4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skatte­messig behandling

Udekket tap

Resultatregnskapet:

Balansen:

29.

Årsresultat

C.

Egenkapital

I.

Innskutt egenkapital

Ikke registrert kapitalnedsettelse

II:

Opptjent egenkapital

2.

Annen egenkapital (udekket tap)

Lovhenvisning:

Spesifikasjonskrav:

Regnskapsloven §§ 6-1 og 6-2

Noteopplysninger:

Regnskapsloven § 7-25

Handleplikt:

Aksjeloven/allmennaksjeloven §§ 3-4 og 3-5

Skattemessig:

Skatteloven §§ 6-3, 14-6 og 14-7

Regnskap

Posten opptjent annen egenkapital skal benyttes før udekket underskudd vises. Fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster kan ikke benyttes. Dersom underskuddet overstiger annen egenkapital, har foretaket udekket underskudd. Overkurs kan benyttes dersom både opptjent og annen innskutt egenkapital er benyttet først, men det er anledning til å vise både overkurs, annen innskutt egenkapital og udekket underskudd i spesifikasjonen av egenkapital. Aksjekapitalen kan ikke benyttes til dekning av underskudd med ­mindre generalforsamlingen vedtar kapitalnedsettelse til dekning av tap. Et slikt vedtak kan bare fattes dersom underskuddet ikke kan dekkes på annen måte.

En kapitalnedsettelse til dekning av tap gjennomføres i regnskapet dersom beslutning om dette er truffet senest på balansedagen. Inntil kapitalnedsettelsen er registrert i Foretaksregisteret, vises beløpet på egen linje under innskutt egenkapital med negativt fortegn som for eksempel «Ikke-registrert kapitalnedsettelse». Dekningen av tapet gjennomføres fullt ut og vises netto.

Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig eller egenkapitalen antas å være mindre enn halvparten av aksjekapitalen, inntrer handleplikt for styret, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-5. Se egen omtale i kapittel 5.

Dersom selskapet har udekket tap, er det naturlig å se dette i sammenheng med redegjørelsen for fortsatt drift-forutsetningen i årsberetningen.

Skatt

Skattemessig underskudd kan fremføres til fradrag i senere års skattepliktige inntekt. Dette gjelder selv om næringen underskuddet stammer fra er opphørt.

Midlertidig tilbakeføring av underskudd som et koronatiltak, gjaldt kun for inntektsåret 2020.

Dersom skattyter kommer under konkursbehandling, kan underskudd for vedkommende år og tidligere år bare fratrekkes med inntil det beløpet skattyter betaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen. Dersom skattyter åpner offentlig gjeldsforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den delen som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.

En gjeldsettergivelse kan være skattepliktig. Skyldes gjelds­ettergivelsen manglende betalingsevne, vil den i utgangspunktet ikke være skattepliktig. En gjeldsettergivelse skal uansett redusere samlet underskudd til fremføring.

En konvertering av en fordring til aksjekapital likestilles ikke med gjeldsettergivelse, jf. Skøyen Næringspark (Utv. 2001/1474). Underskuddet og fremføringsadgangen vil da være uendret.

Dersom selskapet har vært part i fusjon eller fisjon eller har fått endret eierforholdene som følge av aksjesalg, emisjon, fusjon, fisjon eller annen transaksjon, kan underskuddet falle bort dersom det overveiende motivet for trans­aksjonen har vært å få utnyttet ­underskuddet, f.eks. ved konsern­bidrag, jf. skatteloven § 13-3.

Etter NRS 3 Hendelser etter balansedagen skal foreslått ordinært utbytte, vedtatt tilleggsutbytte etter balansedagen og vedtatt ekstraordinært utbytte etter balansedagen basert på en mellombalanse, med mellombalansedag før eller på balansedagen, klassifiseres som kortsiktig gjeld på balansedagen. Vedtakene om tilleggsutbytte og ekstra­ordinært utbytte må være gjort før eller senest på tidspunktet for ordinær generalforsamling der årsregnskapet for siste regnskapsår skal behandles.