4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skatte­messig behandling

Fordringer

Resultatregnskapet:

Balansen:

1.

Salgsinntekt

A.

Anleggsmidler

2.

Annen driftsinntekt

II.

Finansielle anleggsmidler

9.

Annen driftskostnad

3.

Lån til foretak i samme konsern

13.

Renteinntekt fra foretak i samme konsern

5.

Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet

14.

Annen finansinntekt

8.

Andre fordringer

18.

Annen finanskostnad

B.

Omløpsmidler

II.

Fordringer

1.

Kundefordringer

2.

Andre fordringer

Lovhenvisning:

Vurderingsregler:

Regnskapsloven §§ 5-2, 5-9 og 5-12

Noteopplysninger:

Regnskapsloven §§ 7-2, 7-9, 7-19, 7-22, 7-31b, 7-32, 7-35, 7-36, 7-40 og 7-45

Skatteregler:

Skatteloven §§ 14-5 og 6-2 annet og tredje ledd

Finansdepartementets skatteforskrift §§ 6-2 og 14-5 B

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 2

Anleggskontrakter

NRS 8

God regnskapsskikk for små foretak

NRS 13

Usikre forpliktelser og betingede eiendeler

NRS 20

Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

Generelt

Regnskap

Kundefordringer er krav på vederlag som oppstår ved salg av den regnskapspliktiges varer og tjenester. Kundefordringer omfatter også vederlag for varer og tjenester hvor leveringen ikke er avsluttet eller fullført, f.eks. utførte tjenester som ikke er avsluttet, eller inntekter oppstått ved løpende avregning av langsiktige tilvirkningsprosjekter.

Andre fordringer kan blant annet omfatte:

  • forskudd til leverandører

  • forskuddsbetalte kostnader

  • låneordninger for ansatte, styremedlemmer, aksjeeiere mv. med nedbetaling innen et år

  • fordring vedrørende tilbakebetaling av offentlige avgifter

  • regresskrav

Fordringer regnskapsføres til verdien av vederlaget på salgstidspunktet, noe som i de aller fleste tilfeller vil si fakturabeløpet (pålydende). I tilfeller hvor det foreligger et vesentlig renteelement, f.eks. enkelte tilfeller av rentefri kreditt, må fordringen neddiskonteres, og ford­ringens virkelige verdi vil være lavere enn fakturabe­løpet. Dette er imidlertid ikke vanlig i handelsforhold.

Fordringer i utenlandsk valuta skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonskurs), og på etterfølgende balansedag vurderes til dagskurs (valutakursen på balansedagen). Realiserte og urealiserte valutagevinster og -tap skal som hovedregel resultatføres. Det skal tas hensyn til sikring mot valuta­svingninger. Små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring. Det er tillatt å rapportere valutagevinster og -tap knyttet til varekretsløpet som driftsinntekter og driftskostnader i perioden. Under omtale av anvendte regnskapsprinsipper skal det opplyses om omregningen av fordringer i utenlandsk valuta.

Fordringer på ansatte, styremedlemmer, aksjeeiere samt nærstående følger hovedreglene for vurdering av fordringer. Det skal gis omfattende noteopplysninger knyttet til ovennevnte fordringer.

Lån eller sikkerhetsstillelse til aksjeeiere og aksjeeieres nærstående kan etter aksjelovene § 8-7 bare gis innenfor rammen av de midlene som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte og det må stilles tilfredsstillende sikkerhet. Forbudet gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler eller kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. Dersom det er gitt lån i strid med aksjelovene § 8-7, skal det opplyses om dette i note til regnskapet, og forholdet vil normalt føre til et avsnitt om «andre forhold» i revisjonsberetningen.

Fordring som helt eller delvis anses tapt, må nedskrives til virkelig verdi. Hovedregelen er at hver enkelt fordring skal vurderes individuelt. En bloc-nedskrivning kan brukes dersom individuell behandling er vanskelig å gjennomføre. Nedskrivningen skal være begrunnet i reelle forhold/forventninger. Det skal tas hensyn til all relevant informasjon på det tidspunkt regnskapet utarbeides.

Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, dersom opplysningene ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og internfortjeneste på disse. For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløpet som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

For hver post skal det informeres om fordringer som forfaller senere enn ett år etter balansedagen. For øvrig skal følgende opplysninger gis:

  • Spesifisert for hvert lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder eller styreleder: vilkår, rentesats og avdragsplan.

  • For store foretak skal disse opplysningene i tillegg gis for styremedlemmer og ledende ansatte.

  • Samlede lån og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen inkl. vilkår, rentesats og avdragsplan. For AS og ASA gjelder dette også for nærstående.

  • Spesifikasjon av lån eller sikkerhetsstillelse som utgjør mer enn 5% av egenkapitalen.

Dersom foretaket har et regresskrav overfor tredjepart, kan oppgjørsverdien for regresskravet oppføres som eiendel, forutsatt at det er så godt som sikkert (nær 100 %) at regresskravet vil bli innfridd. Eiendelen kan ikke settes høyere enn oppgjørsverdien for den motsvarende forpliktelsen. I resultatregnskapet kan kostnaden føres netto. Dersom forpliktelsen bare er gyldig hvis tredjeperson innfrir regresskrav, skal avsetning føres netto også i balansen.

En betinget eiendel er knyttet til en mulig rettighet for foretaket til å motta økonomiske ressurser fra en annen part på et fremtidig oppgjørstidspunkt. Rettigheten har utgangspunkt i en inntrådt hendelse og avhenger av bestemte fremtidige hendelser som foretaket ikke har full innflytelse på. Betingede eiendeler skal ikke regnskapsføres, men dersom det er sannsynlighetsovervekt (mellom 50–70 %), skal det gis noteopplysninger. Dersom det er så godt som sikkert at foretaket vil motta økonomiske ressurser fra en annen part på et fremtidig tidspunkt, er det ikke lenger snakk om en betinget eiendel. Slike rettigheter skal regnskapsføres.

Skatt

Skattemessig fradrag for tap på fordringer gis ved en sjablonmessig avsetning for generell tapsrisiko på kundefordringer og ved endelig konstatert tap på fordringer. Dette innebærer at skattemessig verdi på fordringer ofte er høyere enn regnskapsmessig verdi. Ved formuesfastsettingen kan man imidlertid som hovedregel legge regnskapsmessig verdi til grunn, jf. skatteloven § 4-15.

Endelig konstatert tap

I Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-2-1 er tap på fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 annet ledd endelig konstatert når:

  1. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller

  2. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller

  3. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller

  4. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

QQQSjablonmessig tapsfradrag for kundefordringer

Virksomheter som har hatt tap i fordringsmassen i løpet av de to siste år, kan nedskrive de totale utestående kundefordringer ved inntektsårets utgang etter følgende formel:

Tap på kundefordringer de to siste år (eks. MVA) x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4Kredittsalg de to siste år (eks. MVA)

Med tap på kundefordringer menes endelig konstatert tap etter kriteriene som er nevnt ovenfor i pkt. a-d. Man må ta hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en nettoberegning. Bestemmelsen fremgår i skatteloven § 14-5 fjerde ledd b og c.

For ny virksomhet kan utestående fordringer nedskrives med 2 % ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende år, jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd d samt Finansdepartementets skattelovforskrift § 14-5-11 til § 14-5-13. Dette gjelder dog ikke når mer enn 50 % av kredittsalget skjer til:

  1. samvirkeorganisasjon hvor skattyter er medlem,

  2. norsk og utenlandsk selskap innen konsern med eierforhold som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, eller

  3. det offentlige, eller offentlig eide foretak hvor stat eller kommune kan pålegges å dekke kreditorene.

Når et tap skattemessig er konstatert, kan merverdiavgift på tapet kreves tilbakebetalt. Regnskapsmessig inkluderer ikke avsetning for tap på fordringer merverdiavgiftsandelen av fordringen, selv om den ikke tilfredsstiller kravet til refusjon på tidspunktet for regnskapsføring. Dette skyldes at denne andelen på et senere tidspunkt forventes refundert. Forholdet kan illustreres ved følgende eksempel:

Forventet tap

125

Andel mva

25

Netto tap på fordring

100

100 regnskapsføres som tap på fordringer.

Neddiskontert vederlag

Ved en neddiskontering av vederlaget antas det at hele det nominelle beløpet vil bli beskattet på salgstidspunktet.

Kortsiktige fordringer i utenlandsk valuta

For kortsiktige poster er det gitt egne skatteregler, jf. sktl. § 14-4 (2). Etter denne bestemmelsen vil den regnskapsmessige behandlingen av valutadelen avgjøre skattemessig tidfesting.

Avskjæring av fradrag for tap − fordringer på nærstående selskaper

Selskaper som omfattes av fritaksmetoden, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring på nærstående selskaper, jf. skatteloven § 6-2 (3). Nærmere regler er fastsatt i Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-2-2.

Kreditorselskapet og debitorselskapet anses som nærstående når kreditorselskapet eier 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet. Det samme gjelder ved indirekte eie der kravet til eierandel er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden.

Merk at blant annet kundefordringer ikke er omfattet av avskjæringen.

Anleggskontrakter

Regnskap

Med langsiktige tilvirkningskontrakter menes prosjekter basert på kontrakt eller avtale om å utvikle, prosjektere eller tilvirke en eiendel, f.eks. entrepriser i bygg og anlegg og tilvirkning av store og komplekse produkter eller leveranser.

Ved langsiktige tilvirkningskontrakter vil prosjektene normalt strekke seg over flere regnskapsperioder. Hvis resultatføring utsettes til prosjektene er fullført, vil det oppstå tilfeldige inntektssvingninger avhengig av i hvilken periode prosjektene ferdigstilles. Regnskapsmessig skal løpende avregning-metode anvendes ved inntektsføring av langsiktige tilvirkningskontrakter (prosjekter). Dette gjelder ikke små foretak. Ved denne metoden resultatføres inntekter og kostnader i takt med prosjektets fremdrift (fullføringsgrad).

Resultatet vil alltid være beheftet med usikkerhet fordi omfanget vanligvis er betydelig og tilvirkningstiden lang. En underliggende forutsetning for løpende avregning-metode er kontrakt og pålitelige estimater for inntekter, kostnader og fullføringsgrad. Dersom det økonomiske utfallet er så usikkert at det regnskapsmessige resultat ikke kan anslås pålitelig, skal prosjektet resultatføres uten fortjeneste (løpende avregning uten fortjeneste).

I balansen vises opptjente, ikke-fakturerte inntekter (løpende avregning) sammen med kundefordringer, eventuelt spesifisert som fordring på egen linje beskrevet som utført, ikke-fakturert produksjon.

A konto-betalinger eller forskudd fra kunder går til reduksjon av tilhørende balanseført fordring. Hvis forskuddet overstiger utført produksjon, oppføres dette som forskuddsfakturert produksjon under kortsiktig gjeld.

Når vurderingen av et prosjekt viser at prosjektet vil gå med tap, skal det gjøres avsetning for hele det forventede tapet uavhengig av fullføringsgrad og regnskapsmetode. I tilfeller hvor tapsprosjektet legger beslag på en vesentlig del av foretakets kapasitet over et langt tidsrom, bør også indirekte kostnader inkluderes ved fastsettelse av avsetningens størrelse. Utført, ikke fakturert produksjon balanseført som eiendel, skal nedskrives før tapsavsetningen balanseføres som gjeld.

Langsiktige tilvirkningskontrakter skal beskattes etter fullført kontraktmetode, jf. skatteloven § 14–5 (3).

Foretak som anvender løpende avregning, skal gi følgende opplysninger:

  • hovedprinsippene for beregning av fullføringsgraden

  • omfang av igangværende prosjekter, med angivelse av total utført produksjon, kostnader, og estimert fortjeneste

  • gjenværende produksjon på tapsprosjekter

  • andel av utestående fordringer som er holdt tilbake av kundene i henhold til betingelsene i kontrakten

  • opptjente, ikke fakturerte inntekter som er inkludert sammen med kundefordringer

  • forskuddsfakturert produksjon

Små foretak kan anvende fullført kontrakt-metode, hvor resultatføring ikke skjer før prosjektet er fullført. Kontrakten er fullført når kontraktsobjektet er ferdigstilt og risiko og kontroll er gått over til kjøper. I den grad dette gir et skjevt bilde av periodens aktivitet (resultatregnskap), kan forholdet omtales i årsberetningen. Kontraktene presenteres i balansen under varer vurdert til anskaffelseskost. Avsetninger for forventet tap klassifiseres som kortsiktig gjeld etter at det er foretatt nedskrivning av balanseførte kontraktskostnader. Forskudd fra kunder er kortsiktig gjeld.

Dersom små foretak benytter fullført kontrakt-metode, skal dette opplyses om.

Prosjekter i egen regi er prosjekter som skjer på foretakets egen regning og risiko uten at det foreligger kontrakt om salg. Dette er tilvirkning for lager og skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, jf. punktet om: Varer og NRS 1 Varer. Det er vanlig at hele eller deler av prosjektet selges i prosjektperioden. Egenregiprosjektet går da over fra å være varelager til å bli en anleggskontrakt. Se ytterligere veiledning i NRS 2 Anleggskontrakter punkt 46.

Skatt

Langsiktige tilvirkningskontrakter skal beskattes etter fullført kontrakt-metode, jf. skatteloven § 14-5 (3). Dette innebærer at prosjektets inntekter beskattes når prosjektet i det alt vesentlige er avsluttet. Direkte kostnader i form av materiell, lønninger, underentreprenører, prosjekteringskostnader mv. aktiveres og kommer først til fradrag når inntektsføringen skjer. Indirekte fordelbare kostnader kan likevel føres til fradrag etter hvert som de påløper, uavhengig av om prosjektet er fullført. Regnskapsmessig avsetning for tap, som nevnt foran, påvirker ikke tidspunktet for beskatning.