Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skattemessig behandling

Utbytte

Resultatregnskapet:

Det skal opplyses om foreslått utbytte

Balansen:

D.

Gjeld

III.

Kortsiktig gjeld

7.

Annen kortsiktig gjeld

Lovhenvisning:

Skatteregler:

Skatteloven §§ 10-10 til 10-13

Selskapsregler:

Aksjeloven kapittel 8

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 3

Hendelser etter balansedagen

NRS(F)

Investeringer i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet

NRS(V)

Regnskapsføring av inntekt

NRS 8

God regnskapsskikk for små foretak

Regnskap

Alle aksjonærer har lik rett til utbytte dersom aksjekapitalen ikke er delt i ulike aksjeklasser med ulike utbytterettigheter. Retten til utbytte kan skilles fra aksjen i inntil to år.

Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital, jf. § 8-1. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. Den egenkapitalen som i henhold til ovenstående kan utdeles som utbytte, betegnes som maksimal utbytteramme. Det må dog ikke utdeles utbytte så langt selskapet etter utdelingen ikke har en forsvarlig egenkapital og likviditet. For beregning og videre omtale, se kapittel 5.

Etter NRS 3 Hendelser etter balansedagen skal foreslått ordinært utbytte, vedtatt tilleggsutbytte etter balansedagen og vedtatt ekstraordinært utbytte etter balansedagen basert på en mellombalanse, med mellombalansedag før eller på balansedagen, klassifiseres som kortsiktig gjeld på balansedagen. Vedtakene om tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte må være gjort før eller senest på tidspunktet for ordinær generalforsamling der årsregnskapet for siste regnskapsår skal behandles.

I NRS 8 fremkommer det at et foretak kan velge om forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap (disponeringen) skal stå i tilknytning til resultatregnskapet, i eventuell oppstilling av endringer i egenkapitalen, i noter eller i årsberetningen. Det anbefales at opplysningen gis i tilknytning til resultatregnskapet, eventuelt i årsberetningen. I disponeringen skal utbytte spesifiseres på ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Videre skal det spesifiseres hvordan utbyttene er dekket. Dette er ikke markert med uthevet skrift i standarden, og det antas at bestemmelsene også kan legges til grunn for andre foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Egenkapitaltransaksjoner (utbetalinger) til selskapets eiere kan være tilbakebetaling av innskutt kapital, utdeling av resultater eller utdeling av merverdier. Etter det grunnleggende prinsippet for inntektsføring må investor skille mellom utbetaling som er opptjent inntekt for investor, dvs. avkastning på investeringen etter investeringstidspunktet, og utbetaling som er tilbakebetaling av investert kapital. Det er bare den delen av utbetalingen til eier som representerer opptjent inntekt i eier­perioden, som kan inntektsføres. Utbetalinger utover dette representerer en tilbakebetaling av investeringen og skal dermed gå til reduksjon av investeringen.

Hvis foreslått utbytte er kjent på balansedagen, og aksjeeieren har bestemmende innflytelse, og det er sannsynliggjort at utbytte vil mottas, er utbytte å anse som opptjent. Avsatt utbytte i et datterselskap kan således regnskapsføres i morselskapet i samme år som utbyttet gjelder for, og før det er vedtatt av generalforsamlingen. I konsernforhold vil det på grunn av mottakers bestemmende innflytelse ikke foreligge usikkerhet om endelig vedtak. For tilknyttet selskap kreves betydelig sannsynlighetsovervekt for at utbyttet vil bli vedtatt og komme investor til gode dersom det skal inntektsføres samme år.

Eksempler på forhold som kan bidra til at vedtak av utbytte kan sannsynliggjøres, er vedtektsfestet utbytte­politikk og aksjonæravtaler.

Betydelig sannsynlighetsovervekt (70–90 %) må foreligge på balansedagen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at utbyttet er vedtatt og kjent på det tidspunkt investor avlegger sitt regnskap. Senere vedtak vil imidlertid gi informasjon om forhold som forelå på balansedagen, og således legges til grunn for utbyttets størrelse, men påvirker ikke tidspunktet for regnskapsføring.

Betydelig sannsynlighetsovervekt for utdeling av utbytte på balansedagen kan unntaksvis foreligge også ved investeringer med lavere grad av innflytelse enn tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet.

Foreslått utbytte kan regnskapsføres hos mottaker uavhengig av om avgivende selskap har balanseført foreslått utbytte som gjeld.

Skatt

Det er ulike regelsett for beskatning av utbytte avhengig av hvem som er skattesubjektet/aksjonær. For selskapsaksjonærer gjelder fritaksmetoden, hvilket innebærer at utbytte er skattefritt. Se visse unntak for 22 % skatt på 3 % av utbytte/utdelinger under «Fritaksmetoden» ­(nederst på siden). For personlige aksjonærer gjelder aksjonærmodellen.

Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen er en uttaksbeskatningsmodell som går ut på at man beskatter den delen av aksjeinntektene (utbytte, gevinst og renter på lån) som overstiger en risikofri avkastning på aksjeinvesteringen (kostprisen på aksjen) som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd.

Hovedprinsippene i aksjonærmodellen

I aksjonærmodellen er ikke formålet å skille ut avkastningen av eiernes arbeidsinnsats. Alle aksjer skal behandles etter de samme reglene enten selskapene er norske eller utenlandske, børsnoterte eller ikke børsnoterte.

Oppjustering av utbytte med faktortall

Skatteetaten oppjusterer skattepliktig utbytte som føres i skattemeldingen med et faktortall.

Skattesatsen på alminnelig inntekt gikk ned fra 27 prosent i 2015 til 25 prosent i 2016. Skattesatsen gikk ytterligere ned til 24 prosent i 2017 og 23 prosent i 2018. For 2019 og 2020 er skattesatsen 22 %.

Hvorfor skal det brukes et faktortall?

Reduksjonen medfører, i tillegg til en tilsiktet redusert skatt på selskapsoverskudd, også en redusert skatt på eierinntekter (utbytte, utdeling, realisasjonsgevinster på eierandeler).

Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt ville gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte og andre former for eierinntekter, som utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting.

For å motvirke slik inntektsskifting skal utbytte og andre eierinntekter som føres i skattemeldingen fra og med inntektsåret 2016, oppjusteres med faktortall.

Faktortallet for inntektsåret 2016 var 1,15, for 2017 1,24, for 2018 1,33 og for 2019 og 2020 er det 1,44. Et utbytte på kr 10 000 oppjusteres med 1,44 og kr 14 400 skattlegges med 22 %. Skatt på utbytte isolert sett er 31,68 %.

For den delen av aksjeinntektene som overstiger den risikofrie avkastningen, er skattesatsen 46,61 %, aksjeselskap og aksjonær sett under ett. Skattesatsen for aksjonæren er 22 % (18,5 % i Nord-Troms og Finnmark).

Aksjeinntekter som ligger innenfor den beregnede risikofrie avkastningen, er skattefrie på aksjonærens hånd. Det er bare meravkastningen som skattlegges etter aksjonærmodellen. Skattlegging skjer først når avkastning tas ut i form av utbytte, aksjegevinst eller renter på lån til selskapet. Aksjonærmodellen gir ikke høyere skatt enn 22 % så lenge midlene beholdes i selskapet.

Bare personlige aksjonærer bosatt i Norge etter skattelovens regler skal beskattes for aksjeinntekter etter aksjonærmodellen. Inntekt etter aksjonærmodellen er alminnelig inntekt som ikke gir trygderettigheter eller pensjonspoeng.

Personlige aksjeeieres opptak av lån blir skattlagt som utbytte. Det samme gjelder når saldo på eksisterende lån økes eller lån som forlenges etter forfallsdato.

Fritaksmetoden

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper og visse andre selskaper (selskapsaksjonærer) fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer. Selskapsaksjonærene som ikke eier mer enn 90 % i underliggende selskap, skattlegges for 3 % av utbytte. Denne delen av utbyttet beskattes med 22 %. (Eller sagt på en annen måte, samlet utbytte skattlegges med 0,66 %).

Skal inntekten inngå i grunnlaget for treprosentinntekt?

Utbytte fra selskap i samme skattemessige konsern

Nei

Utbytte fra selskap som hører hjemme i EØS-land, og knytter seg til mottakerselskapet på et vis som tilsvarer skattemessig konsern

Nei

Utbytte fra annet selskap

Ja

Gevinst ved salg eller annen realisasjon av aksjer og andre verdipapir

Nei

Gevinst ved salg eller annen realisasjon av andeler i deltaker­liknet selskap (ANS, KS mv.)

Nei

Utdeling til deltaker fra deltakerliknet selskap. Se nærmere forklaring nedenfor 

Ja

Som skattemessig konsern regnes norske selskaper eller sammenslutninger hvor morselskapet eier mer enn ni tideler av datterselskapet, og har tilsvarende stemmerettsandel på generalforsamlingen. 

Skattemessige virkninger for de utenlandske selskapene som både driver virksomhet i Norge og mottar utbytte

Fra og med inntektsåret 2012 skal selskaper hjemmehørende i utlandet inntektsføre tre prosent av utbytte selskapene mottar dersom følgende tre vilkår er oppfylt:

  • Det utenlandske selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge, for eksempel norsk filial av utenlandsk foretak

  • Aksjene knytter seg til virksomheten som det utenlandske selskapet driver i Norge

  • Utbyttet er skattefritt etter fritaksmetoden

Dersom utbyttet knytter seg til mottakerselskapet på et vis som tilsvarer skattemessig konsern, skal det utenlandske selskapet likevel ikke beregne tre prosent inntekt av utbytte mottatt fra selskap som er hjemmehørende i et EØS-land.

I hvilke tilfeller skal deltakeren beregne tre prosent inntekt av utdeling fra selskap med deltakerfastsetting?

Selskapsdeltaker som mottar utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, skal beregne tre prosent inntekt. Dette må deltakeren gjøre selv om deltakeren også må inntektsføre sin forholdsmessige andel av selskapets skattemessige overskudd.

Fra og med inntektsåret 2012 har også utenlandsk selskap som er deltaker i selskap med deltakerfastsetting, måttet inntektsføre tre prosent av utdelingen.

Hvordan beregner deltakeren tre prosent inntekt av utdeling fra selskap med deltakerfastsetting?

Nettobeløpet som deltakeren skal beregne tre prosent inntekt av, står i post 216 i RF-1233 Selskapets oppgave over deltakerens formue og inntekt i selskap med deltakerfastsetting. Dermed beregner ikke deltakeren tre prosent inntekt av:

  • tilbakebetaling av innbetalt egenkapital

  • et beløp som tilsvarer skatten deltakeren svarer av ­andelen av overskudd i selskap med deltakerfastsetting.

Bare personlige aksjonærer bosatt i Norge etter skattelovens regler skal beskattes for aksjeinntekter etter aksjonærmodellen.