Ekstra arbeidsgiveravgift

Bortfalt fra 1. januar 2025.

Fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere

Tidsbegrensningen på 24 måneder for rett til å kreve fradrag for merkostnader til kost og losji oppheves for pendlere som bor på brakke. 

Utvidelsene av opsjonsskatteordningen trer i kraft 13. mars 2025

ESA har godkjent utvidelsene av opsjonsskatteordningen for selskap i oppstarts- og vekstfasen.

Utvidelsene var en del av statsbudsjettet for 2025, men endringene kunne ikke tre i kraft før de ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA har nå godkjent utvidelsene, og Finansdepartementet har fastsatt endringer i skattelovforskriften slik at endringene kan tre i kraft fra 13. mars 2025 (lagt frem 7. oktober 2024).

Følgende er endret:

• Selskapet kan ikke ha flere enn 150 ansatte året før tildeling (tidligere 50 ansatte).

• Selskapets balansesum året før tildeling kan ikke overstige 200 mill. kroner (tidligere 80 mill. kroner).

• Selskapet kan ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret (tidligere 10 år).

Tilleggsskatt ved feilklikk i årsoppgjørsprogrammet

Lagmannsretten mente feilklikk i en rullegardinmeny i årsoppgjørsprogrammet ikke kan regnes som en skrive- eller regnefeil som kan gi unntak fra tilleggsskatt.

Ved tilbakeføring av utbytte (post 0815) ved utfyllingen av skattemeldingen ble det valgt feil alternativ i rullegardinmenyen, noe som førte til at det uriktig ble krevet et skattemessig fradrag på 155,6 millioner kroner.

Skattekontoret fattet vedtak om 20 % tilleggsskatt. Vedtaket ble opphevet i dom fra Oslo tingrett da retten mente det forelå en åpenbar regne- og skrivefeil.

Borgarting lagmannsrett kom til at feilen skyldtes en menneskelig svikt i form av at utfylleren valgte feil alternativ fra nedtrekksmenyen, og at dette fremstår som noe annet enn en skrivefeil.

Når det gjelder forholdet til Høyesterettsdommene i Rt-2006-593 og Rt-2006-602, skriver lagmannsretten at disse dommene ikke gir grunnlag for en generalisering utover de typetilfellene avgjørelsene behandler og tar stilling til. Altså feil i dataprogrammet eller feil i forståelsen av dataprogrammet. Det var da ikke nødvendig for lagmannsretten å drøfte om feilen var «åpenbar».

Dommen er anket og sluppet inn for Høyesterett.

Skatteplikt for formue ved utflytting

Skatteetaten endrer praksis slik at personer som skattemessig emigrerer fra Norge, ikke lenger skattlegges for global formue det siste året før emigrasjon.

I vedtak 14. november 2024 konkluderte Skatteklagenemnda med at skattyter må være skattemessig bosatt i Norge 1. januar i fastsettelsesåret for å være globalskattepliktig til Norge for formuesskatt. Skattytere som innvilges skattemessig emigrasjon fra Norge fra 1. januar, vil derfor ikke være globalskattepliktige for formuesskatt til Norge i året før.

Skattemyndighetene har tidligere praktisert reglene slik at skattytere som har emigrert skattemessig, har vært skattepliktig til Norge for all formue, også det siste året før de emigrerte.

Finansdepartementet har besluttet at det ikke skal tas ut søksmål mot Skatteklagenemnda i denne saken, og Skatteetaten vil endre praksis i tråd med vedtaket fra Skatteklagenemnda. Dette innebærer at skattytere som har fått, eller får, innvilget skattemessig emigrasjon fra og med 1. januar i et inntektsår etter 2021, ikke vil være globalskattepliktige for formuesskatt året før.

Skatteetaten vil på eget initiativ ta opp alle saker for de foregående fem årene til endring, og skattlegge disse i tråd med ny praksis. Skattytere som er berørt av praksisendringen, vil i løpet av 2025 få et brev fra Skatteetaten som forklarer hva endringen betyr for deres skattefastsetting.

Skattytere som har fått innvilget skattemessig emigrasjon, vil imidlertid være begrenset skattepliktig for formue etter skatteloven § 2-3. Dette gjelder f.eks. fast eiendom i Norge.

Skattlegging av aksjeinntekter til dødsbo

Skatteetaten vil på eget initiativ endre fastsettingen for inntektsårene 2020–2023 for dødsbo med aksjeinntekter og tap ved at det ikke brukes oppjusteringsfaktor.

Skatteklagenemnda har i to vedtak konkludert med at dødsbo ikke er omfattet av skattelovens regler om bruk av oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter og tap.

Avgjørelsene avviker fra det som har vært Skatteetatens praksis, som var at også aksjeinntekter og tap mottatt av dødsbo skal oppjusteres. Finansdepartementet har besluttet at det ikke skal tas ut søksmål mot Skatteklagenemnda i sakene om bruk av oppjusteringsfaktor for dødsbo, og Skatteetaten vil endre praksis i tråd med vedtakene fra Skatteklagenemnda og ta initiativ til å endre skatteoppgjørene til de dødsboene som har betalt for mye i skatt.

Merk at skatteloven er endret slik at oppjusteringsfaktoren også gjelder for dødsbo fra og med inntektsåret 2024. Se Prop.14 L (2023-2024) kap. 6.

BFU 7/2025 – syntetiske aksjer

Nøkkelansatte i konsernselskaper skulle tilbys å kjøpe syntetiske aksjer i konsernspissen. Prisen for de syntetiske aksjene skulle settes lik markedsverdien av den underliggende aksjen ved tildeling, men de ansatte skulle tilbys en finansieringsordning ved at de fikk tilbud om kreditt på inntil 90 % kjøpesummen.

Dersom denne selgerkreditten oversteg de syntetiske aksjenes verdi ved realisasjon, skulle differansen ettergis, men det ettergitte beløpet ville i så fall bli skattepliktig som lønn.

Skattedirektoratets konklusjoner

Skattedirektoratets konklusjoner er i det vesentlige i tråd med tidligere uttalelser:

Selgerkreditten anses som en del av vederlaget. Det foreligger derfor ikke en skattepliktig underpris som skal lønnsbeskattes. Det beregnes heller ikke arbeidsgiveravgift.

Selgerkreditten skal renteberegnes med den til enhver tid gjeldende normrente. Det vil derfor ikke oppstå noen skattepliktig fordel på finansieringen.

To av de ansatte eide hver fem prosent av aksjene i konsernspissen gjennom egne selskaper. Spørsmålet var om lånet skulle omklassifiseres til utbytte etter bestemmelsen om lån til aksjeeier. Skattedirektoratet kom til at bestemmelsen ikke fikk anvendelse.

De syntetiske aksjene beskattes som ordinær kapitalinntekt, altså uten skjermingsfradrag og oppjustering.

Kommentar til uttalelsen

Når det gjelder punktet om unntak fra skatteplikt på lånet/finansieringen til de to som allerede eide fem prosent av aksjene indirekte, skal det bemerkes at det skulle erverves syntetiske aksjer med selgerkreditt fra selskapet, altså ikke ordinære aksjer.

Etter forskriften er det unntak fra skatteplikt på lån fra arbeidsgiver til ansatt aksjonær dersom låntakeren eller dennes nærstående ikke eier mer enn fem prosent av aksjene, eller har mer enn fem prosent av stemmene i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern. Merk at i høringsnotat 17. november 2015 skriver Finansdepartementet at ved beregningen av eierandel skal man medregne aksjer som erverves med et slikt lån.

BFU 3/2025 – oppføring og salg av én bolig ble ansett som virksomhet

Skattedirektoratet kom til at den samlede aktiviteten med prosjektering, oppdeling av tomt, bygging av ny enebolig og salg av eiendommen utgjør skattemessig virksomhet.

To søstre hadde arvet en bolig og ønsket å dele opp i eiendommen i tre og selge de tre delene: den opprinnelige boligen, en tomt, samt en nyoppført bolig på den tredje delen. Forventet salgssum: 30–40 millioner kroner. Spørsmålet var om salgssummen skulle beskattes som kapital- eller næringsinntekt.

Skattedirektoratet mente de ulike aktivitetene med prosjektering, oppføring av ny enebolig, opparbeiding av tomt, oppussing av opprinnelig bolig og oppdeling og salg av de tre fradelte delene måtte ses under ett. Aktiviteten vil være betydelig, og all aktivitet tilordnes søstrene ved vurderingen, også aktiviteten som utføres av andre.

Selv om det kun dreier som et enkeltstående prosjekt der mesteparten av aktiviteten knytter seg til bygging og salg av én ny bolig uten tilknytning til andre prosjekter, mente Skattedirektoratet at det foreligger en aktivitet som går langt ut over en vanlig kapitalforvaltning.

Gevinsten skal derfor skattlegges som næringsinntekt, mente Skattedirektoratet.

BFU 11/2025– spørsmål om gave fra selskap til ideell stiftelse kan bli beskattet som utbytte

Uttalelsen angår spørsmål om gave fra et holdingselskap til en veldedig stiftelse kan bli beskattet som utbytte etter skatteloven. Personlig aksjonær og eneeier av holdingselskapet hadde etablert en ideell stiftelse, og ønsket å gi en kontantytelse i gave fra selskapet til den aktuelle stiftelsen. Skattepliktige var styremedlem i stiftelsen, og bosatt i det aktuelle området som stiftelsen søkte å tilgodese ved sitt samfunnsnyttige formål. Skattepliktige mottok imidlertid ingen økonomisk fordel eller verdi ved gaven.

Skattedirektoratet kom til at kontantytelsen kunne gis som gave uten at dette ville utløse beskatning etter de ovennevnte bestemmelser.

Mva-håndbokas uttalelser fortsatt ikke bindende – tingrettsdom

Avgiftspraksis publisert i Mva-håndboka fra 2002 tilsa at passasjercruise som starter og ender i utenlandsk havn, kan omsette uten mva i norsk mva-område.

Retten tok stilling til#TOSL-2024-156985 om Mva-håndbokas uttalelser fra 2002 ble ansett som rettslig bindende uttrykk for fast og langvarig avgiftspraksis. Retten kom til at uttalelser fra 2002 ikke automatisk anses bindende – og at det i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig, basert på at uttalelsen var kortfattet og delvis ubegrunnet.

Hurtigruta ble dømt til å betale mva med drøyt 37 millioner kr for termin 3.–6.2022. Vedtaket bygger på at både persontransporttjenesten, overnattingstjenesten og all avgiftspliktig omsetning ombord mens skipene hadde vært i norsk avgiftsområde, var mva-pliktig omsetning.

Kantinebidrag – tingrettsdom og uttalelse

Tingretten ga ISS medhold#TOSL-2024-192819 i at vedtak om å ilegge mva på kantinebidrag var ugyldig. Etterberegningen hadde bakgrunn i praksisendring i 2020. Fordi skattekontoret også hadde etterberegnet terminer forut for innskrenkningene i 2020, la retten til grunn at vedtaket var ugyldig.

Siden retten ikke tok stilling til de materiellrettslige spørsmålene i saken, er det fortsatt (medio nov. 2025) uklart om det skal beregnes mva på kantinetilskudd når kantineoperatøren opererer som underleverandør (ikke selger mat direkte til brukerne).

I en forutgående uttalelse kom også Skattedirektoratet til#Merverdiavgift – driftstilskudd til kantine – Skatteetaten at kantinebidrag kan ytes uten tillegg av mva, når kantineoperatør ikke opererer som underleverandør, selv om de ansatte betalte egenandel gjennom lønnstrekk.

Tap på fordring – tingrettsdommer

Seadrill Europe Management#https://lovdata.no/avgjorelse/tsro-2024-50170 fikk ikke tilbakeføre fordring, der merverdiavgiften utgjorde 73 MNOK. Det var inngått forliksavtale mellom partene på utestående beløp. Fordringen var derfor ansett oppgjort, og tilbakeføringsadgangen var følgelig bortfalt.

Slottsbygg AS fikk heller ikke#https://lovdata.no/avgjorelse/tosl-2023-177026 tilbakeføre mva på bakgrunn av kreditering på 60 MNOK (inkl. mva). To konsernselskap hadde avtalt fastpris, med a-konto-fakturering. Byggeprosjektet oversteg avtalt fastpris med betydelige beløp grunnet bl.a. alvorlig sykdom og covid. Selskapet sendte kreditnota på a-kontofaktureringen som oversteg fastprisen.

Retten la imidlertid til grunn at det ikke var endringsadgang, hovedsakelig basert på at kjøper ikke hadde klaget over at faktureringen oversteg avtalt fastpris. Fastprisavtalen ble av retten ansett som endret, slik at fordringen og korrigeringsadgangen for mva var ansett bortfalt.

Tap på fordring – innføring av begrensning mellom nærstående

Det er vedtatt at tapsføringsadgangen for mva skal reduseres til 24 måneder for fordringer mellom nærstående, med virkning fra 1.1.2026. Innføring av slik regel fordrer at konserninterne fordringer må følges opp tettere.

Tapsføring kan kreves når skyldner undergår rekonstruksjon – omtale

Utfakturert mva kan korrigeres når fordringen anses tapt, jf. mval. § 4-7. En utestående fordring anses endelig tapt dersom bl.a. «offentlig gjeldsmegling» gjør det klart at fordringen ikke vil gjøres opp, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 (1) c).

Skatteetaten opplyser i Skatteinfo 6/24#2024-06b-skatteinfo.pdf at rekonstruksjon etter den nye, midlertidige rekonstruksjonsloven gir adgang til å kreve tapsfradrag når øvrige vilkår er oppfylt.

Viderefakturering – uttalelse

Skattedirektoratet har utgitt prinsipputtalelse#Skattedirektoratet uttalelse 04.11.2024 der adgangen til viderefakturering gjennomgås. Direktoratet legger til grunn at viderefakturering normalt kan foretas med fradragsrett for opprinnelig kjøper, der opprinnelig kjøper påtar seg selgeransvar ved viderefaktureringen. I andre tilfeller vil reglene om kostnadsdeling og utlegg være avgjørende. Også uttalt at utlegg normalt innebærer at faktura er utstedt til endelig sluttbruker av ytelsen.

Omorganiseringer – uttalelse

Bruk av hjelpeselskap medfører økt risiko for uttaks-mva etter ny uttalelse. I BFU12/24#Merverdiavgift – fisjon/fusjon og uttak – Skatteetaten kom Skattedirektoratet til at det skulle beregnes uttaks-mva når eiendeler ble overført til hjelpeselskap, og deretter flyttet direkte inn igjen i opprinnelig selskap.

Fradragsrett for brakkeleie – klagesaker

Skatteklagenemnda har i to saker kommet til#SKNS1-2025-23 og SKNS1-2025-22 at det foreligger fradragsrett for kostnader til overnattingsbrakker, så lenge brakkene er til bruk for avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret var av den oppfatning at lagmannsrettsdommen LG-2022-185320 (Norske Shell) tilsa at det skulle foretas en vurdering av egennytten til de ansatte. Klagenemnda delte ikke denne vurderingen.

Kapitalvarebegrepet – uttalelser og klagesaker

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse#https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/uttalelser/tenkt-vedlikehold---begrepet-kapitalvare-etter-merverdiavgiftsloven/ lagt til grunn at skatterettens «tenkt vedlikehold»-begrep får anvendelse også for merverdiavgiftsrettens kapitalvarebegrep. Kostnader som anses som tenkt vedlikehold, omfattes dermed ikke av justeringsreglene og har samtidig ikke forlenget foreldelsesfrist for fradragsføring.

Skatteklagenemnda kom til#Se brev fra Sivilombudet av 27.06.2025 at så lenge tomten ikke tilføres noe nytt, i den forstand at noe føres opp eller konstrueres, er det ikke etablert en kapitalvare, jf. merverdiavgiftsloven § 9-(2) b). Skatteklagenemnda kom i samme sak også til at felles internveier og infrastruktur vil kunne anses for å etablere en samlet kapitalvare.

Skatteetaten har i annen uttalelse#Se bindende forhåndsuttalelse av 14.11.2024 lagt til grunn at også klargjøring/planering av tomt kan utgjøre kapitalvare, dersom klargjøringen faktisk og kontraktuelt sammenfaller med bygging av infrastruktur.

Sivilombudsmannen kom videre#Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til kapitalvarer - Sivilombudet til at etablering av støttemur ikke er tilstrekkelig til å etablere en kapitalvare. Arbeidene ble ansett som grunnarbeider, og ikke fundamenteringsarbeider for bygget.

Skatteetaten har også uttalt#Se brev fra Skatteetaten av 08.09.2025 at reklamasjonsarbeider som var utført av selger etter at bygg var overdratt til kjøper, ikke omfattes av den overførte kapitalvaren. Selger av bygget kunne dermed ikke overføre justeringsrett til kjøper. Løsningen er motsatt av hva som anses som gjeldende rett for tilsvarende restarbeider (arbeider som ikke er fullført ved overdragelsen).

Oppføring av pleie- og omsorgsboliger

Oppføring av pleie- og omsorgsboliger kan være kompensasjonsberettiget på nærmere vilkår. Ett av vilkårene er at boligene er «tilknyttet en egen personalbase».

Skattedirektoratet kom til at#Svar på klage på BFU. Oppføring av personalbase for salg til kommunen. Merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 mfl. – Skatteetaten kravet til tilknytning til egen personalbase ikke var oppfylt, da personalbasen var driftet av kommunen og lå 200 meter unna boligene.

Vann og avløp

Merverdiavgiftssatsen på salg av vann fra vannverk og avløpstjenester er redusert fra 25 % til 15 %#Jf. mval. § 5-12 fra 1. juli 2025. Satsreduksjonen gjelder både ved omsetning fra kommuner og private aktører, mens videresalg av vann fra f.eks. driftsselskap antas ikke å omfattes.

Overføring av tjenester fra utlandet – lovendring

Det er vedtatt ny lovregel som medfører at norsk avdeling av utenlandske foretak uten fradragsrett for mva, får plikt til å beregne mva ved overføring av fjernleverbare tjenester som er til bruk i Norge. Regelen er ment å demme opp for et «hull» i mva-reglene, som har medført at særlig finansbransjen har kunnet innføre tjenester til Norge uten å beregne mva.

Tjenestekjøp fra utlandet – tingrettsdom

Algeco Nordics AS#https://lovdata.no/avgjorelse/tosl-2024-163164 hadde ikke beregnet mva på rådgivningstjenester i forbindelse med kjøp av selskap. Tjenestene var viderefakturert fra konsernselskap i utlandet. Selskapet ble ikke hørt med at viderefaktureringen ikke utgjorde «kjøp» iht. etatens egen praksis, eller at rådgivningen utgjorde unntatt formidling.

Mva-beregning på tjenester fra utlandet er ett av Skatteetatens fokusområder for tiden.

Tollverdi – lagmannsrettsdom

Retten kom til#https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2024-149937 at import-mva ikke kunne reduseres, selv om mottatte boligmoduler var mangelfulle. Reduksjon av import-mva/tollverdi forutsatte at det var avtalt prisavslag med selger. At selger var konkurs, slik at vilkåret ikke var mulig å oppfylle, ble ikke hensyntatt.

Testing i utlandet medfører ikke mva i Norge ved gjeninnførsel – uttalelse

Tolletaten har i en konkret sak#Se brev av 27.03.2025 lagt til grunn at innførsels-mva ikke skal beregnes når vare sendes ut av landet for testing og senere gjeninnføres. Det er bare tjenester som «tilfører varen verdi» som skal mva-beregnes ved gjeninnførsel. Tolletaten la til grunn at reglene om snudd avregning for fjernleverbare tjenester heller ikke kom til anvendelse.

Veteranbiler kan importeres med redusert mva#Se brev fra Tolletaten av 09.12.2024 og 07.01.2025 – uttalelse

Ved innførsel av samleobjekter er beregningsgrunnlaget 20 prosent av tollverdien. Tolletaten har lagt til grunn at veteranbiler etter omstendighetene kan anses som samleobjekt med redusert mva-beregning.

Registrering i det norske Mva-registeret – klagesak

Skattedirektoratet har i en klagesak#Skattedirektoratet brev av 18.2.2025 kommet til at det ikke foreligger registreringsgrunnlag ved omsetning av fjernleverbare tjenester fra Norge, når vedkommende bare har begrenset tilstedeværelse i landet. I forlengelsen av tingrettsdom i 2023 som nektet registrering for varesalg utenfor Norge, er det nå oppstått høyere grad av tvil om hvorvidt mva-pliktig omsetning utenfor Norge etablerer fradragsrett, selv om virksomheten drives fra Norge.

Skattedirektoratet har også kommet til#Skattedirektoratet brev av 27.03.2025 at det ved sletting pga. uriktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret, ikke gjelder unntak fra 1-års fristen for å søke refusjon for utenlandsk enhet.

Skattedirektoratet har også kommet til#Se Skattedirektoratet brev av 03.04.2025 at utenlandsk selskap som er registrert i Norge, og driver samme virksomhet i utlandet, ikke har rett på refusjon for inngående mva, selv om kostnadene var til bruk for den utenlandske avdelingen av virksomheten. Det er ikke innlysende at virksomheten vil oppnå fradragsrett for kostnadene gjennom den norske registreringen, da kostnadene ikke var til bruk for denne.

En vinprodusent fikk ellers medhold#SKNS1-2025-20 i at det slapp å mva-registreres, selv om det solgte varer mens de befant seg i Norge. Klagenemnda (4-1) bygget vurderingen på at selskapet kun formelt eide varene mens de var i Norge, risikoen for varene var gått over til norsk kjøper i utlandet, og at vinprodusenten ikke hadde annen innretning mot Norge.

Crowdfunding

Skatteklagenemnda kom til#SKNS1-2025-7 at en folkefinansieringsplattform drev avgiftsunntatt formidling av aksjer. Selskapet hadde dermed ikke fradragsrett for mva.

Tjenester til bank ikke ansett finansielle

Skatteklagenemnda kom til#Avgiftsbehandling av importerte tjenester til bruk i bankvirksomhet - Skatteetaten at underleveranse til bank ikke var å anse som finansielle tjenester, slik at banken skulle beregne mva ved snudd avregning. Tjenesteleveransen besto blant annet i å autorisere kortbetalinger, autentisere kortholder, overføre informasjon mot Mastercard, behandle kortholderdata og fakturagrunnlag mv.

Det ble lagt til grunn at den innkjøpte tjenesten riktignok tilrettelegger betalingsinformasjon for etterfølgende oppgjør. Men da tjenesten ikke medførte overføringer av beløp som endrer de rettslige og økonomiske forholdene mellom partene, ble tjenesten ansett å falle utenfor mva-unntaket.

Fradragsberegning leasing

Skatteklagenemnda kom til#SKNS1-2025-4 at leasingvirksomhets omsetningsbaserte fradragsnøkkel ikke var anvendelig. Avdragselementet i leasingavtaler, samt omsetning med tilbakesalg av bil til forhandler, medførte at fradragsberettiget omsetning utgjorde for høy andel. Konklusjonen er i samsvar med tidligere lagmannsrettsdom (BMW Financial), men går noe lenger i tematikken, ved at også tilbakesalg holdes utenfor fordelingsnøkkelen.

Også bompenger litt dyrere ved leasing

Bompenger er i utgangspunktet avgiftsunntatt. Skatteetaten kom i en uttalelse#Uttalelse av 15.07.2025 likevel til at bompenger som viderefaktureres fra leasingselskap/bilutleier, skal mva-beregnes når leie-/leasingforholdet er mva-pliktig. Uttalelsen føyer seg inn i rekken av skatte- og avgiftsregler som vrir bilvalget i favør av eie med lånefinansiering fremfor leasing.

Viktig elbilfordel i ferd med å fases ut

Det er vedtatt å redusere grensen for det gjeldende elbilfritaket fra 500 000 til 300 000, slik at det fra 1.1.2026 skal beregnes mva på vederlag som overstiger 300 000. Det varsles videre at grensen trappes ned til 150 000 i 2027, før fritaket varsles avviklet i 2028.

Omtale av miljøforhold i årsberetningen

Foretak som ikke har krav til egen bærekraftsrapportering, må også omtale miljøforhold i sin årsberetning. Regnskapslovens krav til informasjon om miljøforhold er presisert. Med begrepet «miljøforhold» menes klima, natur og miljø. Formålet med redegjørelsen er å gi et grunnlag for å vurdere hvordan virksomheten til foretaket påvirker miljøforhold, og gi et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Det bør fremgå av redegjørelsen hvilke ambisjoner og mål foretaket har på miljøområdet, og hvilke miljøkrav som foretaket venter seg fra myndigheter, kunder og leverandører.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, inkludert innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøforhold. Disse opplysningene skal omfatte:

• hvilke negative virkninger virksomheten har eller kan ha på klima, natur og miljø, samt

• hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere slike negative virkninger.

Disse kravene er ikke oppfylt ved en setning som eksempelvis sier at selskapet ikke forurenser det ytre miljø mer enn det som er vanlig i bransjen.

Fremtidige endringer av åpenhetsloven

Sommeren 2025 kom Barne- og familiedepartementet med en rapport etter evalueringen av åpenhetsloven 2024–2025. Departementet omtalte i forbindelse med statsbudsjettet at arbeidet med et høringsnotat om endringer i loven vil starte når endringene i EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) som følge av EU-kommisjonens forenklingsforslag er vedtatt. Med denne tidshorisonten er det lite sannsynlig at eventuelle endringer i åpenhetsloven vil få virkning for redegjørelsen som skal avgis innen 30. juni 2026 for regnskapsåret 2025.

NBS 1 – Sikring av regnskapsmateriale

Det kreves nå dokumentasjon for gjennomførte sikringstiltak som reduserer risikoen for urettmessig endring, sletting, tap eller ødeleggelse av elektronisk regnskapsmateriale. Det er inntatt presisering av hvordan risikovurderingen må ta høyde for foretakets teknologiske løsninger, inkludert skyløsninger og multisky, samt risiko ved oppbevaring i utlandet og trusler som cyberangrep. Leverandørens beskrivelse av risikoer og sikringstiltak vil være naturlig å benytte som grunnlag for vurderingen.

Det anbefales å ikke oppbevare regnskapsmateriale på eksterne harddisker, minnepinner mv. Standarden gir veiledning på hvordan fysisk og logisk sikring i tilfelle bør ivaretas.

NBS 2 – Kontrollsporet

Størrelsen på foretaket vurderes ikke lenger å være avgjørende for om kontrollsporet er enkelt å forstå eller ikke. Punktet er derfor fjernet i standarden.

Adgangen til å bokføre totaler i hovedbok med bruk av underspesifikasjoner ble innført i 2014 og utvidet til også å gjelde for kundereskontro i 2024 – se bokføringsforskriften § 3-1 (5). Standarden gir nå ytterligere føringer for hvilke krav som gjelder for bruk av underspesifikasjoner.

Det er tydeliggjort at beskrivelsen av kontrollsporet bør skje basert på en top-down vurdering. Forklaringen bør ta utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering, og beskrive hvordan postene i rapporteringen, via bokføringen, kan gjenfinnes i bilag – ikke motsatt vei.

Standarden er videre tydeligere på at identifikasjon av bilag bør skje gjennom fortløpende bilagsnummerering med tett nummerserie, herunder at alternative metoder ikke bør benyttes.

NBS 3 – Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år

Det er presisert at lagring av bokførte opplysninger i SAF-T-format tilfredsstiller kravet til elektronisk tilgjengelighet. Tidligere omtale av at bokføringsregelverket ikke stilte krav til standard dataformater mv., er tatt ut av standarden, siden bokføringsforskriften § 7-8 nå stiller slike krav.

Standarden presiserer hvilke opplysninger som omfattes av SAF-T-kravet, forholdet mellom løpende lagring og gjengivelse på forespørsel, og gir eksempler på hvordan kravet om gjengivelse i standardisert form kan oppfylles.

NBS 4 – Elektronisk fakturering

Ved fakturering i EHF konverteres ofte data i forbindelse med oversendelsen fra selger til kjøper. NBS-en gir veiledning til hvordan selskapet kan dokumentere konverteringsprosessen. Standarden stiller også krav til at det skal fremgå dersom salgsdokumentet er tilført informasjon i konverteringsprosessen – eksempelvis koder, hjelpefelter og/eller bærekraftsdata knyttet til levert ytelse.

Det er også inntatt ytterligere krav til sikring av innhold i salgsdokumentet:

• Selger skal sikre alt innhold i salgsdokumentet – ikke kun det innholdet som er pliktig etter bokføringsreglene.

• Kjøper skal tilsvarende sikre alt innhold i salgsdokumentene som er mottatt i kjøpers mottakssystem.

• Også innhold i eventuelle vedlegg til salgsdokumentet skal sikres.

Adgangen til å unnlate sending av faktura, ved å informere kjøper om hvor elektronisk faktura kan hentes, er redusert. Slik ordning må nå bygge på avtale, jf. bokføringsforskriften § 5-2-1 (4).

NBS 5 – Dokumentasjon av balansen

Det er inntatt ny veiledning om valgfrihet knyttet til utgangspunktet for dokumentasjon av balansen, som eksempelvis kan være kontoene i regnskapssystemet, feltene i næringsspesifikasjonen eller regnskapslinjene i årsregnskapet.

Det skal foreligge dokumentasjon for alle balanseposter, med mindre de er ubetydelige. Det er også inntatt anbefaling om at dersom balanseposter anses ubetydelige og derfor ikke dokumenteres, bør det dokumenteres hvorfor balanseposten anses ubetydelig.

Det er også innført nytt krav om at vurderinger som konkluderer med at bokført verdi videreføres, skal dokumenteres. På denne måten underbygger dokumentasjonen av balansen at en videreføring av balanseført verdi er riktig. Det gis et eksempel på dette i standarden.

Standarden er utvidet med ytterligere eksempler på balanseposter og hvordan disse kan dokumenteres:

• Kundefordringer og gjeld – saldobekreftelse

• Andre mellomværende – motpartsbekreftelse

• Eiendom – utskrift fra grunnboken

• Kjøretøy – utskrift fra kjøretøyregisteret

• Varelager og driftsmidler – opptellingslister

Standarden presiserer imidlertid tydeligere at hva som er tilstrekkelig dokumentasjon, er en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle (for andre balanseposter enn dem hvor bokføringsforskriften inneholder spesifikke dokumentasjonskrav).

Det er presisert at annen regnskapsføring, som kontospesifikasjoner, regnskapsrapporter eller egne periodiseringssammenligninger ikke kan benyttes som dokumentasjon av balansen.

Endelig er det inntatt krav om at dokumentasjonen av balansen skal være ferdig utarbeidet før styret behandler årsregnskapet og før skattemeldingen leveres.

NBS 6 – Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Grensen for hvem som kan bokføre tekstbehandlings- og regnearkprogrammer, er redusert fra 600 til 200 bilag per regnskapsår.

Adgangen til å utarbeide salgsdokumenter i slike programmer er fjernet, med mindre salgsdokumentet skrives ut på forhåndsnummererte blanketter med informasjon om selger (i de tilfeller bokføringsforskriften åpner for bruk av forhåndsnummererte blanketter).

NBS 7 – Dokumentasjon av betalingstransaksjoner

Standarden er betydelig omstrukturert og har fått et tydeligere definert virkeområde med nye definisjoner og sentrale begrep.

Det er innført krav om at:

• For kontante innbetalinger skal betalingsdokumentasjon inneholde opplysninger om oppgjørsdato og

  • skriftlig bekreftelse om mottak fra betalingsmottaker – dersom betalingen kan sannsynliggjøres ved hjelp av annet regnskapsmateriale,

  • signatur av både betaler og betalingsmottaker – dersom betalingen ikke kan sannsynliggjøres ved hjelp av annet regnskapsmateriale.

• Bankoverføringer skal dokumenteres med betalingsdokumentasjonen utstedt av betalingsformidleren (banken).

For betalinger som knytter seg til fordrings- eller gjeldspost som ikke allerede er bokført, skal betalingsdokumentasjonen sannsynliggjøre hva betalingen gjelder.

Det er videre inntatt regler om automatisk bokføring. Bokføring av betalingstransaksjoner gjennom bank aksepteres ved:

• Remitteringsløsning basert på innleste returfiler fra betalingsformidleren (banken)

• KID-innbetalinger basert på innleste innbetalingsfiler fra betalingsformidleren (banken)

• Automatisk bokføring basert på kontoutskrift fra betalingsformidleren (banken)

NBS 8 – Sideordnede spesifikasjoner

Bruk av sideordnede spesifikasjoner begrenses til tilfeller hvor det er lovkrav eller klare forretningsmessige behov. Omtale av oppbevaring og elektronisk tilgjengelighet (SAF-T), opplysningsplikt og kontrollhjemler er oppdatert.

Uttalelser om god bokføringsskikk

Bokføringsstandardstyret i NRS har dernest startet arbeidet med oppdatering av uttalelser om god bokføringsskikk (GBS 1 til 18), og vil vurdere om det er behov for å sende endrede uttalelser på høring. GBS 5 Utstedelse av dokumentasjon av rabatter, markedstøtte mv. er oppdatert uten materielle endringer. GBS 1 Kreditnota – innhold, utstedelse, bokføring og oppbevaring og GBS 2 Kjøreskolers plikt til å ha kassasystem og timebestillingssystem er sendt på høring.

GBS 1 – Kreditnotaer (høringsforslag)

GBS-en inneholder ingen sentrale materielle endringer, men det foreslås en omfattende utvidelse av innholdet i uttalelsen, og presiseres når kreditnota kan benyttes, hvilket innhold den skal ha, og hvordan den skal bokføres og oppbevares.

GBS-en bør leses, da dette erfaringsmessig er et område hvor det gjøres mye feil, og hvor tilleggsskatt kan tilkomme.