eFacta

Endringer for regnskapsåret 2021

Regnskapsdirektivet begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak. Derfor er en rekke notekrav for små foretak opphevet med virkning for regnskaper avlagt etter 1. juli 2021:

• Virkning av endring i regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer

• Regnskapsvalutaen og omregningskursen dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen

• Konsernforhold og om tilknyttede selskaper (enkelte deler av bestemmelsen)

• Anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert til virkelig verdi etter regnskapsloven § 5–8

• Spesifikasjon av driftskostnadene som ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet

• Endring i avskrivningsplan

• Forskning og utvikling

• Hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser, jf. regnskapsloven § 6–2 D I nr. 3

• Aksjekapitalen, eiere mv. (§ 7–42 første til tredje ledd)

• Obligatorisk tjenestepensjon

• Ytelser til ledende personer

• Lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret oppheves delvis – tilpasses bestemmelsen i direktivet

• Norsk Regnskapsstiftelse har igangsatt et arbeid med å oppdatere NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.

Omtale av styreansvarsforsikring i årsberetningene

Foretak som ikke er små, skal gi opplysninger i årsberetningen om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen. Denne typen forsikringer kan variere i innhold og kompleksitet. Det er ikke krav om å opplyse om alle spesifikke vilkår, men årsberetningen bør gi uttrykk for hva som er kjernen i den forsikringsdekningen som er tegnet.

Plikten til å opplyse om styreansvarsforsikring i årsberetningen, kan bidra til større bevissthet om dette både i styrene og blant eiere og kreditorer. Er det ikke tegnet slik forsikring, skal det opplyses om at det ikke er tegnet styreansvarsforsikring.

Omtale av likestilling i årsberetningene

Aktivitetsplikten og den tilhørende redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble endret fra 1. januar 2020. De største endringene er at virksomhetene som omfattes av kravet, annethvert år kartlegger lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer. Kravene til kartlegging gjelder arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, eventuelt mer enn 20 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. For de fleste foretakene blir årsberetningen for 2021 første gang det informeres om resultatet av kartleggingene.

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 femte ledd at arbeidet for å oppfylle aktivitetspliktene etter § 26 skal dokumenteres. Plikten til slik intern dokumentasjon gjelder for alle arbeidsgivere, men for arbeidsgivere med færre ansatte er dokumentasjonsplikten bare knyttet til den generelle aktivitetsplikten etter § 26 første ledd.

Bærekraft

Bærekraft er et vesentlig område for enhver virksomhet, og forventningene fra regnskapsbrukerne om at foretakene gir informasjon relatert til samfunnsansvar og klimarisiko er økt de siste årene. Som følge av den generelle informasjonsplikten må styret vurdere om det er ikke-finansiell informasjon som må omtales fordi den vil være av vesentlig betydning for de som leser regnskapet. Foretak som ikke er små, skal opplyse i årsberetningen om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Store foretak har krav om å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, og EU jobber med standardsetting som forventes å skjerpe kravene ytterligere. Alle bør uansett se verdien i omtale på dette området da det er et område som har stort fokus fremover.

Et annet tema er såkalte «strandede eiendeler». Det kan være eiendeler som ikke lenger kan forsvare den balanseførte verdien for eksempel som følge av at virksomheten ikke vil greie å omstille seg til nye klimakrav fra myndighetene. Endrede rammevilkår kan medføre nedskrivningsbehov for foretakets eiendeler og/eller redusere forventet økonomisk levetid for eiendelen slik at avskrivningsplanen må endres. Det kan også oppstå nye forpliktelser for eksempel som følge av myndighetenes tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. Konsekvenser for regnskapet må vurderes ved hver balansedag.

Endringer for regnskapsåret 2022

Det er også gjort enkelte andre endringer i regnskapsloven, men disse har først virkning for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere. For foretak som følger kalenderåret, vil det si at endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2022.

• Det er presisert i § 1–10 at en opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

• I § 7-1 a er det innført et krav om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingene.

• I notekravene for foretak som ikke er små, er det tilføyd at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling, og at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

• For store foretak er det gjort endringer i kravene om redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse for foretaksstyring.

• Distribusjonsutgifter skal ikke inngå i anskaffelseskost ved tilvirkning. Dette er presisert i regnskapsloven § 5–4 annet ledd. Departementet antar at «distribusjonsutgifter» i denne sammenhengen bør forstås på samme måte som «distributionsomkostninger» i den danske loven. «Distributionsomkostninger omfatter bl.a. omkostninger afholdt med henblik på salget, herunder salgsfremmende aktiviteter og ordreoptagelse samt omkostninger ved forsendelse af varer til kunder», jf. merknadene til den danske loven.

• I § 3–2 femte ledd er det presisert et unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3–8.

• Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.

• Det er presisert at det er mulig å tilføye delsummer som ikke inngår i lovens oppstillingsplaner.

• Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene for resultatregnskap. Endringen har liten praktisk betydning fordi ekstraordinære poster allerede ble fjernet fra god regnskapsskikk i 2009, bortsett fra som et alternativ i små foretak for å presentere virkningen av prinsippendringer og vesentlige feil i tidligere års regnskaper.

• Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.

• Det skal skilles mellom utgifter til egen forskning (som alltid skal kostnadsføres) og utgifter til egen utvikling (som kan kostnadsføres). Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år. I oppstillingsplanen for balansen endres «Forskning og utvikling» til «Utvikling».

Flere av endringene innebærer ikke realitetsendringer, men er presiseringer som lovfester allerede gjeldende god regnskapsskikk.