidet må avtales skriftlig. Kravene til arbeidsmiljøet er også tilpasset arbeid i arbeidstakerens hjem.

Organisering av private barnehager

Det er vedtatt betydelige endringer i reglene for organisering av barnehager fra 1. januar 2023. Det stilles bl.a. krav om at hver barnehage skal være organisert i et selvstendig rettssubjekt. Videre innføres det forbud mot å drive annen virksomhet i barnehageforetakene og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak, herunder langsiktig konserngjeld.

Det er flere unntak for de minste barnehagene.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft fra 1. juli 2022. Loven setter strengere krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Reglene er nærmere beskrevet nedenfor under «Regnskapsnytt».

Trekk i mottatt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader

Borgarting lagmannsrett avsa 5. april 2022 dom i sak som gjaldt tips til ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza. Arbeidsgivere har plikt til å holde oversikt over alle tips de ansatte mottar, foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av tips.

Før utbetaling hadde arbeidsgiver trukket henholdsvis 26,5 og 40 prosent av tipsen for å dekke kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.

Arbeidsgiverne vant frem i tingretten, men lagmannsretten la til grunn at arbeidsgivers styringsrett ikke gir Bristol og Plaza rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsen for å dekke egne kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.

Dommen er anket og har sluppet inn for Høyesterett. Høyesterett skal behandle saken i januar 2023.

Advokat frifunnet for uaktsom rådgivning

Et selskap hadde investert i andeler i et fond med forretningsadresse på Guernsey. Selskapet hadde i den forbindelse innhentet en vurdering fra BDO Advokater om fritaksmetoden kom til anvendelse ved utdelinger fra fondet etter at fondet hadde hatt aksjegevinster. Advokaten konkluderte med at fritaksmetoden fikk anvendelse, men tok uttrykkelig forbehold om at dette forutsatte at fondet var direkte eier av aksjene som ble realisert, det vil si at det ikke lå andre selskaper mellom aksjeinvesteringene og fondet.

Skatteetaten avholdt bokettersyn der det ble avdekket at forutsetningen om at fondet eide aksjene direkte, ikke var riktig. Inntekten ble økt med drøyt 54 millioner kroner og det ble ilagt tilleggsskatt på 2,3 millioner kroner.

Det ble reist erstatningssak mot BDO Advokater for tilleggsskatten. Selskapet mente advokaten hadde utvist uaktsomhet da det ikke ble gjort undersøkelser for å avklare investeringsstrukturen i fondet.

Spørsmålet for Høyesterett var om det var tilstrekkelig for advokaten å ta uttrykkelig forbehold på dette punktet, eller om advokaten selv burde ha undersøkt forholdet nærmere. Dette beror på en konkret helhetsvurdering hvor utformingen av forbeholdet er sentralt. Høyesterett mente at kunden, som var en profesjonell aktør, fikk en tilstrekkelig klar oppfordring om å undersøke nærmere om fondet eide aksjene direkte eller via mellomliggende selskaper. Opplysningene, som viste seg å være feil, var en sentral del av kundens virksomhet.

BDO Advokater ble etter dette frifunnet for erstatningsansvar.

Bærekraft

Bærekraft er et vesentlig område for enhver virksomhet, og forventningene fra regnskapsbrukerne om at foretakene gir informasjon relatert til samfunnsansvar og klimarisiko er økt de siste årene. Som følge av den generelle informasjonsplikten må styret vurdere om det er ikke-finansiell informasjon som må omtales fordi den vil være av vesentlig betydning for de som leser regnskapet. Foretak som ikke er små, skal opplyse i årsberetningen om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet.

Store foretak har krav om å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, og EU jobber med standardsetting som forventes å skjerpe kravene ytterligere de nærmeste årene. Kravene i bærekraftsdirektivet (CSRD) innføres for foretak notert på regulert marked, og ikke-noterte foretak over visse størrelseskriterier.

Det er foreløpig ikke varslet om innføring av utvidede krav til bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper som ikke er notert på regulert marked, men de vil kunne berøres indirekte som underleverandører, datterselskaper i konsern mv. Alle bør uansett se verdien i omtale på dette området da det er et område som har stort fokus fremover.

Et annet tema er såkalte «strandede eiendeler». Det kan være eiendeler som ikke lenger kan forsvare den balanseførte verdien for eksempel som følge av at virksomheten ikke vil greie å omstille seg til nye klimakrav fra myndighetene. Endrede rammevilkår kan medføre nedskrivningsbehov for foretakets eiendeler og/eller redusere forventet økonomisk levetid for eiendelen slik at avskrivningsplanen må endres. Det kan også oppstå nye forpliktelser for eksempel som følge av myndighetens tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. Det kan komme nye pålegg, restriksjoner, gebyrer, bøter og lignende fra myndighetene. Konsekvenser for regnskapet må vurderes ved hver balansedag.

Endringer i regnskapsloven for regnskapsåret 2022

I lov om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) 30. april 2021 nr. 26 er det gjort enkelte endringer i regnskapsloven. Notekrav for små foretak er redusert. Dette hadde virkning allerede for regnskapsåret 2021, og det vises til omtale i fjorårets utgave av Facta. Øvrige endringer i regnskapsloven som følger av endringsloven, har virkning for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere. For foretak som følger kalenderåret, vil det si at endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2022.

• Det er presisert i regnskapsloven § 1–10 at en opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster. Vi oppfatter at dette er et prinsipp som allerede er ansett å gjelde etter god regnskapsskikk i Norge.

• I § 7-1 a er det innført et krav om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingene. Bestemmelsen gir ingen konkrete føringer på om notene for resultatregnskapet eller balansen skal komme først. En note kan omhandle flere poster i resultat og balanse, og den plasseres da ut fra første post den dekker. Noter som ikke omhandler spesifikke poster i resultat og balanse, slik som regnskapsprinsipper, kan fortsatt presenteres samlet.

• I notekravene for foretak som ikke er små, er det tilføyd i § 7-7 a at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling. Som hovedregel er det ikke anledning til nettopresentasjon av henholdsvis eiendeler og gjeld i balansen og inntekter og kostnader i resultatregnskapet. Notekravet trer inn ved unntaket fra dette. Et eksempel er fordringer og gjeld som inngår i en motregning. Et annet eksempel er pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i en fondsbasert ytelsesordning. Nettopresentasjon må ikke forveksles med nettoføring av beløp for å komme frem til størrelsen på en inntekt, en kostnad, en eiendel eller en forpliktelse, nettoføring omfattes ikke av notekravet. Provisjonsinntekten til en formidler i et agent-/prinsipalforhold er for eksempel ikke en nettopresentert inntekt, men et uttrykk for hva som er formidlerens inntekt.

• I notekravene for foretak som ikke er små, er det i § 7-7 b tilføyd et krav om at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse. Dette følger langt på vei allerede av regnskapsstandarden NRS 3 Hendelser etter balanse­dagen.

• For store foretak er det gjort endringer i kravene om redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse for foretaksstyring.

• Distribusjonsutgifter skal ikke inngå i anskaffelseskost ved tilvirkning. Dette er presisert i regnskapsloven § 5–4 annet ledd. Distribusjonsutgifter omfatter utgifter i forbindelse med salget, og er dermed ikke en del av anskaffelseskost. Distribusjonskostnader omfatter bl.a. utgifter påløpt i forbindelse med salget, inkludert salgsfremmende aktiviteter og ordreplassering, samt utgifter for frakt av varer til kunder.

• I § 3–2 femte ledd er det presisert et unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3–8.

• Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter. Det er antatt i lovforarbeidene at den nye bestemmelsen kun vil gjelde i ytterst sjeldne tilfeller. I situasjoner hvor det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morselskapets utøvelse av sine rettigheter, vil det være usikkert om morselskapet har kontroll, jf. regnskapsstandarden NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap punkt 3.

• Det er presisert at det er mulig å tilføye delsummer som ikke inngår i lovens oppstillingsplaner.

• Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene for resultatregnskap. Endringen har liten praktisk betydning fordi ekstraordinære poster allerede ble fjernet fra god regnskapsskikk i 2009, bortsett fra som et alternativ i små foretak for å presentere virkningen av prinsippendringer og vesentlige feil i tidligere års regnskaper.

• Det skilles mellom utgifter til egen forskning (som alltid skal kostnadsføres) og utgifter til egen utvikling (som kan kostnadsføres). Dette skillet følger allerede av regnskapsstandarden NRS 19 Immaterielle eiendeler. I punkt 2.2.3 om utgifter til egen tilvirkning har det fremgått at forskningsaktiviteter normalt vil være på et så tidlig stadium og ha så høy usikkerhet knyttet til resultater at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. Endringen er altså fra at egen forskning «normalt» må kostnadsføres, til «alltid». At regnskapsloven uttrykker at utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres, betyr ikke motsetningsvis at slike utgifter alltid kan balanseføres. NRS 19 omtaler når utgifter til egen utvikling kan balanseføres, og det er blant annet en forutsetning at de fremtidige økonomiske fordelene kan sannsynliggjøres.

• I oppstillingsplanen for balansen er «Forskning og utvikling» endret til «Utvikling». Regnskapsloven krever som nevnt kostnadsføring av utgifter til egen forskning, men hva med kjøpt forskning? Norsk Regnskapsstiftelse legger til grunn i forslaget til endringer i NRS 19 at balanseføring av kjøpt forskning fortsatt er mulig. Dersom linjen «Utvikling» inneholder kjøpte forskningsprosjekter, bør benevningen endres slik at den gjenspeiler dette. Kjøpt forskning kan eventuelt spesifiseres på egen linje dersom dette øker informasjonsverdien av regnskapet.

• Det er presisert at balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Så vidt vi kan se inneholder ikke lovproposisjonen noen begrunnelse for endringen. Vi antar at bestemmelsen ikke er ment å endre klassifiseringen av balanseførte beholdninger av utvikling på oppdrag for andre, som etter alminnelig forståelse klassifiseres som varelager/beholdninger under omløpsmidler, jf. også NRS 19 punkt 2.7.2. Gitt at vår antakelse er riktig, er det vanskelig å se hvorfor det er behov for bestemmelsen, da det allerede fremgår av regnskapslovens oppstillingsplan for balansen at immaterielle eiendeler i form av utvikling inngår i anleggsmidler.

• Dersom den økonomiske levetiden for balanseført goodwill og balanseførte utviklingsutgifter (både egenutviklede og kjøpte) ikke kan anslås pålitelig, skal de balanseførte utgiftene avskrives over maksimalt ti år. En forskriftsfastsatt overgangsregel gjør at slike poster ikke kan ha en lengre gjenværende avskrivningstid enn ti år på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2021. Overgangsregelen får betydning for balanseført goodwill og balanseførte utviklingsutgifter med en lengre gjenværende avskrivningstid enn ti år pr. 1. juli 2021, hvor det samtidig er slik at den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. I slike tilfeller må avskrivningstiden kortes ned. Det er fortsatt et krav at avskrivningsplan over fem år for goodwill skal begrunnes i note.

• Norsk Regnskapsstiftelse legger til grunn i forslaget til endringer i NRS 19 at regnskapslovens regel om avskrivning over maksimalt ti år dersom økonomisk levetid ikke kan anslås pålitelig, også gjelder eventuell balanseført kjøpt forskning.

• Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres. Dette er allerede lagt til grunn i regnskapsstandarden NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler.

Flere av endringene innebærer ikke realitetsendringer, men er presiseringer som lovfester allerede gjeldende god regnskapsskikk.