eFacta

Endringer i aksjelovene med virkning fra 2020

Avtaler med aksjeeiere m.fl.

Reglene i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjeeiere m.fl. ble endret med virkning fra 1. januar 2020. Den viktigste endringen er at slike avtaler skal godkjennes av styret og ikke generalforsamlingen. Videre er det klarlagt at det bare er avtaler med aksjeeier, aksjeeiers morselskap, styremedlemmer eller daglig leder samt deres nærstående som omfattes. I tillegg omfattes avtaler med noen som handler etter avtale med aksjeeier mv.

Det er flere unntak fra kravene i § 3-8:

• Avtaler der selskapets ytelse er 2,5 prosent av balansesummen eller lavere eller under kr 100 000.

• Avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper

• Tingsinnskudd, jf. aksjeloven § 2-4, jf. § 2-6, og § 10-2

• Lønn og godtgjørelse til daglig leder og honorar til styre

• Overdragelse av kursnoterte verdipapirer

• Lån til morselskapet eller juridisk person som eier samtlige aksjer i selskapet

• Avtale om lån mv. som omfattes av aksjeloven § 8-10

Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd. Styret skal dessuten avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3-4 vil være oppfylt.

Revisor skal bekrefte redegjørelsen. Dette gjelder også for selskaper som har valgt bort revisjon av årsregnskapet. Redegjørelsen og erklæringen fra styret skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse og til Foretaksregisteret.

Endringer i aksjeloven § 8-10

Reglene i aksjeloven § 8-10 om finansiell bistand fra selskapet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet ble endret fra 1. januar 2020 ved at det ble innført et unntak fra kravet til fri egenkapital i de tilfellene kjøper inngår i eller danner et konsern med selskapet. Samtidig oppheves forskriftsbestemmelsene om unntak fra § 8–10 for eiendomsselskaper.

Kravene til styrets redegjørelse og erklæring er skjerpet. Styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering og at det utarbeides en redegjørelse for bistanden. Styret skal dessuten avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet vil være oppfylt. Selskapets bistand ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. 

Redegjørelsen og erklæringen skal sendes Foretaksregisteret før bistanden ytes. Bistanden skal vedtas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer.

Unntak fra krav til fysisk møte

I forbindelse med koronapandemien ble det vedtatt en midlertidig lov om unntak fra krav om fysisk møte mv. Unntakene er forlenget til å gjelde til 1. juni 2021. Unntakene gjelder:

• Unntak fra krav til fysisk møte

• Møteprotokoller kan signeres elektronisk

• Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak kan fravike vedtektsfestede frister

De midlertidige reglene gjelder også for møter som avholdes etter 1. juni 2021, forutsatt at innkallingen er sendt innen utgangen av mai 2021.

Slike midlertidige endringer ble også vedtatt for boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven. For disse er det foreslått permanente lovendringer som tillater digitale årsmøter og elektronisk kommunikasjon mv.

Midlertidig lov om rekonstruksjon

7. mai 2020 ble det vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19. Loven erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling og tvangsakkord.

Foreløpig gjelder loven fra 11. mai 2020 til 31. desember 2021.

I tilknytning til rekonstruksjonsloven er det gitt to viktige forskrifter:

• Forskrift om unntak fra prioriteten til skattekrav

• Forskrift om forenklede regler for små foretak

Endringer i inkassoloven

Det er ved endring i inkassoforskriften vedtatt flere nedsettelser av inndrivingskostnader. De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er redusert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Brexit – bostedskravet

Etter aksjeloven § 6-11 må daglig leder og minst halvparten av styremedlemmene enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat. Fra 1. januar 2021 vil personer med tilknytning til Storbritannia ikke lenger oppfylle kravene. 800 norske bedrifter vil kunne bli påvirket av dette.

Selskapene kan søke Nærings- og fiskeridepartementet om dispensasjon for personer som fra 1. januar 2021 ikke vil oppfylle krav til bosted og statsborgerskap. Departementet har imidlertid sendt forslag til lovendring på høring (frist 23. desember 2020) med forslag om at personer bosatt i eller statsborger av Storbritannia, omfattes av et lovbestemt unntak.

Endringer som trer i kraft fra 2021 – mellombalanse

Stortinget vedtok i desember 2018 at mellombalanser som benyttes som grunnlag for bl.a. utdeling av ekstraordinært utbytte, fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og tilsvarende transaksjoner, skal registreres og kunngjøres i Regnskapsregisteret. Reglene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Endringene innebærer:

• Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, slipper revisjon av mellombalansene.

• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

• Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Innsending til Regnskapsregisteret skal gjøres i nytt skjema, RR-0200 Mellombalanse. Skjemaet skal fylles ut med opplysninger om selskapet, dato for fastsettelse, regnskapsspråk og informasjon om hvorvidt selskapet har fravalgt revisjon. Selve mellombalansen, noter og ev. revisjonsberetning skal legges med som filvedlegg.

Uttalelse om aksjeloven § 8-10

Nærings- og fiskeridepartementet avga 6. oktober 2020 en uttalelse om aksjeloven § 8-10. Uttalelsen gjelder to forhold:

1. Ved oppkjøp hvor ny eier vil utpeke nytt styre, hvilket styre skal signere redegjørelsen og erklæringen?

   Departementet uttalte at det er det styret som vedtar å yte bistand etter aksjeloven § 8-10 som skal signere styrets redegjørelse og erklæring om bistanden. Dette gjelder også i de tilfellene den nye aksjonæren har valgt nytt styre og det er dette styret som vedtar å yte bistanden.

2. Kreves det sikkerhet for kravet til tilbakebetaling?

   Departementet uttalte bl.a.: «En avtale om finansiell bistand etter aksjeloven § 8-10 skal ytes på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper», jf. § 8-10 tredje ledd. Det beror på en konkret helhetsvurdering om vilkåret i tredje ledd er oppfylt. Om det er stilt sikkerhet for bistanden vil inngå i helhetsvurderingen. Fjerningen av kravet i § 8-10 om at det alltid skal stilles sikkerhet for krav på tilbakekrav og tilbakesøking, kan ikke tolkes som at det kun skal stilles sikkerhet i unntakstilfeller som for eksempel når det foreligger særlig risiko for at debitor misligholder kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøking.»

Høyesterett om ulovfestet lojalitetsplikt

Høyesterett avsa 13. oktober 2020 en dom som vil få betydning for minoritetseiere i aksjeselskaper.

Et morselskap hadde sammen med flere konsernselskaper fattet en rekke beslutninger som samlet medførte at virksomheten i et datterselskap ble flyttet til et annet datterselskap. Det ble ikke betalt vederlag for overføringen. Minoritetsaksjonær var ikke aksjonær i det andre datterselskapet.

Høyesterett fant at majoritetsaksjonæren hadde brutt en ulovfestet lojalitetsplikt og at aksjelovens regler må suppleres med mer alminnelige synspunkter om myndighetsmisbruk. Den viser at lojaliteten ved et selskaps handlinger må vurderes i lys av andre konsernselskapers handlinger.

Høyesterett uttalte: «Etter mitt syn er det indikasjoner på at Skoledrifts vederlagsfrie overføring av virksomheten i Respa til Akademiet Privatist og Nettstudier AS, støter an mot prinsippet i aksjeloven § 3-9. Dette går jeg imidlertid ikke nærmere inn på, fordi jeg under enhver omstendighet mener at Skoledrifts handlinger, når de ses i lys av de samlede disposisjonene i Akademiet-konsernet, medfører at Skoledrift opptrådte i strid med de ulovfestede lojalitetsforpliktelser selskapet hadde som hovedeier i Respa. Måten Respas virksomhet ble nedlagt på, sett i sammenheng med at virksomheten umiddelbart videreføres som før i et søsterselskap, utgjør etter min mening en illojal tilsidesettelse av Respas interesser».