Nytt og nyttig

Nytt om selskapsrett

Lov- og forskriftsendringer

Endringer i aksjelovene med virkning fra 2019

Enklere og billigere å avvikle aksjeselskaper

Fra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet å revidere avviklingsregnskapet.

Fra 1. mars 2019 ble kravet til revisjon av avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret opphevet for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet.

Fra 1. mars 2019 ble avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernet. Ansvaret for å avvikle aksjeselskaper hører dermed under styret. Endringen gjelder også for allmenaksjeselskaper.

Forenklinger i vedtektene

Kravet om at aksjeselskaper må angi forretningskommunen i vedtektene ble fjernet fra 1. mars 2019. Dette ble bl.a. begrunnet med at hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Forskrift om mellombalanser

Transaksjoner som ekstraordinært utbytte, kapitalnedsettelse (herunder fisjon), kreditt til aksjeeiere, finansiell bistand til erverv av aksjer, kjøp av egne aksjer og fondsemisjon kan etter aksjelovene baseres på en mellombalanse i stedet for årsregnskapet.

Det er vedtatt endringer i aksjelovenes regler om mellombalanse. Endringene er imidlertid ikke trådt i kraft i påvente av forskriftsbestemmelser samt tekniske tilpasninger hos Brønnøysundregistrene.

Lovendringene gjelder:

  • Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, slipper revisjon av mellombalansene.

  • Mellombalanser skal sendes til Regnskapsregisteret og vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

  • Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Næringsdepartementet har sendt forslag til ny forskrift om registrering og offentliggjøring av mellombalanser på høring med høringsfrist 15. oktober 2019. Forslaget er i skrivende stund ikke vedtatt. Det må dessuten gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før endringene kan tre i kraft. Tidspunkt for når de nye reglene trer i kraft er således foreløpig ikke avklart.

Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til om det skal innføres gebyr ved innsending av en slik mellombalanse. Det foreslås imidlertid at det skal beregnes et gebyr på kr 241 for å motta kopi av mellombalanse.

Endringer i aksjeloven fra 2020

Regjeringen fremmet i juni 2019 forslag til endringer i aksjelovgivningen. Det ble bl.a. foreslått vesentlige endringer i reglene i aksjeloven § 3–8 om avtaler mellom selskapet og aksjonærer mv. og endringer i aksjeloven § 8–10 om kreditt og sikkerhetsstillelse fra selskapet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller i selskapets morselskap.

Øvrige forslag gjelder allmennaksjeloven og omtales ikke her.

Forslagene er vedtatt og trer i kraft fra 1. januar 2020.

Avtaler med aksjeeier mv.

De viktigste endringene i forslaget til endring av aksjeloven § 3–8 er:

  • Det skal ikke lenger være krav om godkjenning i generalforsamlingen av vesentlige avtaler med nærstående, bortsett fra i noterte selskaper. Det er tilstrekkelig med styrebehandling.

  • Styret må fortsatt utarbeide en redegjørelse for avtalen. Redegjørelsen skal følge aksjeloven § 2–6 første og annet ledd og skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere og til Foretaksregisteret.

  • Det innføres en beløpsgrense på 100 000 kroner (gjeldende grense er 50 000 kroner), alternativt en grense på 2,5 prosent av balansesummen (gjeldende grense er ti prosent av aksjekapitalen).

  • Kretsen av nærstående skal følge definisjonen i aksjeloven.

  • Aksjeeierne får ikke en særskilt frist til å kreve behandling i ekstraordinær generalforsamling.

  • Styrets redegjørelse skal fortsatt bekreftes av revisor. Det skal også gjelde for små aksjeselskaper som har valgt bort revisjon.

Selskapsfinansierte aksjekjøp

Finansiell bistand (bl.a. lån og sikkerhetsstillelse) som ytes fra et selskap ved en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet, er regulert i aksjeloven § 8–10. Gjeldende bestemmelse som under visse forutsetninger tillater slik finansiell bistand innenfor selskapets utbytteramme (fri egenkapital) videreføres. Det innføres imidlertid et unntak fra kravet til fri egenkapital når erverver av aksjene inngår i eller danner et konsern med selskapet.

Når det innføres et konsernunntak oppheves samtidig dagens forskriftsbestemmelse om unntak fra § 8–10 for eiendomsselskaper.

For å ivareta hensynene bak aksjeloven § 8–10 gjøres det enkelte endringer i kravene til styrets redegjørelse for bistanden. Det innføres også et nytt krav om at styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3–4 vil være oppfylt. Samtlige habile styremedlemmer må signere redegjørelsen og erklæringen. Redegjørelsen skal meldes Foretaksregisteret.

Aksjeloven klar for Brexit

Aksjeloven stiller krav om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer må ha bosted i Norge eller i EØS-området. Hvis Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, betyr det at en del selskaper ikke har et gyldig sammensatt styre. Mellom 600 og 1000 norske aksjeselskaper har styremedlemmer og daglig leder som er britiske statsborgere, eller er bosatt i Storbritannia.

Det er fastsatt overgangsregler som sikrer at britiske styremedlemmer og britiske daglige ledere, som er valgt eller ansatt før Storbritannias uttreden av EU, likestilles med borgere i EØS-området. Disse aktuelle selskapene vil dermed fortsette å ha et beslutningsdyktig styre.

Ansettelser og styrevalg etter Brexit vil foregå etter de alminnelige reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Dommer og uttalelser

Adgang til oppskriving av aksjenes pålydende ved fisjonsfusjon

Et selskap (A) med tre aksjonærer skulle fisjoneres ved at to av aksjonærene skulle fisjonere sine deler av selskap A inn hvert sitt eksisterende (overtakende) selskap. Etter fisjonsfusjonen hadde selskap A dermed bare én aksjonær.

I en prinsipputtalelse datert 13. februar 2019 slo Næringsdepartementet fast at kapitalforhøyelsen i de overtakende selskapene ved en fisjonsfusjon kan gjennomføres ved oppskrivning av pålydende på aksjene i de overtakende selskapene i stedet for å utstede nye vederlagsaksjer.

Manglende revisor/fravalg

Borgarting lagmannsretts kjennelse 20. mai 2019 gjaldt tvangsoppløsning av et aksjeselskap etter aksjeloven § 6–15 første ledd nr. 3 på grunn av manglende revisor. Generalforsamlingen hadde vedtatt fravalg av revisor 21. november 2018, men dette ble ikke meldt inn til Foretaksregisteret.

Selskapet hevdet at selskapet ikke hadde mottatt varsel om tvangsoppløsning fra Foretaksregisteret. Dette var sendt til registrert adresse før varsel om tvangsoppløsning og før kunngjøringsfristen var utløpt.

Lagmannsretten slo fast at beslutning om fravalg ikke får virkning før den er registrert i Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 7–6 sjette ledd. Vedtaket om tvangsoppløsning var derfor gyldig.

Aksjonærs ankerett over konkursåpning

I kjennelse 14. mars 2019 slo Høyesterett fast at en aksjonærs andel i selskapsinteressene og betydningen selskapets økonomiske situasjon har for aksjonæren etter en konkursåpning, ikke i seg selv er tilstrekkelig for å gi ankerett etter konkursloven § 72 andre ledd. I den aktuelle saken ble imidlertid aksjonæren gitt ankerett da aksjonæren også hadde en udekket fordring mot selskapet.

Høyesterett om ansvar for avviklingsstyret

En advokat fungerte som avviklingsstyre ved avviklingen av et kommunalt eid selskap. Det var ikke midler av betydning i selskapet. En kreditor hadde meldt inn et krav på om lag 750.000 kroner til avviklingsstyret for tjenester utført for det avviklede selskapet, men dette kravet ble avvist av avviklingsstyret fordi det ikke var tilstrekkelig dokumentert.

Kreditoren tok ut stevning med krav om at avviklingsstyret måtte dekke tapet til kreditoren. Det ble anført at advokaten som avviklingsstyre hadde opptrådt uaktsomt som avviklingsstyre ved å avvise kravet.

For Høyesterett var det enighet om at kravet var berettiget. Det spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om avviklingsstyret hadde opptrådt på en måte som var ansvarsbetingende ved å avvise kravet.

Høyesterett uttalte at det er en sentral oppgave for avviklingsstyret å sørge for at krav mot selskapet gjøres opp. Dette gir imidlertid ingen adgang til å dekke uberettigede krav. Avviklingsstyret må derfor foreta en prøving av innmeldte krav og har på samme måte som andre kreditorer stor frihet til å unnlate å dekke krav som vurderes som uberettiget. Et slikt avslag på dekning innebærer ikke at kravet går tapt, men at kravshaver må gå til rettslige skritt for å få fastslått grunnlaget for kravet.

Høyesterett vurderte deretter om avviklingsstyret hadde opptrådt uforsvarlig ved ikke å godkjenne kravet. Det var et relativt stort krav fra en ukjent kreditor for arbeid utført gjennom flere år uten at det var sendt noen faktura. Det samme kravet var dessuten også sendt til et annet selskap. Det må ha fremstått som høyst usikkert om det forelå noe berettiget krav, mente Høyesterett. Det var heller ikke øvrig dokumentasjon som underbygde at det var inngått noen avtale.

Høyesterett kom derfor til at avviklingsstyret ikke hadde opptrådt uaktsomt. At det senere ble fastslått at kravet var reelt, gir ikke grunnlag for noen annen konklusjon.