1. Nytt og nyttig

Skattenytt

Lov- og forskriftsendringer

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750 000

Fra og med inntektsåret 2023 ble det vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kroner 750 000. For 2024 er innslagspunktet økt til 850 000 kroner.

Fusjonsfordringer etter såkalt trekantfusjon og -fisjon

Den skattemessige inngangsverdien skal nå settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Endringen innebærer en vesentlig forenkling og har trådt i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Selskaper som allerede har slike fusjonsfordringer/gjeld gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap
treffer samme beslutning.

Verdsettelse av primærbolig

Primærbolig verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av beregnet verdi i 2023. For den verdien som overstiger ti millioner kroner verdsettes overskytende med
70 prosent mot 50 prosent i 2022.

Verdsettelse av aksjer og næringseiendom

Verdsettelsen er 80 prosent i 2023 mot 75 prosent i 2022.

Verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser i formuesskatten

Med virkning fra og med inntektsåret 2023 er det innført en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for akvakulturtillatelser på 75 prosent. Selskapets fradragsberettigede gjeld ved beregning av nettoformuen skal reduseres forholdsmessig tilsvarende rabatten. Endringen trådte i kraft 16. juni 2023.

Skattedirektoratets prinsipputtalelser

Avklaringer om ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 31. juli 2023 kommet med flere avklaringer om reglene for ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen.

Med virkning fra inntektsåret 2022 ble det innført nye regler om opsjoner til ansatte i selskaper i oppstarts- og vekstfasen. Fordel ved slike opsjoner beskattes ikke som lønnsinntekt forutsatt at innløsningskursen ikke settes lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skjer i stedet som aksjeinntekt og først når aksjene realiseres.

Det er en rekke vilkår knyttet til selskapet, de ansatte og opsjonene, jf. Finansdepartementets skatteforskrift (FSFIN) § 5-14-12. Skattedirektoratet har publisert en uttalelse med avklaring av flere spørsmål knyttet til forståelsen av reglene.

Om kravet til gjennomsnittlig arbeidstid kan oppfylles under permittering

Etter FSFIN § 5-14-12 (2) bokstav a kreves det at en ansatt har en gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke på minst 25 timer i selskapet, beregnet på årsbasis, ved tildeling og frem til innløsning av opsjonen. Fravær grunnet sykdom eller foreldrepermisjon kan medregnes som arbeidstid. Skattedirektoratet mener det samme gjelder fravær som skyldes permittering.

Opsjoner tildelt ansatte før tiltredelse

Spørsmålet er om reglene i skatteloven § 5-14 (2) gjelder i tilfeller der tildelingen av opsjoner skjer ved signering av ansettelsesavtalen, en stund før tiltredelse. Skattedirektoratet legger til grunn at den ansatte må ha tiltrådt stillingen for å kvalifisere i ordningen.

Opsjonsavtalens bestemmelser om opptjeningstid

Det følger av FSFIN § 5-14-12 (3) bokstav e at reg­lene gjelder «opsjoner som (…) innløses tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet». Skattedirektoratet legger til grunn at det er faktisk innløsning av opsjonene som er avgjørende og ikke hva den enkelte opsjonsavtale måtte bestemme om opptjeningstid (vesting).

Betydningen av manglende innrapportering

Opsjoner tildelt etter reglene som trådte i kraft i 2018, skattlegges etter reglene i den nye ordningen. At opsjonene ikke er rapport inn i 2021 iht. reglene i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7, er ikke til hinder for dette, skriver Skattedirektoratet.

Saker fra Skatteklagenemnda

Spørsmål om skattefri omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap

Saken (SKNS1-2023-36) gjelder en klage på en BFU (bindende forhåndsuttalelse).

Skattyter drev et enkeltpersonforetak med en eiendom på 10 500 m² (88 leiligheter, 516 kvm næringsareal og 50 parkeringsplasser). Han ønsket å foreta en skattefri omdanning til aksjeselskap og deretter gjennomføre en omorganisering med henblikk på et mulig salg av aksjene i fritaksmetoden.

Eiendommen var leid ut på «bare-house»-vilkår på en trettiårskontrakt til et aksjeselskap som var ansvarlig for vedlikehold og utleie. Skattyter eide 98,5 % av aksjene i selskapet. Skattekontoret og sekretariatet for Skatteklagenemnda la til grunn at virksomhetskravet ikke var oppfylt. Det ble lagt vekt på at sjablonreglene (utleie av fem leiligheter/over 500 m² forretningslokaler) ikke gjaldt i et tilfelle med så lav aktivitet. At årlig leieinntekt utgjorde over seks millioner kroner (2022), kunne heller ikke tillegges vekt og det var ikke grunnlag for å identifisere skattyter med selskapets virksomhet selv om disse var nærstående.

Skatteklagenemnda var enig i sekretariatets innstilling og skattyter fikk ikke medhold.

Spørsmål om salg av fast eiendom skattemessig skal anses som salg av boligeiendom eller tomt 

Tomtedefinisjonen inkluderer områder egnet for boligbygging, fritidsboliger eller kommersiell bruk, der vederlaget i vesentlig grad er bestemt ut fra bruksmulighetene.

Saken (SKNS1-2023-23) gjaldt klage over en BFU hvor skattekontoret konkluderte med at salget kvalifiserte til å være salg av tomt. Sekretariatet for Skatteklagenemnda var av samme oppfatning. Sekretariatet viste blant annet til at avviket mellom takst på 15 millioner og antatt salgsverdi på 20 millioner (33,33 %) var godt innenfor det området hvor Høyesterett har lagt til grunn at vesentlighetsvilkåret er oppfylt.

Skatteklagenemnda viste til retningslinjer fra Høyesterett i tidligere rettsavgjørelser samt bestemmelsens formål og hensynet til skattepliktiges mobilitet. Videre la nemnda særlig vekt på:

  1. Bygningsmassen på eiendommen er oppgradert og godt vedlikeholdt.

  2. Eiendommen ligger i et etablert boligområde med eneboliger og store tomter.

  3. Reguleringsplanen tillater fortetting, men med eneboliger og småhus.

  4. Fortettingen vil ikke endre områdets karakter vesentlig.

Basert på disse forholdene fant ikke Skatteklagenemnda at differansen mellom antatt markedsverdi som boligeiendom og et eventuelt salg til utbygger tilsa at vederlaget i vesentlig grad var bestemt av muligheten for å bruke grunnen til tomteformål.

Offentlig støtte og foretak i økonomiske vansker

I et brev 10. februar 2023 til Skattedirektoratet klargjør Finansdepartementet at det kan tas hensyn til merverdier i eiendeler ved vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt.

Etter EØS-reglene kan det ikke gis statsstøtte i form av bl.a. skattefordeler til foretak i økonomiske vansker. Som foretak i økonomiske vansker regnes bl.a. tilfeller der mer enn halvparten av den innskutte selskapskapitalen er tapt som følge av akkumulerte tap. Dette kriteriet gjelder ikke for små og mellomstore selskaper (SMB) som har eksistert i mindre enn tre år.

Vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt, skal som utgangspunkt bygge på balansen i sist avlagte årsregnskap, eventuelt en mellombalanse med senere balansedato.

Som følge av at dette kriteriet bygger på regnskapsmessige størrelser, kan vurderingen få ulikt utfall avhengig av hvilken regnskapsstandard foretaket benytter. Det vises til at god regnskapsskikk (GRS) i hovedsak bygger på historiske kostpriser, mens IFRS eller forenklet IFRS i større grad krever eller tillater at eiendeler måles til virkelig verdi.

Dokumentere merverdier

Støttemottaker gis mulighet til å dokumentere at virkelig verdi av eiendelene er høyere, dvs. at det foreligger merverdier utover verdiene som fremgår av balansen i regnskapet hvis man legger en annen anerkjent regnskapsstandard til grunn.

Vurderingen av eiendelenes verdi kan alternativt også bygge på skattemessige formuesverdier. I slike tilfeller trenger ikke støttemottaker legge frem ytterligere dokumentasjon. Dette alternativet vil nok være særlig aktuelt for næringseiendommer.

Også for Skattefunn og andre støtteordninger

Saker om differensiert arbeidsgiveravgift som er under behandling, skal vurderes på nytt av skatteetaten i lys av den nye forståelsen av regelen.

Den nye forståelsen skal også legges til grunn også ved vurderingen av om mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt for støtteordninger under gruppeunntaksforordningen GBER, som eksempelvis Skattefunn, og for ordninger under andre retningslinjer.

Ny skattemelding for alle selskaper

I 2024 (inntektsåret 2023) må alle selskaper levere skattemelding/selskapsmelding gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det vil ikke lenger være mulig å bruke de gamle skjemaene i Altinn. Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper som skal levere skattemelding, men også selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA, KS mv.) som skal levere selskapsmelding.

Krav om regnskaps- eller årsoppgjørssystem

At skattemeldingen/selskapsmeldingen skal leveres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem, gjelder også selskaper som fører regnskapet selv og selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

For alle næringsdrivende som allerede bruker regnskaps- eller årsoppgjørsprogram vil endringen ha få konsekvenser. Regnskaps- og årsoppgjørsprogramleverandørene som tilbyr innsending av skattemelding, vil gjøre de tilpasningene som er nødvendige. Første forberedelse er derfor å gå til anskaffelse av et slikt regnskaps- eller årsoppgjørsprogram, eventuelt å ta kontakt med en statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.

Innsending

For selskaper innebærer det at alle næringsopplysninger skal leveres i skattemeldingen sammen med en næringsspesifikasjon, ikke lenger via næringsoppgaver med tilhørende underskjema.

Skattemeldingen vil altså ikke lenger være skjema­basert. Alle opplysninger vil bli strukturert i tema. Det er en omlegging vi kjenner fra skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister. Data som naturlig hører sammen, er samlet. Regnskapsoppstillingen er utgangspunktet.

Validering

En ny valideringstjeneste gir umiddelbar tilbakemelding og veiledning ved ulogiske tall og differanser i skattemeldingen. På den måten kan feil rettes før innsending, opplyser skatteetaten.

Så langt det er praktisk mulig, vil skatteetaten gjenbruke den informasjonen de allerede har, blant annet ved å tilby opplysninger skatteetaten har på utkastet til skattemeldingen. Hvis opplysningene i utkastet stemmer, kan disse brukes når du sender skattemeldingen.

Blant annet vil opplysninger som tidligere ble rapportert i RF-1053 (skjemaet for fradrag for forsknings- og utviklingskostnader), delvis være forhåndsutfylt i skattemeldingen pr. prosjekt. Blant annet vil godkjente prosjekter være forhåndsutfylt med informasjon fra Forskningsrådet i skattemeldingen.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes i 2024 fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.

Ingen «monsterskatt» i 2024

Regjeringen vil arbeide videre med forslaget til nye særregler for privat konsum i selskaper som ble sendt på høring i 2022. Det tas sikte på å fremme et forslag i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Fribeløpet økes i 2024 fra 500 000 til 850 000 kroner pr. år. Det er en forutsetning at endring i grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU. Dette får betydning bl.a. for foretak i økonomiske vansker og arbeidsgiveravgift i sona 1a.

Avskrivningssats for el-varebiler

Den forhøyede avskrivningssatsen på 30 % for el-varebiler er opphevet. Dermed gjelder den alminnelige avskrivningssatsen for varebiler på 24 %.

Pendlere

Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes i 2024 fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner pr. døgn. Reisefradraget: kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, men nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.

For pendlere øker satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter.