3. Periodisering av inntekter og kostnader

Regnskapsmessig periodisering

I det følgende beskrives regnskapsmessig periodisering basert på god regnskapsskikk. God regnskapsskikk består både av skrevne og uskrevne regler. De uskrevne reglene følger innarbeidet god og langvarig praksis. De skrevne reglene følger blant annet av (ikke uttømmende):

  • Regnskapsloven med bl.a. de grunnleggende regn­skaps­­prinsippene

  • Regnskapsstandarder, høringsnotater, diskusjonsnotater og veiledninger fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)

  • Andre uttalelser om god regnskapsskikk

Grunnleggende regnskapsprinsipper

Regnskapsføring av transaksjoner

Regnskapslovgivningen og god regnskapskikk er basert på det som kalles en transaksjonsbasert historisk kost-modell. En transaksjon regnskapsføres til virkelig verdi på det tidspunkt transaksjonen skjer. Om det har skjedd en transaksjon og tidspunktet for transaksjonen, fastslås ved å se om det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll.

Det er substans og økonomiske realiteter, ikke formell form, som avgjør om det foreligger en transaksjon eller ikke.

Inntektsføring

Etter regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 2 skal inntekter resultatføres når de er opptjent. I veiledningen om regnskapsføring av inntekt er det drøftet når forskjellige inntekter anses å være opptjent. Som hovedregel resultatføres inntekt på salgstidspunktet, det vil si det tidspunktet hvor levering har skjedd og det har oppstått et krav på vederlag for leveransen. Opp­tjeningsprinsippet kan imidlertid medføre at et salg må resultatføres på et tidligere tidspunkt. Prinsippet kan også tilsi at vi får en utsatt inntektsføring.

Uopptjent inntekt

En avtale kan betraktes som én transaksjon med flere transaksjonselementer eller som flere enkeltstående transaksjoner. Hvis en salgstransaksjon består av flere elementer, er det bare prisen på de ytelsene som er levert som er opptjent og skal resultatføres på salgstidspunktet. Hvis enkelte ytelser gjenstår, må transaksjonen periodiseres, og uopptjente elementer må identifiseres og prises. Transaksjonen regnskapsføres i sin helhet, men for uopptjent inntekt på salgstidspunktet utsettes resultatføringen, og den balanseføres som uopptjent inntekt. Eksempel på slike resultatelementer er serviceytelser.

Eksempel

En bil selges i november 2022 for kr 300 000 inkludert «gratis» service etter et halvt år. Til denne servicen vil det medgå lønn og materialer til en kostpris av kr 3000. Normal fortjeneste på servicen ville være kr 2000. Bilen betales kontant. Den regnskapsmessige behandlingen vil være:

November 2023
Debet/kasse kr 300 000

Kredit/kortsiktig gjeld (Uopptjent inntekt) kr 5000
Kredit/salg biler kr 295 000

Mai 2024 Debet/kortsiktig gjeld kr 5000
Kredit/salg service kr 5000

Etter NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak kan små foretak i stedet for å utsette inntektsføringen av serviceytelser, foreta en regnskapsmessig avsetning for fremtidige utgifter.

Et annet eksempel på utsatt inntektsføring er rentefritt kredittsalg der renteelementet, dersom det er vesentlig, skilles ut og resultatføres over kredittiden som finansinntekt.

Opptjening før transaksjonstidspunktet

Ved langsiktige tilvirkningskontrakter vil prosjektene normalt strekke seg over flere regnskapsperioder. Hvis inntektsføring utsettes til prosjektet er fullført, kan det oppstå tilfeldige inntektssvingninger avhengig av hvilken periode prosjektene ferdigstilles. For denne type virksomhet vil inntektsføring i takt med prosjektets fremdrift, såkalt løpende avregning, gi en bedre beskrivelse av foretakets aktivitet og inntjening. Ved løpende avregning fremskytes resultatføring av inntekt i forhold til salgstidspunktet, og resultatføringen skjer over et tidsrom i stedet for på et tidspunkt.

Kostnadsføring

Hovedformålet med regnskap er å måle resultat for en periode. For at en slik måling skal gi et meningsfylt innhold, må kostnader kostnadsføres samtidig med at tilhørende inntekter inntektsføres. Det skal etter sammenstillingsprinsippet også avsettes for fremtidige utgifter som er forårsaket av virksomheten i en periode, og som dermed er å betrakte som påløpte kostnader for inneværende periode.

Sammenstillingsprinsippet kommer klart til uttrykk i regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 3, og i flere regnskapsstandarder. Manglende sammenstilling av inntekter og kostnader vil være i strid med regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk.

Andre regnskapsprinsipper

Det fremgår av forsiktighetsprinsippet at urealiserte tap skal resultatføres. Det følger også av de grunnleggende regnskapsprinsippene at sikrede gevinster og tap skal resultatføres i samme periode. Små foretak kan unnlate å ta hensyn til prinsippet om sikring.

Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

Korrigering av feil og virkning av prinsippendringer

Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioders regnskap skal føres direkte mot egenkapitalen, jf. regnskapsloven § 4-3. Etter NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring er det bare korrigeringer av vesentlige feil som skal føres mot egenkapitalen, og det er antatt at det vil forekomme i svært få tilfeller. Virkning av estimatendring skal resultatføres.

Små foretak kan resultatføre virkningen av prinsipp­endringer og korrigering av feil.

God regnskapsskikk – standarder og anbefalinger

Ajourførte standarder finnes på www.regnskapsstiftelsen.no.

På neste side gis en oversikt over regnskapsstandarder fra NRS pr. desember 2023. Deler av innholdet i standardene og anbefalingene er omtalt i tilknytning til regnskapsmessig behandling av balansepostene i regnskapet, jf. kapittel 4.

Regnskapsstandarder

NRS 1

Varer

NRS 2

Anleggskontrakter

NRS 3

Hendelser etter balansedagen

NRS 4

Offentlig tilskudd

NRS 5

Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring

NRS 6

Pensjonskostnader

NRS 8

God regnskapsskikk for små foretak

NRS 9

Fusjon

NRS 12

Avvikling og avhendelse

NRS 13

Usikre forpliktelser og betingede eiendeler

NRS 14

Leieavtaler

NRS 15A

Aksjebasert betaling

NRS 16

Årsberetning

NRS 17

Virksomhetskjøp og konsernregnskap

NRS 18

Finansielle eiendeler og forpliktelser

NRS 19

Immaterielle eiendeler

NRS 20

Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

NRS 21

God regnskapsskikk for foretak med begrenset regnskapsplikt

NRS (HU)

Norsk regnskapsstandard

NRS(F)

Resultatskatt

NRS(F)

Kontantstrømoppstilling

NRS(F)

Investering i tilknyttet selskap og deltagelse i felles kontrollert virksomhet

NRS(F)

Fisjon

NRS (HU)

Endringer i NRS (F) Fisjon

NRS(F)

Nedskrivning av anleggsmidler

NRS(F)

God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner

NRS(V)

Veiledning IAS 19 Employee Benefits

NRS(V)

Pensjonsforutsetninger

NRS(V)

Fond for urealiserte gevinster

NRS(V)

Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk

NRS(V)

Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskatteloven og grunnrenteskatt for kraftforetak etter IAS 12

NRS(V)

Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

NRS(V)

Regnskapsføring av inntekt

NRS(V)

Innføring av levealdersjustering for offentlige/offentliglike tjenestepensjonsordninger

NRS(V)

Bidrag fra pensjonsinnretning til oppreservering

NRS(D)

Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelse mellom selskaper i samme konsern

Definisjoner:

NRS Norsk RegnskapsStandard
NRS(F) Foreløpig Norsk RegnskapsStandard
NRS(HU) Høringsutkast til regnskapsstandard
NRS(D) Diskusjonsnotat
NRS(V) Veiledning