Nytt og nyttig

Regnskapsnytt

Koronapåvirkning på regnskapet

Korona har medført økt risiko og økonomiske utford­ringer for mange foretak. Pandemien ble kjent etter balansedagen i fjor. I 2019-regnskapene som ble avlagt etter at pandemien startet var spørsmålene om det var usikkerhet om fortsatt drift på tidspunktet regnskapet ble avlagt, og om det var behov for å gi noteopplysninger om hendelser etter balansedagen. Tallene i regnskapene ble bare påvirket i foretak som gikk mot avvikling/konkurs slik at det ikke lenger var grunnlag for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift.

For 2020 treffer koronaeffektene derimot årsregnskapene for fullt. For mange foretak vil det være aktuelt både med revurdering av eiendels- og gjeldsposter og opplysningsplikt. Effektene avhenger av den konkrete situasjonen til det enkelte foretaket. Her omtales noen typiske regnskapsmessige problemstillinger i situasjonen vi er i.

Verdifall og nedskrivninger

Ved utslag på én eller flere nedskrivningsindikatorer krever NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler at en nedskrivningstest skal gjennomføres. Negative effekter av pandemien kan for eksempel være likviditetsutford­ringer, tilgang på innsatsfaktorer, nedstengning av fabrikker og butikker, redusert etterspørsel og fallende salgspriser, forsinkelser i gjennomføringen av forsk­nings- og utviklingsprosjekter eller byggeprosjekter. Det forventes at mange foretak vil måtte gjennomføre nedskrivningstester for å avdekke om det er nedskrivningsbehov eller ikke.

Som del av nedskrivningstesten må foretaket fastsette gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter, og bruksverdien. Usikkerheten knyttet til den videre smitteutviklingen og varigheten av effektene av pandemien gjør det mer krevende å komme frem til velbegrunnede estimater. Større usikkerhet i estimatene øker behovet for å gjennomføre sensitivitetsanalyser. Det skal gis noteopplysninger om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivningen av varige driftsmidler, herunder hvorledes vurderingsenhet og gjenvinnbart beløp er fastsatt. Se også punktet «Nedskrivninger» i kapittel 4.

Om virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi slik at det er et nedskrivningsbehov, må også vurderes for øvrige eiendeler, for eksempel varelager, kundefordringer og investeringer i aksjer mv. Redusert aktivitet i samfunnet kan medføre at foretaket har varer på lager som blir ukurante fysisk sett og/eller er gjenstand for prisfall. Redusert inntjening hos kundene kan gi økt kredittrisiko. Tilsvarende gjelder andre fordringer. Aksjemarkedene er naturlig nok også påvirket av redusert inntjening og økt usikkerhet om utviklingen på kort og lengre sikt, og det er ikke sikkert balanseført verdi av investeringene kan forsvares.

Klassifisering av lån i balansen

Effektene av pandemien kan påvirke foretakets evne til å oppfylle betingelsene i låneavtalene sine, og da oppstår spørsmålet om lånet fortsatt kan klassifiseres som langsiktig. Ettårsgrensen er ikke like tydelig i regnskapsloven og god regnskapsskikk som etter IFRS, men gjeld som det er sannsynlig at må innfris innen et år, må antakelig omklassifiseres til kortsiktig.

Foretaket kan ha avtalt spesielle vilkår og forutsetninger for lånene (covenants) for å beskytte långivernes interesser. Disse vilkårene kan innskrenke foretakets lånemuligheter. Det følger av NRS 16 Årsberetning punkt 2.7 at dersom det foreligger brudd på vilkårene eller det er forventet at det vil skje i neste regnskapsperiode, skal dette opplyses om i årsberetningen, eventuelt ved en henvisning til informasjonen om dette i årsregnskapet. Små foretak har ikke krav til årsberetning, men må vurdere om det er behov for opplysninger i note etter faneparagrafen i regnskapsloven om forhold som er av betydning for å vurdere foretakets resultat og stilling.

Ved brudd på lånevilkårene er det behov for at foretaket forhandler med långiverne og får en skriftlig aksept for bruddet. Långiverne kan da enten endre låneavtalene slik at kravene lempes, eller gi en såkalt «waiver», som er en tidsbegrenset aksept for brudd på lånevilkårene. Hvis bruddet ikke er avklart innen årsregnskapet og årsberetningen avlegges, kreves mer omfattende omtale i noter og årsberetning enn dersom det er avklart.

Brudd på lånevilkår kan også være en indikasjon på at det kan være usikkerhet om fortsatt drift.

Usikre forpliktelser og skjønnsmessige estimater

Er alle usikre forpliktelser identifisert? Det kan ha oppstått nye forpliktelser som følge av koronasituasjonen.

Estimatene for usikre forpliktelser kan ha blitt mer usikre og kreve en nøyere gjennomgang.

Utsatt skattefordel

Dersom foretaket har utsatt skattefordel, må det vurderes om det fortsatt er grunnlag for å sannsynliggjøre skattefordelen, eller om hele eller deler av skattefordelen må kostnadsføres.

Tilskudd for stort omsetningsfall

Tilskuddet er til dekning av omsetningsfall, og bør derfor klassifiseres som annen driftsinntekt.

Noteopplysninger og opplysninger i årsberetning

Opplysningene i noter og i årsberetningen skal være klare, tydelige og foretaksspesifikke. Koronapandemien har endret mange foretaks situasjon, og det kan være nødvendig med noteopplysninger på nye områder sammenlignet med i fjor. Verdifall, økt estimat­usikkerhet mv. kan øke informasjonsbehovet.

Årsberetningen for foretak som ikke er små, skal blant annet inneholde en redegjørelse for foretakets virksomhet og stilling samt beskrive de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer de står overfor. Styret skal også gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den fremtidige utviklingen. Det skal også gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Det forventes at beskrivelsene av hvordan foretaket er påvirket av virusutbruddet vil være sentral i årets årsberetninger.

Hendelser etter balansedagen

I motsetning til vurderingen av forutsetningen for fortsatt drift, er utgangspunktet for øvrig at regnskapet skal reflektere forholdene på balansedagen. Det er et skille mellom hendelser etter balansedagen som vedrører forholdene på balansedagen og derfor skal reflekteres i regnskapet, og hendelser etter balansedagen som vedrører neste periode, og derfor ikke skal ha regnskapsmessig konsekvens pr. balansedagen.

Verdifall som skyldes hendelser før balansedagen, skal reflekteres i regnskapet. Husk at det alltid må gjøres en konkret vurdering av om ny informasjon som tilkommer etter balansedagen gjelder forhold som eksisterte på balansedagen eller først oppsto senere. Denne vurderingen kan være spesielt utfordrende i år.

Eksempler på hendelser etter balansedagen:

  • Et foretak har en kunde som har gått konkurs i 2021. Da blir det spørsmål om fordringen var usikker basert på forholdene som forelå allerede på balansedagen, eller om usikkerheten er oppstått som følge av hendelser oppstått etter balansedagen.

  • Et foretak har investert i aksjer i et børsnotert foretak, og investeringen har en kostpris på 1000 000 kroner. Basert på børskursen 31. desember 2020 er verdien 800 000 kroner, og basert på børskursen på regnskapsavleggelsestidspunktet er verdien 750 000 kroner. Investeringen vurderes da i henhold til laveste verdis prinsipp på balansedagen, og nedskrives til 800 000 kroner. Verdifallet etter balansedagen regnskapsføres derfor ikke i 2020-regnskapet.

  • Motsatt kan det heller ikke tas hensyn til verdistigning på aksjene etter balansedagen. Verdien må også i et slikt tilfelle nedskrives til 800 000 kroner; verdien på balansedagen.

  • Et foretak mottar endelig dom med negativt resultat i en rettssak etter nyttår. Utfallet av rettssaken stadfester at det forelå en forpliktelse på balansedagen. Forpliktelsen regnskapsføres i 2020-regnskapet.

  • Et foretak mottar endelig dom med positivt resultat i en rettssak etter nyttår. Utfallet av rettssaken stadfester at det forelå en eiendel på balansedagen. Eiendelen er en betinget eiendel på balansedagen, og regnskapsføres ikke i 2020-regnskapet.

Fortsatt drift

Foretaket må ta stilling til om det er i en situasjon hvor fortsatt drift utvilsomt er til stede, det er usikkerhet om fortsatt drift eller avvikling/konkurs er besluttet/må besluttes. Denne vurderingen skal gjøres ut fra hva som er status når styret vedtar årsregnskapet og eventuell årsberetning som legges frem for generalforsamlingen. Hvilket av de tre alternativene ledelsen har konkludert med, må komme tydelig frem for leserne av regnskapet.

Fortsatt drift er utvilsom

Foretak som ikke er små, skal bekrefte i årsberetningen at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Små foretak har i utgangspunktet ikke noe krav til opplysninger om dette. Det følger imidlertid av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak punkt 8–13 at det kan være behov for tilleggsopplysninger også i tilfeller hvor det ut fra regnskapet fremstår som at fortsatt drift er usikker, men forhold som ikke fremkommer av regnskapet gjør at det i realiteten ikke er slik usikkerhet.

Usikkerhet om fortsatt drift

Plikten til å redegjøre for usikkerhet knyttet til fortsatt drift-forutsetningen, utløses først når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets videre drift i fare. Indikasjonene må være av alvorlig karakter som etter ledelsens vurdering kan bli vanskelig å håndtere ved refinansiering, kostnadsreduksjon eller andre tiltak. Vurderingshorisonten vil normalt være frem til neste balansedag 31. desember 2021. Se også NRS 16 Årsberetning punkt 2.8.

Dersom handleplikten etter aksjeloven § 3-5 er inntrådt uten at det besluttes å oppløse foretaket eller uten at tilstrekkelige tiltak blir iverksatt innen regnskapsavleggelsen, må det normalt ansees å være usikkerhet om fortsatt drift, regnskapsmessig. Handleplikten i aksjeloven § 3-5 henger sammen med kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3-4. Se også punktet «Forsvarlig egenkapital og likviditet» i kapittel 5.

I foretak som ikke er små, skal det fremkomme i årsberetningen at det er usikkerhet om fortsatt drift, og redegjøres for usikkerheten. Det følger av NRS 16 Årsberetning punkt 2.8 at redegjørelsen skal omhandle de forutsetningene fortsatt drift bygger på, og kritiske faktorer og eventuelle konsekvenser av ugunstige forhold som kan inntreffe. Omfanget av redegjørelsen skal avspeile den usikkerheten som foreligger. Ved stor usikkerhet og tvil om berettigelsen av forutsetningen om fortsatt drift, skal det opplyses om større poster i årsregnskapet som vil påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn for vurderingene. Virkningene skal om mulig kvantifiseres. I tilknytning til handleplikten etter aksjelovene § 3–5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre foretakets videre drift. Årsregnskapet og årsberetningen er to separate dokumenter, og vi mener derfor at det også skal opplyses om usikkerheten i notene til årsregnskapet ved usikkerhet om fortsatt drift.

Små foretak har ikke krav til årsberetning, men skal opplyse om usikkerheten om fortsatt drift i note, jf. regnskapsloven § 7–46.

Avvikling/konkurs er besluttet/må besluttes

Dersom avvikling er besluttet, eller det ikke er noe realistisk alternativ til avvikling, vil eiendeler og gjeld i regnskapet måtte vurderes til virkelig verdi ved avvikling (substansverdier). Dette er et regnskapsprinsipp som skal beskrives i note.

Foretak som ikke er små, skal redegjøre for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet i note eller i årsberetningen. Små foretak bør redegjøre i note for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet, dersom det er nødvendig for å bedømme foretakets resultat og stilling.

Når avvikling er besluttet, skal ordene «under avvikling» tilføyes foretakets navn, jf. aksjeloven § 16–5 (1).

Endringer i årsberetningene

Likestilling

Aktivitetsplikten og den tilhørende redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er endret fra 1. januar 2020.

Aktivitetsplikten er utvidet for alle offentlige virksomheter, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Utvidelsen gjelder også for arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

De nevnte virksomhetene plikter å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten i § 26 i loven.

Som før skal virksomhetene løpende:

  1. Undersøke om det finnes risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling,

  2. Analysere årsaker til indentifiserte risikoer,

  3. Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten, og

  4. Vurdere resultatet av arbeidet etter a-c

Det nye er at de nevnte virksomhetene annethvert år kartlegger lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer.

Redegjørelsen om likestilling og diskriminering skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har en plikt til å levere årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig.

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 femte ledd at arbeidet for å oppfylle aktivitetspliktene etter § 26 skal dokumenteres. Plikten til slik intern dokumentasjon gjelder for alle arbeidsgivere, men for arbeidsgivere med færre ansatte er dokumentasjonsplikten bare knyttet til den generelle aktivitetsplikten etter § 26 første ledd.

Ansvarsforsikring for styret og daglig leder

Fra og med regnskapsår påbegynt i 2021 skal det gis opplysninger i årsberetningen om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen.

Status for ny regnskapslov

Vi venter fortsatt på Finansdepartementets videre opp-følging av forslagene til endringer i regnskapsloven.

Det ble fremmet forslag til endringer i regnskapsloven i NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11. Noen få av de foreslåtte endringene er fulgt opp i Prop. 160 L (2016–2017) og gjennomført, men øvrige forslag til endringer ligger fortsatt til behandling i Finansdepartementet.