Naturalytelser

Nye regler klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser som den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart.

Det er videre foretatt endringer og modernisering av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter.

Tips

Arbeidsgiver må fra 1. januar 2019 innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som den ansatte mottar.

Gaver til frivillige organisasjoner

Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Fra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som følger av Stortingets skattevedtak (25 prosent). Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Grensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kroner til 80 000 kroner pr. ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner pr. organisasjon.

Skattlegging av utenlandske arbeidstakere – kildeskatt på lønn

Det innføres en valgfri ordning for skattlegging av utenlandske arbeidstakere det året de ikke anses som skattemessig bosatte i Norge (begrenset skattepliktig hit for lønn). Ordningen innebærer en løpende bruttoskatt på arbeidsinntekter på 25 prosent uten noen fradrag. Trygdeavgift på 8,2 prosent er inkludert i satsen. Dekker arbeidsgiver pendlerkostnader som bolig og hjemreiser, blir dette skattepliktig i ordningen. Arbeidstakeren slipper å levere skattemelding. Samtidig blir standardfradraget for utenlandske arbeidstakere opphevet. Standardfradraget beholdes for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere, da disse gruppene ikke inngår i ordningen.

Hjemmehørendebegrepet for selskap

Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskapet blir likevel ikke hjemmehørende i Norge hvis det etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat. I sistnevnte tilfelle har selskapet fortsatt plikt til å levere skattemelding.

Fjerner tilpasningsmuligheter i formuesskatten

Regjeringen foreslår å fjerne de særskilte reglene om formuesverdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper. Slike selskaper skal verdsettes til skattemessig formuesverdi 1. januar i skattefastsettingsåret og ikke til summen av aksjenes pålydende og overkurs. Det samme skal gjelde ved visse fusjoner (omvendt mor-datterfusjon og «søsterfusjon» uten vederlag etter aksjeloven § 13–24).

Det skal dermed ikke lenger være mulig ved enkle tilpasninger i selskapsstrukturen å redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte selskaper. Endringen skal tre i kraft fra og med 2019.

Beregning av formue for næringseiendom – sikkerhetsventilen

Næringseiendom eid indirekte gjennom et unotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting, medregnes til 100 prosent av dokumenterbar omsetningsverdi på selskapets hånd når sikkerhetsventilen benyttes.

SkatteFunn – foretak «i vanskeligheter»

Finansdepartementet legger til grunn at tidspunktet for vurderingen av om foretaket er «i vanskeligheter» innenfor SkatteFUNN-ordningen, er tidspunktet når Norges forskningsråd godkjenner SkatteFUNN-­søknaden.

Normalt vil balansen i sist avlagte regnskap, eller sist avlagte næringsoppgave for bedrifter uten regnskapsplikt, være grunnlaget for vurderingen.

For søknader om SkatteFUNN-støtte som er godkjent i 2019 vil Skatteetaten foreta kontroll med hensyn til dette vilkåret. Det legges opp til at foretak med godkjent SkatteFUNN-prosjekt ved innlevering av Skatte­meldingen for 2019 avgir egenerklæring om at de ikke oppfylte kriteriene for å være i vanskeligheter da søknaden ble godkjent.

På bakgrunn av uklarheter omkring forståelsen av regelverket har Finansdepartementet tidligere uttalt at de ikke vil ha noe å innvende mot at Skatteetaten unnlater å ta opp problemstillingen for skattleggingsperioden 2018.

Eiendomsskatt

Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016 var ugyldig. Begrunnelsen var at kommunen hadde oversittet utskrivingsfristen. Retten kom imidlertid frem til at det lå innenfor kommunens skjønnsadgang å fastsette bunnfradraget til fire millioner kroner.

Termineringsgebyr var skattepliktig virksomhetsinntekt

En høyesterettsdom av 20. desember 2018 fastslår at et termineringsgebyr som Yara mottok som kompensasjon for at et avtalt aksjekjøp ikke ble gjennomført, var skattepliktig virksomhetsinntekt. Høyesterett tok ikke stilling til om termineringsgebyret ville vært skattepliktig utenfor virksomhet.

Skattefradrag for konsernbidrag

Høyesterett kom til at Yara ikke hadde rett til fradrag for konsernbidrag til datterselskap i Litauen.

Yara International ASA (Yara) krevde for inntektsåret 2009 fradrag for om lag 93 millioner kroner i konsernbidrag til sitt litauiske datterselskap. Datterselskapet ble besluttet likvidert i 2010 og endelig slettet i 2012.

De norske konsernbidragsreglene krever at både giver og mottaker av konsernbidrag er skattepliktige til Norge. Dette vilkåret utgjør en restriksjon mot etableringsfriheten etter EØS-avtalen, men kan likevel begrunnes i tvingende allmenne hensyn, slik som behovet for å ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetanse mellom EØS-statene eller for å utelukke rent kunstige ordninger som fører til skatteomgåelse.

I tilfeller hvor underskuddet i det utenlandske datterselskapet er endelig, går imidlertid de nasjonale kravene lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene, har EFTA-domstolen uttalt.

Spørsmålet i saken var derfor om det forelå et endelig tap, dvs. om det var godtgjort at alle muligheter for å utnytte underskuddet var uttømt.

Privat import av varer med lav verdi – 350 kronersgrensen

Fra 2020 fjernes fritaket fra å betale merverdiavgift og toll ved import av varer med verdi under 350 kroner. Endringen skjer i to faser. Fra 1. januar 2020 fjernes fritaket for næringsmidler, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, mens for øvrige varer tas det sikte på å fjerne fritaket 1. april 2020. Samtidig innføres det en ny forenklet registrerings- og rapporteringsordning for utenlandske selgere eller e-handelsplattformer som selger varer til forbrukere i Norge med verdi inntil 3000 kroner.

Den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen blir ansvarlig for beregning og betaling av merverdiavgiften, og skal innberette avgiften gjennom en forenk­let registrerings- og rapporteringsløsning, VOEC. VOEC vil være en utvidelse av eksisterende VOES-ordning, som etter endringen vil omfatte både utenlandske tilbydere av elektroniske tjenester og varer til forbrukere i Norge. Samtidig foreslås det å frita varer som håndteres i VOEC-ordningen for toll. Næringsmidler, det vil si mat og drikke, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, holdes utenfor ordningen. For slike varer skal avgifter og toll beregnes og betales ved grensepassering uavhengig av verdi allerede fra 1. januar 2020.

NRK-lisensen

Fra 1. januar 2020 vil NRK-lisensen bli erstattet med en finansiering over skatteseddelen. For at NRK fortsatt skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift, skal det beregnes merverdiavgift på overføringen til NRK.

MVA-fritak på elektroniske tidsskrifter og e-bøker

Fra 1. juli er elektroniske tidsskrifter og e-bøker fritatt fra merverdiavgift. Hensikten er å likestille elektroniske utgaver med trykte. Det stilles derfor tilsvarende krav til elektroniske utgaver som det stilles til trykte publikasjoner, men med enkelte justeringer for å tilpasse fritakene til digital publisering. Den elektroniske publikasjonen må komme ut periodevis med minst to, maksimalt 51, nummer i året etter en fast utgivelsesplan, og alle må ha samme tittel. Den elektroniske publikasjonen skal hovedsakelig bestå av tekst og stillbilder, men kan også til en viss grad inneholde lyd og levende bilder. Omsetning av enkeltartikler er ikke omfattet av fritaket, men det er anledning til å forhåndspublisere inntil to enkeltartikler til førstkommende utgave.

Momskompensasjon frivillige organisasjoner

Fra 1.1.2019 er det innført ny forskrift for momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. I den nye forskriften er det gjort justeringer i hvordan søknadsbeløpet beregnes ved forenklet modell, det er innført lavere minstegrense for å kunne søke, og det er innført enklere krav til revisjon og revisorrapport. Fra søknadsåret 2019 må alle søkere, både hovedledd, underledd og aksjeselskaper være registrert i Frivillighetsregisteret, og det er innført et egenerklæringsskjema for dokumentasjon av frivillig innsats for aksjeselskaper.

Høyesterett, 12. februar 2019 – Tengsareid

Saken gjaldt spørsmålet om oppsittpenger (et fast beløp kusker mottar for å stille opp) og premieandeler til kusker er merverdiavgiftspliktig omsetning. Tengsareid (travtrener og kusk) anførte at utbetalingene ikke berodde på en gjensidig bebyrdende avtale, men på særskilt regelverk for utbetalinger til kusker. Høyesterett kom til at utbetalingene var betaling for utførte kusktjenester, og dermed mva-pliktige. Retten kom også til at det ikke forelå ugyldighet på grunn av usaklig forskjellsbehandling, men nevner at skattemyndighetene burde ha forvaltet regelverket klarere og kunne ha valgt å unnlate å etterberegne.

Oslo tingrett, 28. mai 2019 – Skatteklagenemnda (ikke rettskraftig)

Saken gjaldt spørsmål om fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader pådratt ved salg av fast eiendom. Eiendommene hadde enten vært brukt i avgiftspliktig utleievirksomhet eller i egen avgiftspliktig virksomhet. Skatteklagenemnda mente det var tilstrekkelig tilknytning mellom kostnaden og avgiftspliktig virksomhet til å gi mva-fradrag.

Tingretten kom til motsatt resultat og gav Finansdepartementet medhold i at det ikke er fradragsrett. Retten begrunner dette med at omkostningene til salg av eiendommene knytter seg vesentlig nærmere til enkeltstående avgiftsunntatte salg enn til selskapets avgiftspliktige virksomhet. Retten mente derfor at omkostningene ikke hadde en slik relevant og så naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten at tilknytningskriteriet var oppfylt.

SKD 19. februar 2019 – om tomtearbeider er en kapitalvare

Skattedirektoratet har utgitt en uttalelse om tomtearbeider kan anses som en kapitalvare. I uttalelsen konkluderes det med at det som hovedregel må være utført arbeider med selve fundamenteringen av bygget, for at det skal være etablert en kapitalvare med tilhørende rett og plikt til justering.

Dette innebærer at merverdiavgift på kostnader knyttet til klargjøring og planering av tomt blir en endelig kostnad hvis prosjektet overdras før det er utført arbeider med selve fundamenteringen av bygget. Det vil ikke være anledning til å overdra en justeringsplikt eller rett knyttet til disse kostnadene.

SKD 27. november 2018 – om forskuddsfakturering av husleie

Skattedirektoratet har uttalt seg om engangsbeløpet som betales av leietaker for leietakertilpasninger kan forskuddsfaktureres som husleie.

Direktoratet utaler at engangsbetalingen skal behandles som et finansielt forskudd som må avregnes over leieperioden. Det vil ikke være anledning til å fakturere hele beløpet inkl. merverdiavgift allerede første utleieår. Salgsdokumentasjon og innberetning av merverdiavgift skal skje løpende gjennom leieperioden.

SKD 29. januar 2019 – om offentlig virksomhet og utleie av næringseiendom

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse kommet til at offentlig virksomhet som er frivillig registrert for utleie har rett til forholdsmessig fradrag for anskaffelser som både gjelder den frivillige registrerte utleien og som de bruker selv.

De spesielle reglene om offentlig virksomhet som produserer varer/tjenester som de hovedsakelig bruker selv, vil ikke gjelde ved frivillig registrering.

Endringer i aksjelovene med virkning fra 2019

Enklere og billigere å avvikle aksjeselskaper

Fra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet å revidere avviklingsregnskapet.

Fra 1. mars 2019 ble kravet til revisjon av avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret opphevet for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet.

Fra 1. mars 2019 ble avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernet. Ansvaret for å avvikle aksjeselskaper hører dermed under styret. Endringen gjelder også for allmenaksjeselskaper.

Forenklinger i vedtektene

Kravet om at aksjeselskaper må angi forretningskommunen i vedtektene ble fjernet fra 1. mars 2019. Dette ble bl.a. begrunnet med at hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Forskrift om mellombalanser

Transaksjoner som ekstraordinært utbytte, kapitalnedsettelse (herunder fisjon), kreditt til aksjeeiere, finansiell bistand til erverv av aksjer, kjøp av egne aksjer og fondsemisjon kan etter aksjelovene baseres på en mellombalanse i stedet for årsregnskapet.

Det er vedtatt endringer i aksjelovenes regler om mellombalanse. Endringene er imidlertid ikke trådt i kraft i påvente av forskriftsbestemmelser samt tekniske tilpasninger hos Brønnøysundregistrene.

Lovendringene gjelder:

• Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, slipper revisjon av mellombalansene.

• Mellombalanser skal sendes til Regnskapsregisteret og vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

• Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Næringsdepartementet har sendt forslag til ny forskrift om registrering og offentliggjøring av mellombalanser på høring med høringsfrist 15. oktober 2019. Forslaget er i skrivende stund ikke vedtatt. Det må dessuten gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før endringene kan tre i kraft. Tidspunkt for når de nye reglene trer i kraft er således foreløpig ikke avklart.

Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til om det skal innføres gebyr ved innsending av en slik mellombalanse. Det foreslås imidlertid at det skal beregnes et gebyr på kr 241 for å motta kopi av mellombalanse.

Avtaler med aksjeeier mv.

De viktigste endringene i forslaget til endring av aksjeloven § 3–8 er:

• Det skal ikke lenger være krav om godkjenning i generalforsamlingen av vesentlige avtaler med nærstående, bortsett fra i noterte selskaper. Det er tilstrekkelig med styrebehandling.

• Styret må fortsatt utarbeide en redegjørelse for avtalen. Redegjørelsen skal følge aksjeloven § 2–6 første og annet ledd og skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere og til Foretaksregisteret.

• Det innføres en beløpsgrense på 100 000 kroner (gjeldende grense er 50 000 kroner), alternativt en grense på 2,5 prosent av balansesummen (gjeldende grense er ti prosent av aksjekapitalen).

• Kretsen av nærstående skal følge definisjonen i aksjeloven.

• Aksjeeierne får ikke en særskilt frist til å kreve behandling i ekstraordinær generalforsamling.

• Styrets redegjørelse skal fortsatt bekreftes av revisor. Det skal også gjelde for små aksjeselskaper som har valgt bort revisjon.

Selskapsfinansierte aksjekjøp

Finansiell bistand (bl.a. lån og sikkerhetsstillelse) som ytes fra et selskap ved en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet, er regulert i aksjeloven § 8–10. Gjeldende bestemmelse som under visse forutsetninger tillater slik finansiell bistand innenfor selskapets utbytteramme (fri egenkapital) videreføres. Det innføres imidlertid et unntak fra kravet til fri egenkapital når erverver av aksjene inngår i eller danner et konsern med selskapet.

Når det innføres et konsernunntak oppheves samtidig dagens forskriftsbestemmelse om unntak fra § 8–10 for eiendomsselskaper.

For å ivareta hensynene bak aksjeloven § 8–10 gjøres det enkelte endringer i kravene til styrets redegjørelse for bistanden. Det innføres også et nytt krav om at styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3–4 vil være oppfylt. Samtlige habile styremedlemmer må signere redegjørelsen og erklæringen. Redegjørelsen skal meldes Foretaksregisteret.

Adgang til oppskriving av aksjenes pålydende ved fisjonsfusjon

Et selskap (A) med tre aksjonærer skulle fisjoneres ved at to av aksjonærene skulle fisjonere sine deler av selskap A inn hvert sitt eksisterende (overtakende) selskap. Etter fisjonsfusjonen hadde selskap A dermed bare én aksjonær.

I en prinsipputtalelse datert 13. februar 2019 slo Næringsdepartementet fast at kapitalforhøyelsen i de overtakende selskapene ved en fisjonsfusjon kan gjennomføres ved oppskrivning av pålydende på aksjene i de overtakende selskapene i stedet for å utstede nye vederlagsaksjer.

Manglende revisor/fravalg

Borgarting lagmannsretts kjennelse 20. mai 2019 gjaldt tvangsoppløsning av et aksjeselskap etter aksjeloven § 6–15 første ledd nr. 3 på grunn av manglende revisor. Generalforsamlingen hadde vedtatt fravalg av revisor 21. november 2018, men dette ble ikke meldt inn til Foretaksregisteret.

Selskapet hevdet at selskapet ikke hadde mottatt varsel om tvangsoppløsning fra Foretaksregisteret. Dette var sendt til registrert adresse før varsel om tvangsoppløsning og før kunngjøringsfristen var utløpt.

Lagmannsretten slo fast at beslutning om fravalg ikke får virkning før den er registrert i Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 7–6 sjette ledd. Vedtaket om tvangsoppløsning var derfor gyldig.

Aksjonærs ankerett over konkursåpning

I kjennelse 14. mars 2019 slo Høyesterett fast at en aksjonærs andel i selskapsinteressene og betydningen selskapets økonomiske situasjon har for aksjonæren etter en konkursåpning, ikke i seg selv er tilstrekkelig for å gi ankerett etter konkursloven § 72 andre ledd. I den aktuelle saken ble imidlertid aksjonæren gitt ankerett da aksjonæren også hadde en udekket fordring mot selskapet.

Høyesterett om ansvar for avviklingsstyret

En advokat fungerte som avviklingsstyre ved avviklingen av et kommunalt eid selskap. Det var ikke midler av betydning i selskapet. En kreditor hadde meldt inn et krav på om lag 750.000 kroner til avviklingsstyret for tjenester utført for det avviklede selskapet, men dette kravet ble avvist av avviklingsstyret fordi det ikke var tilstrekkelig dokumentert.

Kreditoren tok ut stevning med krav om at avviklingsstyret måtte dekke tapet til kreditoren. Det ble anført at advokaten som avviklingsstyre hadde opptrådt uaktsomt som avviklingsstyre ved å avvise kravet.

For Høyesterett var det enighet om at kravet var berettiget. Det spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om avviklingsstyret hadde opptrådt på en måte som var ansvarsbetingende ved å avvise kravet.

Høyesterett uttalte at det er en sentral oppgave for avviklingsstyret å sørge for at krav mot selskapet gjøres opp. Dette gir imidlertid ingen adgang til å dekke uberettigede krav. Avviklingsstyret må derfor foreta en prøving av innmeldte krav og har på samme måte som andre kreditorer stor frihet til å unnlate å dekke krav som vurderes som uberettiget. Et slikt avslag på dekning innebærer ikke at kravet går tapt, men at kravshaver må gå til rettslige skritt for å få fastslått grunnlaget for kravet.

Høyesterett vurderte deretter om avviklingsstyret hadde opptrådt uforsvarlig ved ikke å godkjenne kravet. Det var et relativt stort krav fra en ukjent kreditor for arbeid utført gjennom flere år uten at det var sendt noen faktura. Det samme kravet var dessuten også sendt til et annet selskap. Det må ha fremstått som høyst usikkert om det forelå noe berettiget krav, mente Høyesterett. Det var heller ikke øvrig dokumentasjon som underbygde at det var inngått noen avtale.

Høyesterett kom derfor til at avviklingsstyret ikke hadde opptrådt uaktsomt. At det senere ble fastslått at kravet var reelt, gir ikke grunnlag for noen annen konklusjon.