1. Nytt og nyttig
Skattenytt
Lov- og forskriftsendringer
Konsernbidrag over landegrensen
Regjeringen foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i annen EØS-stat så langt dette dekker et «endelig underskudd» i datterselskapet. Dette for å sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten og kun i det omfanget EØS-retten krever.
Kildeskatt på renter og royalty mv.
Det er innført 15 % kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler betalt til nærstående i lavskattland. Det betalende norske selskapet eller filialen har ansvar for å rapportere og betale riktig kildeskatt, til rett tid. Ved manglende trekk, kan betaler bli holdt ansvarlig. Ikrafttredelse fra 1. juli 2021 for renter og royalty, og fra 1. oktober 2021 for leiebetalinger.
Ansattes kjøp av aksjer
Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Rabatten ble fra 2021 økt til inntil 25 % og skattefri fordel økt fra 5000 til 7500 kroner.
Naturalytelser
Beløpsgrensen for årlige, skattefrie gaver i arbeidsforholdet ble fra inntektsåret 2021 økt fra 2000 kroner til 5000 kroner. Samtidig ble vilkåret om at gaven må gis som en generell ordning i bedriften, fjernet. Gaven kan ikke bestå av et pengebeløp. Har gaven en større verdi enn 5000 kroner, skattlegges det overskytende.
Det ble også innført skattefritak for influensavaksine og fremtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver.
Sikkerhetsventil ved verdsettelse av næringseiendom
Dersom skattyter dokumenterer at markedsverdi av næringseiendom er lavere enn skatteetatens verdi, benyttes den dokumenterte verdien. Den dokumenterte verdien benyttes i de påfølgende fem årene ved hjelp av en reduksjonsfaktor i skatteetatens beregning.
Et eksempel:
Næringseiendommen har en beregnet utleieverdi på 20 millioner og formuesverdien fastsettes til 55 % av dette (11 millioner). Skattyter dokumenterer omsetningsverdien til 16 millioner og skattyter krever den nedsatt. I år 1 settes verdien til 8,8 millioner (55 %). I prosent er forskjellene mellom beregnet utleieverdi og dokumentert omsetningsverdi 20 %. For de fem påfølgende årene beregnes utleieverdi på samme måte, men beregnet utleieverdi reduseres med 20 %.
Brexit
Storbritannia forlot EU 1. januar 2021. Det får betydning for beskatningen da flere skatteregler er mer gunstige overfor EU/EØS-land enn overfor andre land.
Mottatt aksjeutbytte
Utbytte fra selskaper i Storbritannia vil ikke lenger være omfattet av det generelle skattefritaket for aksjer i EU/EØS, men kan være fritatt fra beskatning i Norge etter de vanlige vilkårene i fritaksmetoden, dvs. at:
Det utenlandske selskapet kan ikke være hjemmehørende i et lavskattland, og
Den norske selskapsaksjonæren må den siste toårsperioden ha eid minst ti prosent av aksjekapitalen og hatt minst ti prosent av stemmene. Det er i praksis lagt til grunn at toårsperioden kan omfatte tidsrom etter at utbyttet ble vedtatt, herunder tidsrom i senere inntektsår.
Etter skatteavtalen kan Storbritannia trekke kildeskatt på utbytte til en norsk selskapsaksjonær. Dette gjelder imidlertid ikke hvis den norske selskapsaksjonæren direkte eller indirekte har minst ti prosent av kapitalen i det britiske selskapet. Skatteavtalen har ingen bestemmelser om minste eiertid.
Aksjegevinster og tap
For aksjegevinster gjelder de samme vilkår for skattefrihet som for aksjeutbytte. Aksjegevinster på britiske aksjer vil derfor fortsatt være skattefritt hvis det norske selskapet har eid og stemt for minst 10 % i minst to år.
For aksjetap gjelder en særregel som innebærer at aksjetap er avskåret hvis det norske selskapet har eid eller stemt for minst 10 % på noe tidspunkt i løpet av de siste to årene.
For personlige skattytere innebærer ikke Brexit noen endringer verken for utbytte eller aksjegevinster/tap.
Kildeskatt på utdelt utbytte
Ved utdeling av utbytte fra et norsk selskap til utenlandske aksjonærer skal det norske selskapet trekke skatt som innbetales til norske skattemyndigheter. Kildeskatten er i utgangspunktet 25 %, men vil som regel være lavere hvis vi har skatteavtale med landet der aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende.
Det skal ikke trekkes kildeskatt på utbytte som deles ut til selskapsaksjonærer hjemmehørende i EU/EØS. I og med at Storbritannia har trådt ut av EU, skal det i utgangspunktet trekkes kildeskatt på utbytte som deles ut til britiske selskaper fra og med 1. januar 2021.
Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia har imidlertid et viktig unntak. Etter skatteavtalen er satsen for kildeskatt generelt redusert til 15 prosent, men for selskap hjemmehørende i Storbritannia, og som direkte eller indirekte innehar minst ti prosent av kapitalen i det norske selskapet som utdeler utbyttet, er satsen null.
Exit-reglene
Ved utflytting fra Norge skal det fastsettes såkalt exit-skatt på aksjer og andeler mv. dersom latente (urealiserte) gevinster overstiger kr 500 000. Det gis utsettelse med betaling av skatten frem til faktisk realisasjon når det stilles sikkerhet for skattekravet. Den latente skatteplikten bortfaller hvis aksjen ikke er realisert innen fem år. Ved utflytting til de fleste EU/EØS-stater gis det utsettelse med betalingen uten at skattyter trenger å stille sikkerhet.
For skattyter som flytter til Storbritannia etter 1. januar 2021, må det nå stilles sikkerhet for skattekravet for å få utsettelse med betaling av skatten. Skattyter som har flyttet til Storbritannia tidligere og som har fått utsettelse, mister ikke denne retten med mindre de flytter til et land utenfor EU/EØS i løpet av femårsperioden.
Oppgjør av gevinstsaldo
Ved utflytting skal eventuell saldo på gevinst- og tapskonto og andre skatteposisjoner til inntektsføring gjøres opp. Det er unntak for utflytting til land innenfor EU/EØS. Da kan man fortsette å inntektsføre etter vanlige regler.
For skattytere som er utflyttet til Storbritannia, må saldo gjøres opp når overgangsperioden utløper 1. januar 2021.
De samme reglene gjelder dersom et selskap flytter fra Norge til Storbritannia.
Konsernbidrag
Norske filialer av selskaper hjemmehørende i EU/EØS, kan på visse vilkår benytte seg av konsernbidragsreglene forutsatt at mottaker er skattepliktig til Norge. Denne adgangen bortfaller nå for filialer av britiske selskaper.
Etter skatteavtalen kan imidlertid norske filialer av selskaper hjemmehørende i Storbritannia, fortsatt avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge.
Aksjesparekonto
Det vil ikke lenger være adgang til å benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskap og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskap mv. hjemmehørende i Storbritannia, kan bli værende på kontoen.
Gaver til frivillige organisasjoner
Organisasjoner hjemmehørende i Storbritannia, som i dag er godkjent av skatteetaten innenfor gavefradragsordningen, mistet fra 1. januar 2021 godkjenningen. Det kan derfor ikke lenger kreves fradrag for gaver til disse organisasjonene.
Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring)
Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra et forsikringsselskap hjemmehørende i EU/EØS er ikke skattepliktig inntekt.
Fra 1. januar 2021 vil slike utbetalinger fra forsikringsselskap hjemmehørende i Storbritannia være skattepliktig for mottakere som er bosatt i eller som bosetter seg i Norge.
Avgiftsnytt
Lov- og forskriftsendringer
Kosmetisk kirurgi, kosmetisk behandling og alternativ behandling
Fra 1. januar 2021 er omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi og behandling avgiftspliktig. Avgiftsplikten gjelder ikke for behandling som er medisinsk begrunnet og helt eller delvis finansiert av det offentlige. For tannhelsebehandling er det tilstrekkelig at behandlingen er medisinsk begrunnet. Det er ikke krav til finansiering.
Fra 1. januar 2021 er omsetning og formidling av alternativ behandling, bortsett fra behandlingsformene akupunktur, osteopati og naprapati, avgiftspliktig. For akupunktur er det avgiftsplikt fra 1. januar 2022, og for osteopati og naprapati vil det bli avgiftsplikt fra 1. juli 2022 med mindre disse behandlerne blir omfattet av helsepersonelloven og søker om autorisasjon. Det er likevel ikke avgiftsplikt for behandling som:
inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter helsepersonelloven som finansieres helt eller delvis av det offentlige, og
ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Fra 1. januar 2021 er reglene for når det skal utstedes salgsdokumentasjon endret. Endringen får betydning for omtvistede krav da det ikke lenger er plikt til å utstede salgsdokument for bygge- og anleggsarbeid i tråd med arbeidets fremdrift. I henhold til den nye bestemmelsen kan salgsdokument fremdeles utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Når arbeidet er fullført, skal salgsdokument utstedes senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen, Når det er mottatt en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, skal salgsdokument for delbetalingen utstedes senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen.
Midlertidig reduksjon i redusert merverdiavgiftssats
I en periode har den lave mva-satsen vært satt ned til 6 %, men fra og med 1. oktober er lav mva-sats igjen 12 %. For 2021 skal det beregnes mva med 6 % for perioden 1. januar til 30. september og 12 % resten av året. Overnatting, persontransport og adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og enkelte idrettsarrangementer er tjenester som berøres av satsendringen, i tillegg til transport av kjøretøy på ferge.
Midlertidig utvidet periode for tilbakegående avgiftsoppgjør
Det gis ikke tilbakegående avgiftsoppgjør på kapitalvarer som nevnt i merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav b i den grad bygget eller anlegget ikke er leid ut innen seks måneder etter fullføringen av byggetiltaket. For byggetiltak som er fullført i perioden 1. september 2019 til 30. juni 2021, er fristen for å leie ut bygget eller anlegget tolv måneder. For byggetiltak som er fullført i perioden 1. juli 2021 til 31. desember 2021, er fristen for å leie ut bygget eller anlegget 30. juni 2022.
Dommer
HR - 2021-02025-A - Staten mot Staten II
Høyesterett kom til at det ikke var fradragsrett for inngående merverdiavgift på rådgivningstjenester som gjaldt salg av fast eiendom. Saken gjaldt fem vedtak av Skatteklagenemnda hvor Skatteklagenemda hadde gitt mva-fradrag. Det ene vedtaket dreide seg om salg av eiendom tidligere brukt i egen avgiftspliktig virksomhet, mens de øvrige sakene gjaldt utleiebygg delvis brukt i avgiftspliktig utleie. For eiendommen som tidligere var brukt i egen virksomhet, inngikk salget i et transaksjonskompleks som omfattet salg av eiendommen, rett for selgeren til videre leie av eksisterende bygg og rett til å leie nye lokaler som kjøperen pliktet å oppføre. De øvrige eiendommene ble solgt i forbindelse med opphør av virksomhet. Høyesterett fant at det ikke var grunnlag for å gi fradragsrett for merverdiavgiften på de aktuelle rådgivningstjenestene, idet disse tjenestene ikke hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til selgernes avgiftspliktige virksomhet.
Nytt om selskapsrett
Lov- og forskriftsendringer
Mellombalanse
Med virkning fra 1. januar 2021 ble det vedtatt nye regler for mellombalanser som benyttes som grunnlag for bl.a. utdeling av ekstraordinært utbytte, fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og tilsvarende transaksjoner.
Endringene innebærer:
Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, slipper revisjon av mellombalansene.
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.
Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.
Innsending til Regnskapsregisteret skal gjøres i nytt skjema, RR-0200 Mellombalanse. Selve mellombalansen, noter og ev. revisjonsberetning skal legges med som filvedlegg.
Digitale møter
Med virkning fra 1. juni 2021 er det vedtatt permanente regler som gir foretakene adgang til selv å velge om de ønsker å holde fysiske eller digitale styremøter, generalforsamlinger, årsmøter og selskapsmøter. Reglene erstatter midlertidige regler som ble vedtatt under koronapandemien.
De nye reglene omfatter aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser, statsforetak og finansforetak.
Saksbehandlingen skal uansett være forsvarlig, både i styremøter og i møter for eiere og medlemmer. Selv om selskapene får større fleksibilitet, skal eierne fortsatt ha mulighet til å utøve sine eierrettigheter.
For boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier ble det vedtatt regler fra 1. april 2021 som åpner opp for å ta i bruk elektroniske løsninger i flere sammenhenger. Dette gjelder adgang til å holde møter uten fysisk oppmøte og bruk av elektronisk kommunikasjon og signatur.
Brexit
Etter aksjelovene og samvirkeloven skal daglig leder og minst halvdelen av styret være bosatt i Norge. Tilsvarende krav gjelder for bedriftsforsamlingens medlemmer. Videre er det krav til bosted i Norge for styrets medlemmer etter stiftelsesloven. Det er gjort unntak for personer som er bosatt i og statsborger i en EØS-stat (heretter «tilknytningskrav»).
Med virkning fra 1. juni 2021 er det vedtatt regler som innebærer at britiske statsborgere bosatt i EØS eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»), og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes av tilknytningskravet. Endringene skal gi foretak mulighet til å beholde tillitspersoner med tilknytning til Storbritannia, samt å velge og ansette slike personer i tillitsverv.
Tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
Det er vedtatt en rekke lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Detter gjelder:
En ny bestemmelse i straffeloven som skal gi grunnlag for straff for såkalt «lønnstyveri».
Økt strafferamme fra tre til fem års fengsel i arbeidsmiljølovens alminnelige straffebestemmelser.
Innføre straffansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Presisering i allmenngjøringsloven som klargjør at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgivere faktisk utbetaler tarifflønn.
Plikt til å utbetale lønn via bank.
Hjemmel til å innføre en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med bilpleie, dekk/hjulskift og lignende.
De fleste av lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2022.
Tilsynet med OTP
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) trådte i kraft i 2006. Myndighetenes oppfølging har imidlertid vært mangelfull. Dette har ført til en god del feilrapportering som har medført at det spares mindre til pensjon enn det arbeidsgiver er forpliktet til etter OTP-loven.
1. juni 2021 overtok Skatteetaten tilsynet av arbeidsgiveres plikt til å opprette OTP-ordning.Målet er et styrket tilsyn av OTP-ordningen, riktigere sparing for arbeidstakere, men også besparelser for næringslivet og pensjonsbransjen. Fra 1. januar 2021 ble arbeidsgivere pliktige til å oppgi i a-meldingen hvilken pensjonsinnretning de har avtale med.
Midlertidig lov om rekonstruksjon
Under koronapandemien ble det vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon som erstattet konkurslovens regler om gjeldsforhandling og tvangsakkord. Loven gir regler om det som kalles rekonstruksjonsforhandlinger. Den nye terminologien skal understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.
Den midlertidige loven blir forlenget til 1. juli 2023 da den skal erstattes med permanente regler.
Register over reelle rettighetshavere
Lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. november 2021. Loven pålegger alle norske juridiske personer, andre sammenslutninger og forvaltere av utenlandske truster som driver virksomhet i Norge, plikt til å innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne, dvs. hvilke fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer dem.
Reglene i loven som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere, trådte i kraft 1. november 2021 sammen med forskrifter med nærmere bestemmelser om
Identifisering av og innhenting av dokumentasjon om reelle rettighetshavere
Opplysningsplikt for reelle rettighetshavere mv.
Selve registeret vil først settes i kraft på et senere tidspunkt når Brønnøysundregistrene har fått på plass de nødvendige tekniske løsningene mv. for å etablere det nye registeret.
Ny åpenhetslov
Det er vedtatt en ny lov om åpenhet som setter strengere krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven trer i kraft fra 1. juli 2022 og gjelder for større virksomheter, dvs. foretak som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
Salgsinntekt: 70 millioner kroner
Balansesum: 35 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Selskapene må utføre egne aktsomhetsvurderinger knyttet til overholdelsen av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Selskapene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på virksomhetens hjemmeside innen 30. juni hvert år. Redegjørelsen kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven.
Regnskapsnytt
Endringer for regnskapsåret 2021
Regnskapsdirektivet begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak. Derfor er en rekke notekrav for små foretak opphevet med virkning for regnskaper avlagt etter 1. juli 2021:
Virkning av endring i regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer
Regnskapsvalutaen og omregningskursen dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen
Konsernforhold og om tilknyttede selskaper (enkelte deler av bestemmelsen)
Anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert til virkelig verdi etter regnskapsloven § 5–8
Spesifikasjon av driftskostnadene som ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet
Endring i avskrivningsplan
Forskning og utvikling
Hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser, jf. regnskapsloven § 6–2 D I nr. 3
Aksjekapitalen, eiere mv. (§ 7–42 første til tredje ledd)
Obligatorisk tjenestepensjon
Ytelser til ledende personer
Lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret oppheves delvis – tilpasses bestemmelsen i direktivet
Norsk Regnskapsstiftelse har igangsatt et arbeid med å oppdatere NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.
Omtale av styreansvarsforsikring i årsberetningene
Foretak som ikke er små, skal gi opplysninger i årsberetningen om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen. Denne typen forsikringer kan variere i innhold og kompleksitet. Det er ikke krav om å opplyse om alle spesifikke vilkår, men årsberetningen bør gi uttrykk for hva som er kjernen i den forsikringsdekningen som er tegnet.
Plikten til å opplyse om styreansvarsforsikring i årsberetningen, kan bidra til større bevissthet om dette både i styrene og blant eiere og kreditorer. Er det ikke tegnet slik forsikring, skal det opplyses om at det ikke er tegnet styreansvarsforsikring.
Omtale av likestilling i årsberetningene
Aktivitetsplikten og den tilhørende redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble endret fra 1. januar 2020. De største endringene er at virksomhetene som omfattes av kravet, annethvert år kartlegger lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer. Kravene til kartlegging gjelder arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, eventuelt mer enn 20 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. For de fleste foretakene blir årsberetningen for 2021 første gang det informeres om resultatet av kartleggingene.
Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 femte ledd at arbeidet for å oppfylle aktivitetspliktene etter § 26 skal dokumenteres. Plikten til slik intern dokumentasjon gjelder for alle arbeidsgivere, men for arbeidsgivere med færre ansatte er dokumentasjonsplikten bare knyttet til den generelle aktivitetsplikten etter § 26 første ledd.
Bærekraft
Bærekraft er et vesentlig område for enhver virksomhet, og forventningene fra regnskapsbrukerne om at foretakene gir informasjon relatert til samfunnsansvar og klimarisiko er økt de siste årene. Som følge av den generelle informasjonsplikten må styret vurdere om det er ikke-finansiell informasjon som må omtales fordi den vil være av vesentlig betydning for de som leser regnskapet. Foretak som ikke er små, skal opplyse i årsberetningen om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Store foretak har krav om å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, og EU jobber med standardsetting som forventes å skjerpe kravene ytterligere. Alle bør uansett se verdien i omtale på dette området da det er et område som har stort fokus fremover.
Et annet tema er såkalte «strandede eiendeler». Det kan være eiendeler som ikke lenger kan forsvare den balanseførte verdien for eksempel som følge av at virksomheten ikke vil greie å omstille seg til nye klimakrav fra myndighetene. Endrede rammevilkår kan medføre nedskrivningsbehov for foretakets eiendeler og/eller redusere forventet økonomisk levetid for eiendelen slik at avskrivningsplanen må endres. Det kan også oppstå nye forpliktelser for eksempel som følge av myndighetenes tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. Konsekvenser for regnskapet må vurderes ved hver balansedag.
Endringer for regnskapsåret 2022
Det er også gjort enkelte andre endringer i regnskapsloven, men disse har først virkning for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere. For foretak som følger kalenderåret, vil det si at endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2022.
Det er presisert i § 1–10 at en opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.
I § 7-1 a er det innført et krav om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingene.
I notekravene for foretak som ikke er små, er det tilføyd at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling, og at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.
For store foretak er det gjort endringer i kravene om redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse for foretaksstyring.
Distribusjonsutgifter skal ikke inngå i anskaffelseskost ved tilvirkning. Dette er presisert i regnskapsloven § 5–4 annet ledd. Departementet antar at «distribusjonsutgifter» i denne sammenhengen bør forstås på samme måte som «distributionsomkostninger» i den danske loven. «Distributionsomkostninger omfatter bl.a. omkostninger afholdt med henblik på salget, herunder salgsfremmende aktiviteter og ordreoptagelse samt omkostninger ved forsendelse af varer til kunder», jf. merknadene til den danske loven.
I § 3–2 femte ledd er det presisert et unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3–8.
Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.
Det er presisert at det er mulig å tilføye delsummer som ikke inngår i lovens oppstillingsplaner.
Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene for resultatregnskap. Endringen har liten praktisk betydning fordi ekstraordinære poster allerede ble fjernet fra god regnskapsskikk i 2009, bortsett fra som et alternativ i små foretak for å presentere virkningen av prinsippendringer og vesentlige feil i tidligere års regnskaper.
Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.
Det skal skilles mellom utgifter til egen forskning (som alltid skal kostnadsføres) og utgifter til egen utvikling (som kan kostnadsføres). Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år. I oppstillingsplanen for balansen endres «Forskning og utvikling» til «Utvikling».
Flere av endringene innebærer ikke realitetsendringer, men er presiseringer som lovfester allerede gjeldende god regnskapsskikk.
Bokføringsnytt
Tolldeklarasjoner – oppbevaringstid
Fra 1. februar 2021 er oppbevaringstiden for tolldeklarasjoner og grunnlagsdokumenter knyttet til slike deklarasjoner fem år.
Korona – støttetiltak for næringslivet
Tidlig i desember foreslo regjeringen flere økonomiske kompensasjonstiltak for å dempe konsekvensene av innførte smitteverntiltak i forbindelse med pandemien. Det ble blant annet foreslått å gjenåpne kompensasjonsordningen for næringslivet ut året og å forlenge støttetiltakene for kollektivtransport og fly ut mars. Oversikten nedenfor er basert på det vi vet tidlig i desember. Oppdatert informasjon om koronatiltak rettet mot næringslivet vil fortløpende bli lagt ut på www.revisorforeningen.no.
Se spesielt www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/stottetiltak-for-naringslivet og www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/regjeringens-opplegg-for-lonnsstotte
Den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet blir gjenåpnet for månedene november og desember, med noen justeringer. Maksimal utbetaling blir lavere enn før, slik at ordningen først og fremst treffer mindre aktører. Kravet til omsetningsfall vil bli noe mildere, siden de strengeste smitteverntiltakene først kom i desember. Dette forutsetter nødvendig godkjenning av ESA.
Kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet vil bli forlenget ut første halvår 2022, med mulige justeringer.
Kompensasjonsordningene for togselskaper og for kommersielle buss- og båtruter blir videreført ut mars, og regjeringen vil foreslå å utsette gjeninnføringen av flypassasjeravgiften til 1. april 2022.
De økonomiske tiltakene er avhengig av bevilgningsvedtak i Stortinget.
Perioden som arbeidsgivere må betale sykepenger er redusert
Staten skal dekke koronarelatert sykefravær fra dag seks for både ansatte, selvstendige og frilansere. Nye regler skal iverksettes så raskt som mulig og skal vare til og med 30. juni 2022.
Midlertidige regler for dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendige og frilansere forlenges ut januar 2022
Ordningene som forlenges ut januar 2022 er:
Kompensasjonsordningen som gir selvstendig næringsdrivende og frilansere kompensasjon for inntektstap.
Midlertidig rett til forlengelse av dagpengene for ledige.
Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering blir forlenget slik at permitterte beholder dagpengene ved permittering ut over 1. januar.
Forhøyet dagpengesats på 80 prosent kompensasjon for den delen av dagpengene som er under tre ganger grunnbeløpet.
Særreglene for lærlinger videreføres slik at lærlinger som fortsatt er i ordningen vil kunne motta dagpenger ut januar.
En ledig kan jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før dagpengene bortfaller, mot normalt 50 prosent.
Dobler kvoten med omsorgspenger i 2022
Regjeringen foreslår å doble antall dager man kan være hjemme med syke barn også i 2022.