4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skattemessig behandling

Konsernbidrag

Resultatregnskapet:

Balansen:

11.

Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap

A.

Anleggsmidler

16.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

I.

Immaterielle eiendeler

3.

Utsatt skattefordel

III.

Finansielle anleggsmidler

1.

Investeringer i datterselskap

B.

Omløpsmidler

II.

Fordringer

2.

Andre fordringer

C.

Egenkapital

I.

Innskutt egenkapital

3.

Annen innskutt egenkapital

D.

Gjeld

III.

Kortsiktig gjeld

5.

Betalbar skatt

7.

Annen kortsiktig gjeld

Lovhenvisning:

Skatteregler:

Skatteloven §§ 10-2 til 10-4

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-6

Selskapsregler:

Aksjeloven § 8-5

Reglene for utdeling av utbytte gjelder tilsvarende for konsernbidrag

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 8

God regnskapsskikk for små foretak

NRS(V)

Regnskapsføring av inntekt

Regnskap

Ved konsernbidrag kan selskapene som inngår i konsernet, samordne skattepliktig overskudd og underskudd. Giverselskapet får inntektsfradrag for et beløp som blir skattepliktig inntekt for mottaker. Ved at det gis muligheter for resultatutjevning innenfor konsernet, blir det større likhet mellom virksomheter som drives som separate skattesubjekter og virksomheter som utøves som ett selskap. Et av vilkårene er at selskapene inngår i et konsern hvor morselskapet har en eierandel på mer enn 90 %.

Konsernbidrag – kostmetoden

En egenkapitaltransaksjon er en transaksjon mellom et foretak og dets eier(e). For et datterselskap er et konsernbidrag derfor en egenkapitaltransaksjon og konsernbidraget skal ikke resultatføres. For morselskapet er ikke konsernbidrag en egenkapitaltransaksjon uansett om det er giver eller mottaker, da det ikke overføres noe mellom morselskapet og dets eiere. For morselskapet er mottatt konsernbidrag enten avkastning på investeringen eller tilbakebetaling av investert kapital. Avgitt konsernbidrag er innskudd i datter.

Det prinsipielle skillet går mellom morselskap og datterselskap. Konsernbidrag mellom søsterselskaper regnskapsføres hos giver og mottaker som om bidraget ble gitt via morselskapet. Se eget avsnitt til slutt.

Føringen i datterselskapet blir den samme uavhengig av om morselskapet benytter kostmetoden eller egenkapitalmetoden.

For giverselskap som er datterselskap, vil konsernbidrag være fullt ut å likestille med utbytte. Forskjellen vil være at eventuell skattevirkning også føres mot egenkapitalen.

Eksempel:

D: Annen egenkapital

78

K: Skyldig konsernbidrag

100

D: Betalbar skatt

22

For mottakerselskap som er datterselskap, er konsernbidrag som mottas regnskapsmessig et innskudd fra eier. Det utstedes ikke aksjer, men det er like fullt innskutt kapital. Det vil normalt bli ført som «Annen innskutt egenkapital», men dersom selskapet har udekket tap, kan dette dekkes ved å bruke annen innskutt kapital, jf. punkt om: Udekket tap.

Eksempel:

D: Fordring kons.bidrag

100

K: Utsatt skatt(efordel)

22

K: Annen innskutt EK

78

For mottakerselskap som er morselskap, vil behandlingen bli fullt ut å likestille med utbytte. Mottatt konsernbidrag inntektsføres som finansinntekt. Skattekostnad resultatføres på vanlig måte. Dersom konsernbidraget (netto) overstiger resultatet i eierperioden, anses dette som tilbakebetaling av anskaffelseskost. Med resultat i eierperioden menes resultat fra investors ståsted, dvs. at det er tatt hensyn til de merverdiene som er identifisert ved oppkjøpet.

Kostpris utover forholdsvis andel av balanseført egenkapital representerer en merverdi som normalt reduseres over tid. Slik verdireduksjon reduserer investors opptjente egenkapital, noe som det i utgangspunktet bør tas hensyn til ved beregning av opptjent inntekt. Som en forenkling er det likevel ikke krav om å ta hensyn til slik verdireduksjon. Det vil i slike tilfeller kunne være relevant å vurdere nedskrivning.

Konsernbidraget ligger innenfor resultater i eierperioden:

D: Fordring kons.bidrag

100

K: Inntekt inv. i DS

100

Konsernbidraget gjelder utdeling av resultater fra tiden før investeringen:

D: Fordring kons.bidrag

100

K: Utsatt skattefordel

22

K: Investering i DS

78

For giverselskap som er morselskap, vil tilførsel av kapital til datterselskap i egenskap av eier økonomisk og regnskapsmessig være uavhengig av om det skjer en formell selskapsrettslig kapitalforhøyelse i datterselskapet. Konsernbidraget gis fordi man er aksjeeier, og er en kapitalforhøyelse som gjennomføres med en annen formell form for å oppnå visse skattefordeler. Det følger av dette at tilførsel av kapital alltid fører til en høyere anskaffelseskost for aksjene. Aksjene stiger normalt i verdi krone for krone med tilførsel av midler. Siden konsernbidraget påvirker skattegrunnlaget, blir nettovirkningen både for giver og mottaker redusert med skattevirkningen på 22 % av bruttobeløpet. Hovedregelen vises i følgende eksempel:

D: Investering i DS

78

K: Skyldig konsernbidrag

100

D: Betalbar skatt

22

Anskaffelseskost for aksjene øker med 78 i dette tilfellet. Dette er uavhengig av om konsernbidraget er gitt for å dekke regnskapsmessige underskudd i datterselskapet eller ikke.

Investeringen i datterselskapet vurderes som anleggsmiddel opp mot virkelig verdi. I den grad datterselskapet har en verdi som er lavere enn balanseført verdi/anskaffelseskost og verdinedgangen ikke er forbigående, må nedskrivning foretas. En slik nedskrivning føres som finanskostnad.

Dersom avgitt konsernbidrag skal dekke regnskapsmessig underskudd i datterselskapet, kan små foretak korrigere konsernbidraget direkte mot annen egenkapital. Små foretak slipper da å ta stilling til en eventuell nedskrivning av investeringen i datterselskapet.

Konsernbidrag mellom søsterselskaper regnskapsføres hos giver og mottaker i tråd med det som er beskrevet ovenfor. Søsterselskapene er begge datterselskaper, og regnskapsføringen blir som i de to første tilfellene over. Det oppstår et spørsmål om et slikt konsernbidrag skal medføre regnskapsføring i morselskapet. Dersom konsernbidraget som ytes ligger innenfor opptjente resultater i mors eierperiode, regnskapsføres ikke konsernbidraget i mor. I de tilfeller konsernbidraget overstiger resultatet i mors eierperiode, omfordeles anskaffelseskost med nettobeløpet etter skatt. Dersom konsernbidraget formelt gis via morselskapet, behandles dette som to separate transaksjoner. Det kan i slike tilfeller bli inntektsføring i morselskapet av mottatt konsernbidrag, mens avgitt konsernbidrag øker investeringen i det andre datterselskapet.

Skatt

Konsernbidrag er fradragsberettiget for giverselskapet så langt bidraget ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Et konsernbidrag som overstiger alminnelig inntekt, vil derfor ikke kunne medføre et fremførbart underskudd, og inntekten skal i slike tilfeller settes til 0. For det mottakende selskapet vil mottatt konsernbidrag inngå i alminnelig inntekt. Den delen av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for fordi den overstiger den ellers skattepliktige inntekten, er ikke skattepliktig for mottakeren.

Retten til å overføre konsernbidrag avhenger av at både giverselskapet og mottakerselskapet inngår i det samme skattekonsern. Det må være et konsern etter aksjeloven, og morselskapet må i tillegg eie mer enn 90 % av aksjene i et eller flere andre selskaper (datterselskaper) og ha en tilsvarende del av de stemmene som avgis på generalforsamlingen. Kravet om mer enn 90 % av eierinteressene i et selskap anses oppfylt, også i tilfeller der morselskapet sammen med datterselskapet eier mer enn 90 % av aksjene i et annet datterselskap.

Giverselskapet og mottakerselskapet må være norske aksjeselskaper eller selskaper som er likestilt med disse. Når vilkårene er oppfylt, kan konsernbidrag ytes mellom norske selskaper selv om morselskapet er hjemmehørende i et annet land.

Regjeringen foreslår med virkning for inntektsåret2021 å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i annen EØS-stat så langt dette dekker et «endelig underskudd» i datterselskapet. Dette for å sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten og kun i det omfang EØS-retten krever.

Konsernbidrag også kan ytes:

  1. fra norsk selskap til norsk filial av EØS-selskap,

  2. mellom norske filialer av EØS-selskaper, og

  3. fra norsk filial av EØS-selskap til norsk selskap

De alminnelige vilkårene vil gjelde tilsvarende for EØS-selskapene. Dette innebærer at både giver- og mottakerselskapet må være et aksjeselskap eller likestilt selskap i samme konsern. Konsernbidraget må også være lovlig etter hjemlandets rett, og må vedtas av kompetent organ.

Dersom det ytende selskapet under skattefastsettingen får økt sin skattepliktige inntekt, kan selskapet øke fradragsberettiget konsernbidrag tilsvarende. En forutsetning for endring er at det ikke er handlet illojalt i forhold til skattemyndighetene og at endringen ikke er uvesentlig.

Både det mottakende og det ytende selskapet må som vedlegg til skattemeldingen legge ved en erklæring om at vilkårene er oppfylt, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-6.