4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skattemessig behandling

Pensjonsforpliktelser

Resultatregnskapet:

Balansen:

6.

Lønnskostnad

A.

Anleggsmidler

III.

Finansielle anleggsmidler

Netto pensjonsmidler

B.

Omløpsmidler

II.

Fordringer

2.

Andre fordringer

D.

Gjeld

I.

Avsetning for forpliktelser

1.

Pensjonsforpliktelser

Lovhenvisning:

Vurderingsregler:

Regnskapsloven § 5-10

Noteopplysninger:

Regnskapsloven §§ 7-1, 7-11, 7-30a, 7-31, 7-31b, 7-38, 7-43a og 7-44

Skatteregler:

Skatteloven §§ 6-1 første ledd, 6-46 og 6-47

Folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 8

God regnskapsskikk for små foretak

NRS 6

Pensjonskostnader

NRS(V)

Veiledning IAS 19 Employee Benefits

NRS (HU)

Endringer i NRS (V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits

NRS(V)

Pensjonsforutsetninger

Regnskap

Forsikrede pensjonsordninger er regulert i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal foretak som minst har en ansatt, normalt ha en pensjonsordning etter en av disse to lovene. I tillegg kan et foretak ha direkte pensjonsforpliktelser som ikke er forsikret. Eksempler på de mest aktuelle finansieringsformene er inngåelse av avtale med et livsforsikringsselskap om kollektiv pensjonsforsikring, opprettelse av egen pensjonskasse eller ved at pensjonen betales over driften. De to førstnevnte er forsikrede ordninger mens den siste er usikret.

Regnskapsmessig skilles det mellom ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. I ytelsesbaserte pensjonsordninger lover foretaket de ansatte en gitt fremtidig pensjon, mens et foretak med en innskuddsbasert ordning lover de ansatte et bestemt innskudd til deres pensjonsordning.

Den regnskapsmessige behandlingen av innskuddsplaner er uproblematisk. Årets pensjonskostnad er periodens innskuddsbetalinger. Foretaket har ingen pensjonsforpliktelse utover innskuddsbetalingen, og balanseføring for påløpte pensjonsforpliktelser er derfor ikke en aktuell problemstilling. Eventuelle innbetalinger til innskuddsfond er å anse som en forskuddsbetalt kostnad og balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd.

I det videre vil regnskapsmessig behandling av ytelsesbaserte ordninger bli nærmere omtalt.

Regnskapslovens hovedregel er at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet). NRS 6 om pensjonskostnader er basert på hovedregelen og legger til grunn at pensjonsforpliktelsen skal balanseføres uansett finansieringsform, og at periodens endring i forpliktelsen kostnadsføres som periodens pensjonskostnad.

Pensjonsforpliktelser som finansieres over driften, må regnskapsføres i samsvar med hovedregelen og det er her ikke gjort unntak for små foretak.

NRS har utgitt en veiledning for beregningsforutsetningene for ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser. (NRS (V) Pensjonsforutsetninger) Veiledningen gir rettledning for fastsetting av diskonteringsrente, avkastning av pensjonsmidler, lønnsvekst, regulering av pensjon under opptjening i folketrygden og pensjonsregulering, samt demografiske forutsetninger som levealder, uførhet, forventet pensjoneringsalder og frivillig avgang. Veiledningen vil i begynnelsen av januar 2024 være oppdatert med markedstall pr. 31. desember 2023. Alle forutsetninger og beregninger skal gjøres på balansedagen. Av praktiske årsaker er det tillatt å gjøre beregninger av pensjonsforpliktelsen basert på grunnlagsdata og forutsetninger på et tidligere tidspunkt enn balansedagen. Endringer i underliggende grunnlagsdata eller beregningsforutsetninger (for eksempel diskonteringsrenten) frem til balansedagen som påvirker den beregnede forpliktelsen betydelig, medfører behov for en oppdatert beregning.

Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsordninger finansiert via forsikringsselskap eller pensjonskasser. Innbetalinger til pensjonsordningen, inklusiv innbetalinger til pensjonspremiefondet og egenkapitalinnskudd i pensjonskasser, kan da kostnadsføres som pensjonskostnad.

Direkte pensjonsforpliktelser og forsikrede pensjonsforpliktelser som balanseføres, klassifiseres som langsiktig gjeld og føres på egen linje. Periodens pensjonskostnad klassifiseres i resultatregnskapet som lønnskostnad. Det er netto pensjonsforpliktelse ved regnskapsperiodens utløp som skal balanseføres, dvs. differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsen og verdien av pensjonsmidler som er avsatt for betaling av ytelsene.

Det er lovregulert at det i foretakspensjonsordninger med premiefond, må foretas tilbakeføring av fond som overstiger seks ganger gjennomsnittet av årets og de to foregående års premier, og at tilbakeføring kan gjøres dersom fondet overstiger tre ganger gjennomsnittet av årets og de to foregående års premier. Pliktig tilbakeføring fører til at det må gjøres en omklassifisering fra pensjonsmidler til andre kortsiktige fordringer. Ved frivillig tilbakeføring gjøres tilsvarende omklassifisering dersom foretaket har til hensikt å tilbakeføre. Det bør gis noteinformasjon dersom slik reklassifisering ikke gjøres fordi foretaket ikke har til hensikt å foreta en tilbakeføring av midler.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning opprettet ved avtaler mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Det er kun én AFP-ordning i privat sektor og denne administreres av Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

Siden foretakene i AFP-ordningen har gitt et løfte om nivå og varighet på pensjonsytelsen, og beholder risikoen for en eventuell negativ kostnadsutvikling, vurderes ordningen til å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte medlemsforetak, såfremt det foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre flerforetaksordningen som en ytelsesbasert ordning, skal innregne sin proporsjonale andel av den samlede pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad i pensjonsordningen. Grunnlag for balanseføring er betinget av at det finnes en konsekvent og pålitelig allokeringsnøkkel.

Ordningens administrator har ikke vært i stand til å foreta disse beregningene. Inntil disse beregningene eventuelt foreligger, skal ordningen innregnes som en innskuddsordning. Små foretak kan uansett, uavhengig av muligheten for pålitelig måling, velge å unnlate balanseføring av pensjonsforpliktelser knyttet til ny AFP-ordning.

Regnskapsmessig skilles det mellom ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.

Ytterligere opplysninger

For alle foretak skal regnskapslinjen lønnskostnader spesifiseres på lønn, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Sammenligningstall kreves også. Det skal gis informasjon om lønn, pensjonsforpliktelser og andre ytelser til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

Mellomstore og store foretak skal opplyse om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

Følgende standardinformasjon skal gis:

  • Foretakets pensjonsordninger inklusive opplysning om antall personer forpliktelsen omfatter.

  • Regnskapsprinsipper inklusive metoder for vurdering av pensjonsmidlene og aktuartekniske beregninger.

  • Viktige økonomiske og aktuarmessige forutsetninger.

  • Sammensetning av netto pensjonskostnad.

  • Faktisk avkastning på og sammensetning av pensjonsmidler.

  • Avstemming mellom faktisk netto pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse som viser størrelsen av utsatt resultatføring av virkning av estimatendringer og avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidler, samt virkning av endringer i pensjonsplaner og eventuelt tidligere overgangsbeløp som ennå ikke er resultatført.

  • Metode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift.

Små foretak som unnlater å balanseføre forsikrede pensjonsforpliktelser, skal gi følgende informasjon:

  • Foretakets pensjonsordninger inklusive opplysning om antall personer ordningen omfatter.

  • Anvendte regnskapsprinsipper.

  • Årets pensjonspremie.

  • Pensjonspremiefondets størrelse og årets eventuelle innbetaling til pensjonspremiefond.

  • Avkastning på pensjonspremiefond.

I note til regnskapet skal det alltid opplyses om foretaket er pliktig til å ha en obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har en pensjonsordning som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Skatt

Det er ingen rett til skattemessig fradrag for avsetning til pensjonsordning over driften. Skattemessig får arbeidsgiver fradrag når pensjonen i sin tid kommer til utbetaling.

Arbeidsgiver kan få fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning etter lov av 24.3.2000 nr. 16 om foretakspensjon og lov av 24.11.2000 nr. 81 om innskuddspensjon. Fradrag kan kreves når premien, tilskuddet eller innskuddet er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av inntektsåret.

Tilskudd og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) omfattes av en av disse to lovene og er dermed fradragsberettiget for arbeidsgiver.

Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av innbetalingen til pensjonsordningen. Det samme gjelder utbetaling av pensjon over driften når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988.