Nytt og nyttig

Avgiftsnytt

Lov/forskriftsendringer

Reduksjon i lav mva-sats

Den lave mva-satsen er redusert midlertidig fra 12 % til 6 % med virkning fra 1. april 2020 til 31. desember 2020. Den lave satsen er også foreslått videreført for 1. halvår av 2021.

Tilbakegående avgiftsoppgjør – utvidet frist

Et bygg må være leid ut innen seks måneder etter at byggetiltaket er ferdig for å kunne søke tilbakegående avgiftsoppgjør på kostnader til ny-, på- eller ombygging av den faste eiendommen som skal leies ut. Denne fristen er midlertidig utvidet fra seks måneder til tolv måneder. Fristutvidelsen utfases gradvis slik at for byggetiltak som er fullført i perioden 1. september 2019 til 30. juni 2021, er fristen for å leie ut bygget eller anlegget tolv måneder. For byggetiltak som er fullført i perioden 1. juli 2021 til 31. desember 2021, er fristen for å leie ut bygget eller anlegget 30. juni 2022.

Ny portal for mva-registrering

Skatteetaten har åpnet en egen portal som skal brukes ved mva-registrering. Portalen erstatter samordnet registermelding del 2 og åpnet 1. september 2020 for ordinær registrering, forhåndsregistrering og frivillig registrering. Portalen er foreløpig frivillig og støtter ikke øvrige registreringer.

Voec-ordningen

Fra 1. januar 2020 ble det innført merverdiavgift på all mat og drikke, restriksjonsbelagte varer som truede dyrearter, enkelte kjemikalier og medisiner, og særavgiftspliktige varer, for eksempel motorolje. Den som bestiller slike varer fra utlandet som kommer til Norge fra og med 1. januar 2020, skal fortolle varen og det skal beregnes merverdiavgift og eventuelle særavgifter og toll fra første krone.

Fra 1. april 2020 ble 350 kronersgrensen fjernet for resterende varer, blant annet klær, sko og elektronikk. For slike varer ble det samtidig innført en forenklet ordning for å betale merverdiavgift.

Merverdiavgiften skal beregnes av den som leverer varer med lav verdi som innføres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet i merverdiavgiftsområdet. Med vare med lav verdi menes vare med verdi under 3000 kroner. Transport- og forsik­ringskostnader inngår ikke ved fastsettelse av varens verdi.

Endringene innebærer at utenlandske nettbutikker får plikt til å kreve inn norsk mva på varer med verdi under 3000 kroner. Den utenlandske tilbyderen kan velge å benytte seg av en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester. Ordningen kalles VOEC (VAT On E-Commerce) og administreres av Skatteetaten.

Overgangsordning

Det er innført en overgangsordning som gir deklarasjonsfritak for varer med lavere verdi enn 350 kroner også i de tilfellene merverdiavgift ikke er oppkrevd av tilbyder. Overgangsordningen gjelder ikke matvarer, særavgiftspliktige varer eller restriksjonsbelagte varer. Utenlandske tilbydere kan søke om å få fase inn de tekniske løsningene gradvis.

Merverdiavgift – fritak for dybdejournalistikk

Fra 1. juli 2020 er det innført merverdiavgiftsfritak på dybdejournalistikk.

Fritaket er gjennomført ved at fritaket for aviser nå også omfatter elektroniske aviser, som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder. Fritaket for aviser er videre utvidet til også å omfatte «dyptgående journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde».

Nye dommer – Høyesterett

Et selskaps justeringsplikt

Da VS Stein AS skulle bygge ut satte fylkeskommunen som krav at selskapet skulle oppgradere infrastrukturen knyttet til fylkesveien i det aktuelle området, såkalte rekkefølgekrav. Saken gjaldt spørsmål knyttet til selskapets justeringsplikt.

Høyesterett kom til at det er riktig å kreve at justeringsavtale må være inngått innen fristen for å levere mva-melding for den mva-terminen da overdragelsen fant sted. 

Høyesterett kom også til at det skjer en overdragelse når kapitalvarer i form av infrastrukturtiltak som utbygger er pålagt av det offentlige å oppføre, overføres vederlagsfritt til det offentlige. Det gjelder uavhengig av om tiltaket er oppført på overdrager eller mottakers grunn.

Etterarbeider, arbeider selskapet utførte etter at tiltakene var overført til det offentlige var også en del av kapitalvaren. (HR-2020-2060-A – VS Stein AS).

Anskaffelse og drift av båt

ANG AS hadde fra 2007 drevet med utleie av båt. Selskapet solgte en båt og kjøpte en ny båt i 2010. Skattekontoret nektet fradrag for merverdiavgift på kostnadene til anskaffelse og drift av den nye båten da de hevde utleien ikke skjedde i næring. Spørsmålet for Høyesterett var om næringsvurderingen skulle tas ved oppstart av virksomheten i 2007 eller på tidspunktet for anskaffelsen av den nye båten i 2010.

Høyesterett kom til anskaffelsestidspunktet for den nye båten i 2010, ikke tidspunktet for oppstart av virksomheten i 2007, måtte legges til grunn ved denne vurderingen. (HR-2020-1777-A – ANG AS)

Justeringsrett – avhengig av at selger oppfyller sin justeringsplikt?

Et ikke-ferdigstilt hotellbygg ble solgt til en kjøper som ikke var frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Ved overdragelsen unnlot selgeren å foreta en samlet justering av inngående merverdiavgift. Kjøperen ferdigstilte hotellet, ble frivillig registrert for utleie, og krevde justering i form av fradrag for deler av merverdiavgiften som selgeren pliktet å tilbakeføre.

Spørsmålet for Høyesterett var om kjøpers justeringsrett var avhengig av at selger har oppfylt sin plikt til å gjennomføre samlet justering i forbindelse med overdragelsen.

Høyesterett kom til at retten til justering for den som overtok den aktuelle kapitalvaren, forutsatte at overdrageren på tidspunktet for justeringshendelsen faktisk hadde oppfylt plikten til å foreta en samlet justering av inngående merverdiavgift. (HR-2020-1732-A – Trysil Fageråsen Eiendom AS).

Justeringsbeløp ble massekrav i konkursbo

Det ble åpnet konkurs i et selskap som hadde en justeringsforpliktelse på en eiendom. Etter at det var åpnet konkurs i selskapet, ble eiendommen solgt av konkursboet. Salget utløste plikt til å justere inngående merverdiavgift med et betydelig beløp. Spørsmålet var om justeringsbeløpet skulle godkjennes som massekrav i konkursboet. Flertallet på tre dommere kom til at justeringskravet skulle godkjennes som massekrav i konkursboet. Det ble lagt til grunn at justeringskravet først oppsto ved boets salg av eiendommen, og at boet, ikke skyldneren, var ansvarlig for justeringsforpliktelsen. (HR-2020-1129-A – REC Wafer Norway AS).

Nye prinsipputtalelser

Bonus for varekjøp utbetalt via et mellomledd

Skattedirektoratet har vurdert den avgiftsmessige behandlingen av bonus for varekjøp utbetalt via et mellomledd (kjedeforening, medlemsforening e.l.). Det er også vurdert hvordan bonus kan dokumenteres for at kjøper og selger skal kunne bokføre bonus med virkning for avgiftsoppgjøret.

Skattedirektoratet kom til at reglene om formidling kan anvendes ved fakturering av bonus som nevnt. Salgsdokumentene (kreditnotaene) mellom partene må da tilpasses til dette. Når mellomleddet utsteder kreditnota til medlemmene på vegne av leverandørene, må det fremgå hvilken leverandør dette gjelder, med angivelse av navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA, jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 annet ledd. Det forutsettes at mellomleddet oppbevarer dokumentasjon som viser hvordan mottatt bonus fra leverandørene fordeles på medlemmene, som del av sin dokumentasjon for bokføringen av bonus til medlemmene. Mellomleddet skal ikke resultatføre bonusen, men føre denne over balansen.

Vilkår for overføring av justeringsplikt

Det er et vilkår for overføring av justeringsplikt at mottakeren er et registrert avgiftssubjekt på overdragelsestidspunktet eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som overdragelsen skjer.

Skattedirektoratet mener dette betyr at det ikke er tilstrekkelig at søknad om registrering er sendt inn. Mottakers registrering må være brakt i orden innen oppgavefristen for den terminen overdragelsen finner sted, for at overdrager skal kunne unnlate å justere​.

Bedriftskantiner og merverdiavgift

Skattedirektoratet har vurdert spørsmålet om kantineoperatører kan behandle betalingen fra bedriftskunder som ensidig tilskudd som ikke anses som avgiftspliktig vederlag, og om deler av betalingen er vederlag for næringsmidler med redusert sats.

Skattedirektoratet kommer til at bedriftskunde, som kjøper inn kantinetjenester fra kantineoperatør, skal faktureres med merverdiavgift. Dette gjelder når vederlaget fra brukerne av kantinen tilfaller bedriftskunden, som på sin side betaler operatøren et nærmere beregnet «management fee». 

Skattedirektoratet mener også at kantineoperatør ikke kan skille ut en andel av sin leveranse til bedriftskunden som omsetning av næringsmidler. Omsetningen anses som serveringstjeneste og skal faktureres med ordinær sats. 

Avklaringer om hvordan håndtere lav momssats 6 %

Skattedirektoratet har uttalt seg om hvordan reduksjonen i lav momssats skal håndteres.

Den hurtige innføringen av den midlertidige satsreduksjonen gir mange praktiske utfordringer. Virksomheter kan ha fått problemer med å rekke å endre systemene sine slik at de kunne fakturere med 6 % allerede 1. april. I tillegg er tjenestene den midlertidige satsreduksjonen gjelder for ofte fakturert på forskudd, som for eksempel sesong- eller periodebilletter. Det oppstår også et spørsmål knyttet til mottakers fradragsrett.

Skattedirektoratet har gitt en uttalelse med viktige avklaringer. Disse kan oppsummeres slik:

  1. Fakturering med feil mva-sats

  2. Har virksomheten fakturert med 12 % mva etter 1. april 2020 må beløpet innberettes med mindre feilen rettes overfor kunden.

  3. Forskuddsfakturering

  4. Er det fakturert på forskudd med 12 % mva for tjenester som blir levert etter 1. april 2020 må beløpet innberettes med mindre feilen rettes overfor kunden. Blir det fakturert på forskudd med 6 % mva for tjenester som blir levert etter 31. oktober 2020 må virksomheten fakturere kunden for satsøkningen eller dekke beløpet selv.

  5. Mva-meldingen

  6. Mva-meldingen vil håndtere begge satser, men det innebærer at merverdiavgiften ikke beregnes automatisk ut ifra beregningsgrunnlaget. 

  7. Kundens fradragsrett

  8. Kunden vil ikke ha fradrag for høyere mva-sats enn den til enhver tid gjeldende sats. Det innebærer at kunden må be om ny faktura fra leverandør, eller kun føre riktig mva-sats til fradrag.

Avklaringer om mva og husleie

Finansdepartementet har uttalt seg om håndteringen av merverdiavgift når utleier gir husleiefritak, rabatt på husleien eller betalingsutsettelse.

Gir utleier husleiefritak, rabatt på husleien eller henstand med å betale, oppstår spørsmålet om hvordan utleier skal håndtere merverdiavgiften. På forespørsel har Finansdepartementet gitt en uttalelse som gir viktige avklaringer.

Finansdepartementets avklaringer kan oppsummeres til:

  1. En betalingsutsettelse får ikke innvirkning på hva utleier skal innberette i merverdiavgift. Utleier må fremdeles innberette utgående avgift for perioden leien gjelder. Finansdepartementet opplyser at det er gitt utsatt betalingsfrist for merverdiavgift som forfaller 14. april til 10. juni 2020. Dette vil i en viss grad hjelpe utleier, og det opplyses om at ev. ytterligere utsettelser for innbetaling av merverdiavgift vil bli vurdert.

  2. Betalingsmislighold er ikke grunn god nok for å tilbakeføre merverdiavgift som tap på krav. Tap på krav kan ikke føres før tapet er endelig konstatert. Korona-epidemien endrer ikke på dette standpunktet.

  3. Gir utleier husleiefritak eller rabattert husleie vil utleier kunne redusere sitt merverdiavgiftsgrunnlag tilsvarende. Rabatten skal ikke anses som en «gave» som utleier må beregne uttaksmerverdiavgift av.

  4. Rabatert husleie kan periodiseres til den terminen rabatten gjelder. Det er ikke nødvendig å fordele rabatten over resterende del av husleieperioden. En midlertid periode med betalingsfritak for leietaker, vil ikke rokke ved at eiendommen anses som utleid og er omfattet av utleiers frivillige registrering.

Momskompensasjon og fradragsrett for merverdiavgift ved kommunalt/fylkeskommunalt samarbeid

Skattedirektoratet har uttalt seg om kompensasjon og fradragsrett for merverdiavgift ved kommunalt/fylkeskommunalt samarbeid i veiprosjekter og lignende.

Kommunen og fylkeskommunens rett til fradrag for inngående merverdiavgift eller rett til momskompensasjon, avhenger av at kostnadene er til bruk i kommunen eller fylkeskommunenes avgiftspliktige eller momskompensasjonsberettigede virksomhet.

Ved prosjekter som løses i samarbeid, blir forholdet til bestemmelsene om fradragsrett og momskompensasjon ekstra viktig.

I uttalelsen behandler skattedirektoratet spørsmål som oppstår når kommuner/fylkeskommuner går sammen om å løse veiprosjekter og lignende.