1. Nytt og nyttig

Nytt om selskapsrett

Lov- og forskriftsendringer

Register over reelle rettighetshavere

Registeret over reelle rettighetshavere var opprinnelig planlagt å åpne 2. januar 2023. På grunn av en EU-dom som setter begrensninger for allmenhetens innsyn i data har imidlertid Finansdepartementet utsatt innføringen til man har fått på plass de nødvendige avklaringene.

En reell rettighetshaver er en fysisk person som kontrollerer mer enn 25 prosent eller kan utnevne eller avsette minimum 50 prosent av medlemmene i styret.

Permanente regler om rekonstruksjon

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til permanente regler om rekonstruksjon i konkursloven. Hovedformålet med rekonstruksjonsloven er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter. Inntil nye permanente regler trer i kraft, er den midlertidige loven om rekonstruksjon som ble vedtatt under koronapandemien forlenget til 1. juli 2025.

Økte terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6

Med virkning fra 1. mai 2023 ble terskelverdiene for å velge bort revisjon av årsregnskapet økt til sju millioner kroner i samlede driftsinntekter og 27 millioner kroner i balansesum. For nystiftede selskaper er grensen 27 millioner kroner i aksjeinnskudd.

Fjerner krav om statsborgerskap i ledelser og styrer i selskaper

Krav om statsborgerskap i ledelser og styrer i selskaper fjernes.

Etter aksjelovene kreves det at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer og medlemmene av bedriftsforsamlingen skal være bosatt i en EØS-stat, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland eller Konføderasjonen Sveits. Tidligere ble det stilt krav om at personer som er bosatt i en annen EØS-stat eller Storbritannia, også måtte være borger av en slik stat. Dette kravet ble opphevet fra 1. juli 2023.

Ny regnskapsførerlov

Ny lov trådte i kraft 1. januar 2023. I den nye loven stilles det blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten. Autoriserte regnskapsførere vil få tittelen «statsautorisert regnskapsfører». Det er samtidig fastsatt ny forskrift til loven.

Nye regler for innleie av arbeidskraft

Fra 1. april 2023 er det vedtatt innstramminger i reglene om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Det er fastsatt enkelte unntak, bl.a. for innleie av helse­personell, konsulenter og rådgivere med spesialkompetanse og innleie til arrangement.

Det er videre innført forbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Behov for midlertidig arbeidskraft kan etter dette som hovedregel bare lovlig dekkes opp ved direkte midlertidige ansettelser eller innleie fra annen produksjonsbedrift. Innleie fra bemanningsforetak kan fortsatt skje ved vikariater eller etter avtale med en stor fagforening (minst 10 000 medlemmer).

Loven skiller nå tydeligere mellom innleie og entreprise for å unngå at innleie feilaktig blir klassifisert som entreprise.

For innleieforhold fra bemanningsforetak som påbegynnes etter 1. april 2023 vil arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år (uavhengig av grunnlag) ha rett til fast ansettelse hos innleier.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har reist innvendinger mot de nye reglene som de mener strider mot EØS-retten. Regjeringen mener innstramningene ligger innenfor det handlingsrommet Norge har etter EØS-avtalen.

Innfører godkjenningsordning for bemanningsbransjen

Det innføres en godkjenningsordning for bemanningsbransjen fra 1. januar 2024, med en overgangsordning til 31. mars 2024. Den nye godkjenningsordningen skal bidra til å luke ut useriøse bemanningsforetak og gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft. Gjennom godkjenningsordningen vil Arbeidstilsynet kontrollere at bemanningsforetakene har grunnleggende arbeidsvilkår på plass, bl.a. skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring, og at de er registrert i nødvendige offentlige registre.

Rett til heltid

Fra og med 1. januar 2023 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som styrker retten til heltid for arbeidstakere. Hovedregelen om ansettelse på heltid er ikke et generelt forbud mot å ansette arbeidstaker på deltid, men det stilles nå krav til at behovet for deltid skal dokumenteres skriftlig og spørsmålet skal drøftes med de tillitsvalgte. Deltidsansatte får dessuten fortrinnsrett til utvidet stilling og til ekstravakter.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 2024

Arbeidsgiveransvaret ved nedbemanninger i konsern utvides. Det betyr bl.a. at selskap som inngår i et konsern, plikter å tilby ansatte annet passende arbeid, selv om den ansatte formelt er ansatt i annet selskap i konsernet.

Loven får dessuten en ny og mer omfattende definisjon av begrepet «arbeidstaker». Formålet er å gjøre det enklere å forstå hvem som skal anses som arbeidstaker ved at momentene som inngår i vurderingen nå tas inn i lovteksten.

Midlertidig ansatt arbeidstaker vil heretter ha rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Reglene om verneombud skjerpes ved at kravet til at det må være verneombud senkes fra ti til fem ansatte og kravet om arbeidsmiljøutvalg senkes fra 50 til 30 ansatte. Verneombudets mandat skal også gjelde alle innleide arbeidstakeres og selvstendige oppdragstakeres arbeidsmiljø.

Det blir presisert i loven at vernet mot trakassering også innebærer vern mot seksuell trakassering. Videre presiseres det i loven at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakerens psykososiale miljø.

Drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven utvides til å omfatte bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

Tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved offentlige anskaffelser

Regjeringen innfører strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygg- og anleggsnæringen. Målet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er derfor vedtatt endringer i anskaffelsesloven, anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og byggherreforskriften fra 1. januar 2024.

Krav til kjønnsbalanse i norske styrer

Det er allerede krav til kjønnssammensetningen i styrer for blant annet allmennaksjeselskaper (ASA). Regjeringen foreslår at også mellomstore og store aksjeselskaper (AS) og visse andre foretaksformer, bl.a. ansvarlige selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer og samvirkeforetak med mer enn 500 medlemmer, skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.

Forslaget går ut på at reglene innføres gradvis allerede fra 2024 og vil da omfatte om lag 8000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil gjelde om lag 20 000 selskaper. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Dommer

Dom om lønnstyveri

Fra 2022 ble det innført egne bestemmelser i straffeloven om straff for såkalt lønnstyveri. Oslo tingrett har i en dom avsagt 21. september 2023 dømt en arbeidsgiver til 30 dagers betinget fengsel for å ha underbetalt en utenlandsk ansatt i en restaurant med totalt 243 600 kroner over en periode på to år. Dette er en bransje med allmenngjorte lønnssatser etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler med forskrifter.

Arbeidsgiver kan ikke gjøre trekk i arbeidstakernes tips.

Fra 1. januar 2019 trådte det i kraft endringer i skatte- og avgiftsreglene som innebar at arbeidsgiver bl.a. fikk plikt til å innrapportere tips på a-meldingen og dermed betale arbeidsgiveravgift. Hotellene valgte derfor å gjøre trekk i tipsen for å dekke blant annet arbeidsgiveravgift og utgifter til å administrere tipsordningen. Høyesterett har kommet til at hotellene ikke hadde rett til å gjøre dette.

Høyesterett tar utgangspunkt i at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en påskjønnelse og en betaling til arbeidstakerne. Arbeidstakerne har krav på å få utbetalt tipsen. Etter Høyesteretts syn gir ikke forarbeider eller andre rettskilder grunnlag for å slutte at arbeidsgiver kan gjøre fradrag i tipsen for å dekke inn egne kostnader.

Om arbeidsgiver kan gjøre fratrekk for feriepenger og pensjonsinnbetaling, var ikke oppe til behandling.

Krav om innmelding i OTP-ordning kan foreldes

En musiker hadde i lang tid vært engasjert av Tromsøysund sokn til å spille konserter i Ishavskatedralen i Tromsø. I lagmannsretten var det endelig avgjort at han hadde vært fast ansatt i soknet fra 2011.

For Høyesterett var spørsmålet om musikeren har krav på å bli etterinnmeldt i soknets tjenestepensjonsordning med virkning fra 2011. Tromsøysund sokn hevdet at kravet var foreldet etter foreldelsesloven, med den konsekvensen at etterinnmeldingen først skal skje med virkning fra 2018. Høyesterett ga soknet medhold. Kravet om etterinnmelding i pensjonsordningen må anses som en fordring på penger eller en annen ytelse som er gjenstand for fortløpende foreldelse. Det ble særlig lagt vekt på at den dominerende virkningen av etterinnmeldingen er at soknet blir forpliktet til å etterbetale pensjonspremier, som er en fordring på penger.