Ekstra arbeidsgiveravgift

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000 kroner for 2024. Ekstra arbeidsgiveravgift er foreslått helt fjernet fra 1. januar 2025.

Bedre overgangsregel fusjonsfordringer

Fra og med 2023 er skattemessig verdi på fordring etter konsernfusjon eller fisjon lik fordringens pålydende. Loven ble endret 20. desember 2023, og det ble gitt en overgangsregel. Overgangsregelen ble senere endret slik at det for fusjonsfordringer oppstått i 2023 – før lovendringen ble vedtatt, ga partene adgang til å beholde den midlertidige forskjellen på fordringen.

Utflyttingsskatten endret fra 20. mars 2024

Regjeringen foreslår at utflyttingskatten må betales innen 12 år, og at det bare er verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge som skal skattlegges.

Endring i reglene om utflyttingsskatt for verdipapirfond – virkning fra 1. juli 2024

Endringen gir skattefrihet for gevinst på aksjer i selskap utenfor EØS for verdipapirfond som inngår i skattefri fusjon. Det vil heller ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. For andelseierne i verdipapirfondet gjøres ingen endringer i reglene. Videre er det en mindre endring i utflyttingsskatten ved at utflytting av verdipapirfond ikke utløser skatteplikt for fondet for aksjer utenfor EØS. Endringen har ingen betydning for andelseierne i fondet.

Produktavgiften i fiskerinæringen øker fra 1,9 % til 2,0 % fra 1. juli 2024.

Gjennomskjæring ved kjøp av aksjer med høy innbetalt kapital

Petter Stordalen tapte i hovedsak saken i Oslo tingrett om kjøp av aksjer med høy skattemessig innbetalt kapital som kunne medført at utbytteutdelinger hadde blitt skattefrie.

Skattebehandlingen

Saken ble brakt inn for Oslo tingrett som avsa dom 22. mars 2024. Retten mente at skattemotivet – å utnytte den høye innbetalte kapitalen på aksjene – var det klart viktigste motivet for aksjekjøpet, og at Stordalen valgte å kjøpe aksjene personlig. Skattyter hadde anført andre forretningsmessige motiver, men retten anså disse for å være relativt ubetydelige.

Retten mente videre at gjennomskjæringsregelen kan benyttes på skatteposisjonen innbetalt kapital ved aksjeoverdragelser, og at dette ikke er i strid med formålet bak skattereglene for innbetalt kapital, slik mange hevder.

Når det gjaldt rekkevidden av gjennomskjæringen, kom imidlertid retten til at gjennomskjæring ikke burde gå lenger enn den skattemessige motivasjonen. Det betyr at den innbetalte kapitalen ikke ble satt til null, men til verdien av egenkapitalen som var i behold i selskapet, 184 MNOK. Retten kom videre til at underskuddet i Strawberry Fields skulle avskjæres.  

Dommen er påanket.

Bruk av virkelig verdi på eiendeler ved beregningen av om foretaket kan motta statsstøtte

Skattedirektoratet legger i en uttalelse av 19. september 2024 til grunn at dersom et selskap ønsker å ta hensyn til virkelig verdi /merverdier i eiendeler ved beregningen av om foretaket kan motta statsstøtte, må hele balansen omarbeides slik at prinsippanvendelsen blir konsistent.

Etter EØS-reglene kan det ikke gis statsstøtte i form av bl.a. skattefordeler til foretak i økonomiske vansker. Dette omfatter bl.a. tilfeller der mer enn halvparten av den innskutte selskapskapitalen er tapt, med mindre foretaket har eksistert i mindre enn tre år.

Dette har betydning bl.a. for å få SkatteFUNN eller benytte differensiert arbeidsgiveravgift.

Utgangspunktet for beregningen er balansen i sist avlagte årsregnskap, eventuelt en mellombalanse med senere balansedato. I uttalelse 10. februar 2023 la imidlertid Finansdepartementet til grunn at en støttemottaker kan ta hensyn til dokumenterte merverdier ved beregningen hvis det er adgang til dette ved bruk av en annen anerkjent regnskapsstandard.

Selskapene kan alternativt også benytte skattemessige formuesverdier som uttrykk for virkelig verdi.

Omarbeidelse av hele balansen med konsistente prinsipper

Dersom et selskap ønsker å legge frem ny omarbeidet balanse, må hele balansen omarbeides til nytt regnskapsspråk slik at prinsippanvendelsen blir konsistent. Det er dermed ikke anledning til kun å dokumentere virkelig verdi av enkeltposter i balansen.

Bruk av skattemessige formuesverdier

Tilsvarende gjelder dersom foretaket ønsker å bruke skattemessige formuesverdier som verdi. I slike tilfeller må også hele balansen omarbeides. Dette vil innebære at samlet brutto skattemessig formuesverdi i skattemeldingen, inkludert verdien av aksjer og andeler, sammenlignes med de balanseførte verdier bokført i regnskapet. Dersom de skattemessige verdiene er høyere, vil positiv differanse bli lagt til som annen egenkapital ved beregning av selskapets kapital.

BFU18/2023 – engangsutbetaling til arbeidstakers livsarvinger

Arbeidsgiver hadde glemt å melde inn en arbeidstaker i foretakets gruppelivsforsikring og måtte utbetale et beløp tilsvarende forsikringsbeløpet til de etterlatte. De etterlatte ble skattlagt for beløpet som etterlønn.

Bedriften hadde en tariffestet gruppelivsforsikring, men hadde ved en feil glemt å melde inn en ansatt i ordningen. I henhold til tariffavtale var arbeidsgiver i slike tilfeller forpliktet til å utbetale et tilsvarende beløp til hennes etterlatte over virksomhetens drift.

Utbetaling fra en gruppelivsforsikring er skattefri, jf. skatteloven § 5-21 annet ledd. Forutsetningen er at den ansatte er blitt fordelsbeskattet for premie i ordningen. Siden avdøde ikke var innmeldt, hadde hun heller ikke blitt skattlagt for premien.

Spørsmålet som ble behandlet i BFU 18/2023, var om utbetalingen fra arbeidsgiver til den ansattes livsarvinger var skattefri for arvingene, som om det var utbetalt fra en gruppelivsforsikring. Skatteetaten mente det ikke var grunnlag for dette, men at utbetalingen skulle beskattes som etterlønn, jf. skatteloven § 5-40 første ledd. For etterlønn er det et bunnbeløp på 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Skatteetaten mente det kun er ett bunnbeløp knyttet til utbetalingen, slik at bunnbeløpet må fordeles mellom arvingene.

BFU 3/2024 – fordel ved syntetiske opsjoner skattlagt som arbeidsinntekt

Daglig leder for den norske delen av et utenlandsk konsern hadde fått tilbud om å motta et finansielt instrument fra arbeidsgiver som ved innløsning skulle gi rett til et kontantvederlag som fulgte markedsutviklingen av aksjene i selskapet.

Den ansatte skulle betale et markedsmessig vederlag for instrumentet ved tegningen, verdsatt av en tredjepart etter anerkjente verdsettelsesmetoder. Instrumentet skulle gi rett til å motta et pengebeløp tre år frem i tid som tilsvarer markedsverdien av aksjene på dette tidspunktet, fratrukket 140 prosent av markedsverdien av aksjene på tildelingstidspunktet. Han skulle maksimalt kunne oppnå 385 prosent av markedsverdien ved tildeling. Hvis ansettelsesforholdet slutter tidligere, vil selskapet kjøpe instrumentet tilbake for en pris tilsvarende markedsverdien av aksjene på dette tidspunktet.

Den ansatte vil altså tape hele vederlaget betalt for instrumentet (tegningskursen) hvis markedsverdien av aksjene ved innløsning er lavere enn 140 prosent av verdien på tildelingstidspunktet.

Selskapet mente gevinsten på instrumentet skal beskattes som ordinær kapitalinntekt (22 %) når gevinsten realiseres. Videre at det ikke er noen skattepliktig lønnsfordel ved tildeling av instrumentet da det betales markedsmessig vederlag ved tildelingen.

Tilbakeføringsreglene endret ved bilutleie og -leasing.

Bilutleiefirmaer og leasing-byråer må etter lovendring tilbakebetale mva. med høyere beløp ved videresalg av bilen. Endringen medfører blant annet at det kan bli dyrere å lease bil enn å kjøpe med lånefinansiering. Leasingforetakene mv. kan fri seg fra tilbakebetalingsplikten ved å eksportere bilen ut av landet etter endt bruk.

Redusert merverdiavgift på vann og avløp

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Reduksjonen er ment å komme husholdningene til gode i form av rimeligere tjenester.

Bagatellgrensen foreslås hevet til 200

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi fra 100 til 200 kroner. Den foreslåtte endringen får betydning for når det avgiftsunntatt kan foretas utdeling av gaver og reklameartikler, samt ved salg av enkelte varer i forbindelse med kunst- og kulturtilstelninger og fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Eidsivating lagmannsretts dom av 6. november 2023 – A

Eier/leder i et selskap ble holdt ansvarlig for betaling av merverdiavgift fordi en underleverandør ikke hadde betalt inn skyldig mva.

Person X var eneeier, daglig leder og enestyre i Selskap A, som drev med oppføring og salg av bolig. Selskap A ble slått konkurs pga. mangler ved boligene. Det ble i etterkant oppdaget at en serbisk entreprenør (Selskap B) ikke hadde innberettet og betalt mva. på leveranser til Selskap A. Det var mange forhold som tilsa at Person X var klar over dette, og Person X ble tilkjent ansvar for betaling av merverdiavgiften som underleverandøren til hans selskap skulle ha innbetalt. Ansvar ble ilagt på erstatningsrettslig grunnlag (culpa), fordi Person X grovt uaktsomt hadde medvirket til den manglende avgiftsberegningen.

Borgarting lagmannsretts dom av 29. juni 2023 – Steinkopf AS

Vareselger ble nektet fradrag for import-mva. på varene. Norsk selskap hadde solgt varer produsert i Kina til et annet norsk selskap. Norsk selger sto som importør og fradragsførte import-mva.-en. Fordi varene formelt var blitt overdratt til kjøper før varene var importert fra Kina, kom lagmannsretten til at selger ikke hadde fradragsrett for import-mva. på varene. Det var norsk kjøper som skulle ha importert og beregnet import-mva. på varene.

Fradrag ble også nektet på ulike rådgivningsleveranser fordi tjenestenes art og omfang ikke var tilstrekkelig spesifisert i faktura, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 (1) c). Dommen gir en klar påminnelse om hvor viktig formalia er innen mva.-retten.

Ringerike, Asker og Bærum tingretts dom av 2. februar 2024 – Magnalia AS

Fradrag nektet for oppføring av parkeringsanlegg under leilighetsbygg. Selskapet hevdet anlegget var tiltenkt brukt også til selskapets handelsområde. Tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Dommen belyser viktigheten av å dokumentere tiltenkt avgiftspliktig bruk når det foreligger flere formål.

Agder tingretts dom av 15. mai 2024 – Northconnect KS

Selskapet fikk forhåndsregistrering for mva. slettet etter 11,5 års utvikling og måtte tilbakebetale all mva. som var fradragsført i denne tidsperioden. Slettingen var i henhold til gjeldende praksis. Selskapet hadde fortsatt ikke kommet i gang med sin avgiftspliktige virksomhet, og hadde nettopp fått avslag på konsesjonssøknad om å bygge strømkabel til Skottland. Vilkårene for forhåndsregistrering er ikke lenger oppfylt når det ikke er sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktig virksomhet vil starte opp. Dommen belyser imidlertid hvordan også mva.-reglene tidvis kan motvirke gründerskap i Norge.

Borgarting lagmannsretts dom av 24. juni 2024 – Boozt Fashion AB

Svensk nettselskap fikk medhold i at det hadde rett til å registrere seg i forenklet mva.-register (VOEC), og dermed kan selge klær til Norge uten å betale toll på klærne. Skatteetaten hadde opprinnelig nektet registrering fordi VOEC er forbeholdt omsetning fra utlandet, mens Boozt etter etatens syn hadde en for sterk tilknytning til Norge. Boozt fikk medhold i at omsetningen var å anse som utenlandsk eksport-omsetning til Norge, slik at Boozt ble innrømmet rett til å registrere seg.

Dommens resultat er uheldig for norske klesbutikker (både på nett og i butikk), da dommen medfører at utenlandske butikker i en del tilfeller får selge klær omtrent 10 % rimeligere i Norge enn norske butikker kan.

Gulating lagmannsretts dom av 4. september 2024 – A/S Norske Shell

Fradrag innrømmet for kostnader til brakkerigg for selskapets ansatte. Lagmannsretten kom til at kostnadene skulle tilordnes selskapet, og ikke de ansatte. Resultatet strider delvis mot tidligere Høyesterettsdom som nekter fradragsrett for ansattes transportkostnader. Dommen er svært konkret begrunnet, og gir en påminnelse om viktigheten av å holde tungen rett i munnen når det gjelder fradragsføring av kostnader som kan knyttes til virksomhetens ansatte.

Fradrag ved leiefritak

Fremleier nektet fradrag for inngående mva. knyttet til fremleieforholdet. Det var gitt leiefritak i oppstartsperioden, slik at fremleier ikke kunne bevise at fremleien skulle omfattes av en frivillig registrering. Mva. var heller ikke nevnt i leieavtalen, og fremleietaker var naturlig nok ikke frivillig registrert for utleie. Det må påregnes at utleier måtte tilbakeføre et høyt mva.-beløp som følge av feilen. Klagesaken belyser viktigheten av å ha kontroll på mva.-forhold i leietakerforhold.

Fradrag ved overføring av infrastruktur

Selskap fikk fradrag for utvikling av infrastrukturkostnader (vei og lysanlegg), selv om infrastrukturen skulle overdras til kommunen i etterkant, og utbygger fikk tilskudd til deler av utviklingskostnadene av kommunen. Uttalt at tilskuddet ikke utgjorde «omsetning» som ville ha avskåret fradragsrett for utbygger.

Egen- eller fremmedregi

Utbygger fikk ikke medhold i at oppføring og overdragelse av bolig skulle anses som avgiftsunntatt boligsalg. Staten fikk medhold i at leveransen skulle behandles som avgiftspliktige entreprisetjenester levert til boligkjøperne. Klagenemnda la avgjørende vekt på at et annet subjekt (borettslag) eide tomten under utbyggingen. At det var avtalt at utbygger skulle eie boligene i byggeperioden og frem til de eventuelt ble solgt, ble ikke vektlagt. Klagenemndas resultat medfører en høyere mva.-belastning i prosjektet, ved at det da også må beregnes mva. på utbyggers fortjeneste.

Endring av avgiftsberegningen

Selskapet fikk ikke medhold i at det slapp å tilbakebetale/korrigere for mye betalt mva. overfor kundene, dersom det ønsket å gjøre om på foretatt fakturering. Selskapet hadde ved en feil beregnet mva. med for høy sats. Selskapet ønsket å få merverdiavgiften tilbake fra staten, men uten å gi merverdiavgiftsbeløpet videre til kunden. Det ble ikke akseptert, da hovedregelen er at slike korreksjoner skal tilfalle kunde, med mindre det er avtalemessige holdepunkter for annet.

Fellesregistrering og gjennomskjæring

Selskapet fikk medhold i at det ikke var ulovlig avgiftstilpasning å melde seg ut av en fellesregistrering en kortere periode for å oppnå avgiftsfordeler.

Selskapet var fellesregistrert med konsernselskap som hadde forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift. Selskapet ville få en høyere fradragsprosent for byggekostnader ved oppføring av et bygg som skulle brukes av konsernselskap, dersom selskapet ble meldt ut av fellesregistreringen i byggefasen, for senere å melde seg inn igjen,

Klagenemnda kom til at dette ikke var en ulovlig avgiftstilpasning som ga grunnlag for gjennomskjæring.

Arbeider delvis utført i utlandet

Selskapet fikk medhold i at det ikke skulle beregnes mva. på fjernleverbare tjenester utført i utlandet. Skattekontoret hevdet at fordi 80 % av monteringstjenestene ble utført i Norge, skulle det beregnes mva. på hele leveransen i Norge. Klagenemnda ga selskapet medhold etter en konkret vurdering, der det blant annet ble vektlagt at risikoovergangen skjedde suksessivt, og ikke samlet ved leveransens slutt.

Kommunale avgifter

Kommune fikk ikke medhold i at havneavgifter kunne anses som avgiftspliktige, med fradragsrett for inngående mva. Havnen lå i et interkommunalt selskap (IKS) som man ønsket omdannet til et AS. Skatteklagenemnda konkluderte med at plassleien da var avgiftsunntatt etter hovedregelen for utleie av fast eiendom, og at særregelen om avgiftsplikt for vederlag oppkrevd i samsvar med havne- og farvannsloven ikke kom til anvendelse. Klagesaken belyser viktigheten av å vurdere de skatte- og avgiftsrettslige regler nøye før omdanning fra IKS til AS, da slik omdanning medfører mange ulikheter.

Kompensasjonsrett ved oppføring av omsorgsboliger

Utbygger fikk ikke medhold i at det forelå kompensasjonsrett for oppføring av omsorgsboliger. Avslaget ble begrunnet i at boligene ble først overført til kommunen, før kommunen overførte boligene til brukerne. Vilkårene for kompensasjonsrett var ikke oppfylt grunnet den mellomliggende overføringen.

Avgiftsmessig behandling av solcelleanlegg – Prinsipputtalelse

Skatteetaten har avgitt prinsipputtalelse vedrørende avgiftsbehandlingen av solcelleanlegg.

Privatpersoner har som hovedregel ikke fradragsrett for mva. på oppføringskostnadene. Privatpersoner skal beregne mva. på salg av overskuddsstrøm dersom de øvrige vilkårene for registrering blir oppfylt (50 000 per 12 mnd. og ansett som næringsvirksomhet). Normalt vil ikke næringsvilkåret anses oppfylt.

Avgiftspliktige næringsdrivende har som hovedregel fradragsrett for oppføringskostnadene og skal beregne mva. på salg av overskuddsstrøm. Uttaksreglene får som hovedregel ikke anvendelse.

Ved anskaffelse til kombinert privat bruk og næringsvirksomhet foreligger det forholdsmessig fradragsrett for oppføringskostnadene. Tilbakesalg av strøm vil som hovedregel anses som avgiftspliktig ved salg fra næringsvirksomheten. Det foreligger ikke plikt til å beregne uttaks-mva.

Viderefakturering av varer og tjenester

Skatteetaten har publisert prinsipputtalelse som omtaler i hvilke tilfeller en ytelse anses viderefakturert slik at innkjøper har fradragsrett. Det uttales at det må foreligge en reell videreomsetning av ytelsen. Uttalelsen beskriver også hva som skal klassifiseres som fellesanskaffelser og utlegg, samt særskilte kjennetegn ved viderefakturering i konsern.

Prinsipputtalelse om uttaksreglene i merverdiavgiftsloven

Uttalelsen omtaler i detalj de ulike uttakshjemlene i mval. §§ 3-22 (tjenestesalg) og 3-26 (egenregi), samt sammenhengen mellom de to bestemmelsene. Uttalelsen omtaler også plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret for selskaper som ikke har avgiftspliktig omsetning, men uttakspliktige aktiviteter som overstiger registreringsgrensen.

Gradvis innføring

Kjønnssammensetning

• Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

Terskelverdiene for om selskapet er omfattet av kravene til kjønnssammensetning, skal vurderes på selskapsnivå. Særskilt regulering for konsern ble vurdert i forarbeidene, men det er ikke innført.

Beregning hver for seg

Kjønnsbalansen beregnes separat for aksjevalgte styremedlemmer og varamedlemmer. Kjønnsbalansen beregnes også separat for ansattevalgte styre- og varamedlemmer. Det betyr at i et selskap med to aksjonærvalgte og to ansattevalgte varamedlemmer, kan alle være av samme kjønn.

Toårsregelen for veksling mellom størrelseskategorier

Ny kategori gjelder når vilkårene er oppfylt eller ikke lenger er oppfylt to regnskapsår etter hverandre (fra og med år to).

Regnskapsloven § 1-5 åttende ledd, som viderefører gjeldende regler om forsinket overgang fra og til størrelseskategorien små foretak, gjør reglene gjeldende også ved overgang mellom øvrige størrelseskategorier. 

Overgangsregler – små foretak i 2024?

Ved vurderinger av om et foretak kan ansees som “små foretak” for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere, kan definisjonene og størrelsesgrensene i regnskapsloven § 1-5 første til syvende ledd legges til grunn også for regnskapsår som startet før 1. januar 2024. Et selskap med avvikende regnskapsår kan ikke anvende de nye størrelsesgrensene for regnskapsåret som startet i 2023, men først for regnskapsåret som startet i 2024.

Overgangsregler – store foretak i 2024 eller 2025?

Hvordan skal regnskapsloven § 1-5 åttende ledd om to års forsinket overgang mellom størrelseskategorier anvendes ved vurderingen av om et foretak eller konsern skal regnes som mellomstort eller stort når loven trer i kraft? Finansdepartementet har klargjort at overgangsreglene er slik å forstå at:

• Et foretak som ikke oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2024, kan regnes som et mellomstort foretak, selv om foretaket oppfylte vilkårene for å være et stort foretak i de to foregående regnskapsårene (2022 og 2023). Dersom foretaket igjen oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2025, vil foretaket likevel kunne regnes som et mellomstort foretak. Først dersom foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for et stort foretak i regnskapsåret 2026, må foretaket regnes som et stort foretak.

• Et foretak som oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2024, men som ikke oppfylte vilkårene for regnskapsåret 2023, må ikke regnes som et stort foretak i regnskapsåret 2024. Dersom foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2025, må foretaket følge reglene for store foretak for regnskapsåret 2025.

Foretak av allmenn interesse

Det er innført en ny definisjon i regnskapsloven § 1-6, foretak av allmenn interesse. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Det vil si, i hovedsak foretakene som etter tidligere terminologi var omtalt som “store foretak”, uansett hvor små de var i størrelse. Allmennaksjeselskaper (ASA) omfattes ikke lenger og vil heretter ikke ha særregler i regnskapslovgivningen, men behandles likt med aksjeselskaper regnskapsmessig.

Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, jf. § 1-6 annet ledd. I Norge er verdipapirer omsatt på Oslo Børs og Euronext Expand omfattet, men ikke verdipapirer som bare er omsatt på Euronext Growth.

Det følger av § 1-6 tredje ledd at med mindre noe annet er fastsatt, skal foretak av allmenn interesse følge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. Med mindre noe annet er fastsatt, skal morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, følge reglene for store konsern uavhengig av konsernets balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. 

Foretak som er i kategorien store foretak, får få eller ingen tilleggskrav i regnskapsloven og regnskapsstandardene bortsatt fra innføringen av pliktig bærekraftsrapportering. Henvisningen til å følge reglene for store foretak har således liten praktisk betydning når det gjelder kravene til den finansielle rapporteringen. Derimot har regnskapslovgivningen angitt noen tilleggskrav for den finansielle rapporteringen til noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Et notert foretak har plikt til å avlegge (konsern)regnskapet etter IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9. Banker, kredittforetak og forsikringsforetak har særlige krav i årsregnskapsforskriftene for respektive foretakstyper. I tillegg har foretak av allmenn interesse noen få spesifikke tilleggskrav til opplysninger i regnskapsloven og regnskapsstandardene.

Mikroforetak

Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak, jf. § 1-5 første ledd siste setning. Foreløpig er dette bare gjort i ett tilfelle − noterte mikroforetak omfattes ikke av plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD.

Konsern og morselskap i konsern

Morselskap i konsern skal som tidligere beregne grensene på konsernnivå. Det følger av § 1-5 ellevte ledd at morselskap i mellomstore konsern regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern regnes som store foretak. Morselskap i små konsern regnes bare som mikroforetak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet. Slik er det også etter nåværende regnskapslov. Eksempelvis er ikke et morselskap som har null ansatte og null salgsinntekter små foretak eller mikroforetak dersom det er morselskap i et mellomstort eller stort konsern. Et slikt morselskap må utarbeide årsberetning, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger for foretak som ikke er små. Det må også utarbeide konsernregnskap om ikke det er omfattet av konsernregnskapsunntaket for morselskap i underkonsern i regnskapsloven § 3-7, eller kun har datterselskaper som kan eller skal utelates fra konsolidering, jf. regnskapsloven § 3-8 og § 3-2 femte ledd.

I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. Det siste alternativet er nytt, og fremgår av § 1-5 tolvte ledd.

Salgsinntekter

Regnskapsdirektivet åpner for at nasjonale myndigheter kan bestemme at der salgsinntekter ikke er relevant, skal inntekter fra andre kilder ansees som salgsinntekt når det vurderer om terskelverdiene for salgsinntekt er overskredet. I Norge innføres dette ved en bestemmelse om at inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet, jf. § 1-5 niende ledd. 

Omtale av miljøforhold i årsberetningen

Foretak som ikke har krav til egen bærekraftsrapportering, må også omtale miljøforhold i sin årsberetning. Regnskapslovens krav til informasjon om miljøforhold er presisert. Med begrepet «miljøforhold» menes klima, natur og miljø. Formålet med redegjørelsen er å gi et grunnlag for å vurdere hvordan virksomheten til foretaket påvirker miljøforhold, og gi et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Det bør fremgå av redegjørelsen hvilke ambisjoner og mål foretaket har på miljøområdet, og hvilke miljøkrav som foretaket venter seg fra myndigheter, kunder og leverandører.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, inkludert innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøforhold. Disse opplysningene skal omfatte:

• hvilke negative virkninger virksomheten har eller kan ha på klima, natur og miljø, samt

• hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere slike negative virkninger.

Nytt årsberetningskrav om sentrale immaterielle ressurser

Foretak som er pliktige til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal forklare på hvilken måte foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av sentrale immaterielle ressurser, og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskaping for virksomheten, jf. regnskapsloven § 2-2 syvende ledd. Sentrale immaterielle ressurser er ressurser uten fysisk substans som foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av, og som er en kilde til verdiskaping for foretaket. Opplysningskravet gjelder for sentrale immaterielle ressurser uavhengig av om de er innregnet i balansen eller ikke.

Opplysningene skal gis i årsberetningen. Det er ikke pliktig at disse inngår i bærekraftsrapporteringen, men i høringsutkastet til oppdatert NRS 16 Årsberetning anbefales det at opplysninger om sentrale immaterielle ressurser som gjelder bærekraftsforhold, bør inngå i bærekraftsrapporteringen.

Overtredelsesgebyr

Forbrukertilsynet har i 2024 ilagt sitt første overtredelsesgebyr for brudd på åpenhetsloven, på 450 000 kroner. Forbrukertilsynet kom til at virksomheten ved to anledninger har brutt plikten til å gi informasjon. I den aktuelle saken hadde Forbrukertilsynet tidligere gitt individuell veiledning til virksomheten om forpliktelsene etter åpenhetsloven. Dette er ikke et vilkår for å kunne ilegge vedtak, men overtredelsesgebyret ble vedtatt ut fra en samlet vurdering av saken. Selskapet har klaget på vedtaket. Dersom Forbrukertilsynet ikke tar klagen til følge, vil saken bli oversendt til Markedsrådet for klagebehandling. Dette viser at det kan bli dyrt ikke å ta åpenhetsloven § 6 om rett til informasjon på alvor. Det kan med andre ord være en god investering å etablere gode rutiner og retningslinjer for å behandle informasjonskrav.

Fremtidige endringer av åpenhetsloven

I 2024 har Barne- og familiedepartementet startet en evaluering av åpenhetsloven. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere effekten av loven, om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter, og om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I evalueringen skal departementet blant annet vurdere forholdet mellom de nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven (CSRD) og redegjørelsesplikten i åpenhetsloven, samt vurdere åpenhetsloven opp mot det kommende aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Du kan lese mer om evalueringen av åpenhetsloven på Barne- og familiedepartementets nettsider.

Departementet er foreløpig i en fase med kunnskapsinnhenting, videre skal det skrives evalueringsrapport, utkast til lovendringer skal sendes på høring, og etter behandling av høringskommentarene tar departementet sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget. Det er vanskelig å spå hvor lang tid lovprosessen vil ta, men det er mulig at departementet vil sikte seg inn mot å vedta lovendringer innen fristen for innføring av CSDDD i EU, 26. juli 2026.

Endringer i bokføringsforskriften

Skattedirektoratet fastsatte endringer i bokføringsforskriften 27. juni 2024. De viktigste endringene i bokføringsforskriften kan oppsummeres slik:

• Grensen for kravet til å føre prosjektregnskap høynes ved at terskelverdien fra kr 300 000 til kr 620 140 (5G) eksklusive merverdiavgift.

• Det åpnes for at også poster i kunde- og leverandørspesifikasjoner kan fremkomme som totaler, dersom transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner fremkommer enkeltvis og oppsummert i underliggende spesifikasjon, og er kontrollerbare mot totalene.

• Kravet til spesifikasjon av merverdiavgift endres. Det samme gjelder kravet til å dokumentere innførselsmerverdiavgift. Endringene henger bl.a. sammen med endringer i skattemeldingen for merverdiavgift fra 1. januar 2017.

• Presisering av når fakturering av varer og tjenester som er unntatt eller fritatt fra merverdiavgift kan forskuddsfaktureres.

Nytt SAF-T-skjema fra 1.1.2025

I dagens versjon er det tillatt å mappe kontoene mot enten en 2-sifret standard, en 4-sifret standard, eller næringsoppgavene. Fra 1.1.2025 blir mapping mot kontoene i næringsspesifikasjonen eneste tillatte alternativ.

Det anbefales å kontakte systemleverandøren for å sikre at regnskapssystemet er tilpasset de nye kravene, samt å sørge for at regnskapskontoene er koblet til riktige kontoer i den nye kontoplanen.

Bokføringsstandardstyret har sendt bokføringsstandarder på høring

Bokføringsstandardstyret har gjenopptatt virksomheten og sendt endring av NBS 1 til og med NBS 5 på høring. Endringsforslagene inneholder i stor grad oppdateringer av begrepsbruk og innhold grunnet endret lovverk. Det er også foreslått enkelte innstramminger for systemleverandører, samt blant annet endret krav til dokumentasjon av balansen ved foretatte vurderinger.