Årsregnskap og årsberetning

Årsberetning

Regnskapspliktige som ikke er små foretak, skal utarbeide årsberetning.

Regnskapsloven definerer årsberetningen som en selvstendig informasjonskilde sidestilt med årsregnskapet. En av konsekvensene av at årsregnskap og årsberetning utgjør separate dokumenter, er at reglene om årsberetning ikke alene kan oppfylles ved å gi informasjon i regnskapet og omvendt. Årsberetningen skal utfylle og supplere årsregnskapet. Det er et krav at informasjonen som gis i årsregnskap og årsberetning, skal være konsistent.

Årsberetningen skal inneholde følgende opplysninger:

  1. Arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, herunder opplysning om eventuelle filialer.

  2. En rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dens stilling.

    I den rettvisende oversikten over utvikling og resultat skal det gis en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Analysen skal inneholde både finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling. Analysen skal, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

  3. En redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den fremtidige utviklingen. Dersom det i forrige årsberetning eller årsregnskap ble angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal det opplyses om årets resultat er i samsvar med disse forventningene. Eventuelle avvik skal begrunnes.

  4. Opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

  5. Opplysninger om forsknings- og utviklings­aktiviteter.

  6. Bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift-forutsetningen som dekker tre ulike situasjoner:

    • Utvilsom fortsatt drift – i en slik situasjon vil det være tilstrekkelig at årsberetningen inneholder en bekreftelse på at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet.

    • Usikker fortsatt drift – plikten til å redegjøre for usikkerhet utløses når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets videre drift i fare. Vurderingshorisonten vil normalt være frem til neste balansedag.

    • Handleplikt i aksjeselskaper – dersom handleplikten etter aksjelovene § 3-5 har inntrådt, skal det opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt drift, eventuelt å oppløse selskapet.

    • Avvikling – i NRS 16 Årsberetning legges samme bruk av fortsatt drift-forutsetningen til grunn som i internasjonale standarder. Det vil si at fortsatt drift legges til grunn med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle virksomheten eller at det ikke finnes andre realistiske alternativer. Utarbeides avviklingsregnskap, må det opplyses hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet, dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

  7. Opplysninger om arbeidsmiljø – tiltak, sykefravær, skader, ulykker. Opplysninger om sykefravær gjelder bare dersom det er sysselsatt minst fem årsverk i regnskapsåret.

  8. Opplysninger om likestilling – en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, samt redegjørelse for tiltak som er iverksatt eller som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling.

  9. En redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Dette gjelder foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, samt foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 20 ansatte dersom en av arbeidslivets parter krever det.

  10. Opplysninger om ytre miljø – innsatsfaktorer og produkter som kan påvirke miljøet.

  11. Resultatdisponering – styrets forslag til disponering av overskudd/dekning av underskudd skal tas inn. Dette kan i stedet fremgå av årsregnskapet. I forbindelse med resultatdisponeringen bør styret begrunne forslaget i forhold til inntjeningsmål, utbyttepolitikk og mål for kapitalstruktur.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.

Fra og med regnskapsår avsluttet i 2021 skal det gis opplysninger i årsberetningen om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen.

Tilleggskrav for store foretak

  1. Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument som det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Plikten til å redegjøre for foretaksstyring gjelder tilsvarende for ASA hvis aksjer bare er notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS-området.

  2. Regnskapsloven § 3-3 c pålegger store foretak å gi informasjon om sin håndtering av sam­funns­ansvar i årsberetningen eller i en egen samfunns­ansvarsrapport. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder foretaket benytter for å integrere disse hensynene i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter (foretakets samfunns­ansvarspolicy). Hvis foretaket ikke har noen slik policy, skal det opplyses om dette.

  3. Regnskapspliktige som er utstedere med verdipapirer notert på regulert marked skal gi opplysninger som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-8a.