Regnskapsnytt
Begrenset regnskapsplikt
Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper hvor ingen av eierne er juridiske personer med begrenset ansvar, kan med enkelte unntak bruke reglene om begrenset regnskapsplikt. Det er i tillegg et vilkår at foretakene er under grensene for små foretak i regnskapsloven.
Kort fortalt innebærer reglene at årsregnskapet kan settes opp utelukkende basert på informasjon som gis i næringsoppgave 5. Reglene fremgår av regnskapsloven § 3–2b og regnskapsstandarden NRS 21 God regnskapsskikk for foretak med begrenset regnskapsplikt.
Reglene om begrenset regnskapsplikt er innført fra og med regnskapsår som avsluttes 31. desember 2018. Inntil publisering av regnskapsstandarden har dette vært basert på høringsutkastet til standarden.
Ansvarlige selskaper med deltagere som ikke er medlemmer av selskapsmøtet, må ved overgangen fatte vedtak om å utarbeide årsregnskapet etter regelen om begrenset regnskapsplikt før regnskapsåret starter. For øvrig er det tilstrekkelig at vedtaket fattes innen årsregnskapet avlegges.
Revisorer og regnskapsførere som driver virksomheten i enkeltpersonforetak eller i ansvarlig selskap hvor ingen av eierne er juridiske personer med begrenset ansvar, kan også bruke reglene.
Årsregnskaper avlagt etter regelen om begrenset regnskapsplikt måtte for 2018 sendes inn via Altinn, skjema RR-0011. Regnskapsregisteret har godkjent et tjuetalls slike årsregnskaper. Registeret er i ferd med å undersøke om opplysningene fra næringsoppgave 5 kan hentes inn direkte, for eksempel ved at den regnskapspliktige krysser av på næringsoppgave 5 for at den også skal gjelde som selskapets årsregnskap, eventuelt i sammendratt form. Regnskapsregisteret har hjemmel til å innhente informasjonen. Det som gjenstår er den tekniske tilretteleggingen.
Endringer i NRS 6 Pensjonskostnader
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har gjort enkelte endringer i NRS 6 Pensjonskostnader. Endringene trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2020 eller senere, men tidligere anvendelse er tillatt. Den viktigste endringen er at det åpnes for at planendringsgevinster kan benyttes til å redusere ikke-innregnede estimatavvik. Dette er et likestilt alternativ til at ubetingede planendringer resultatføres fullt ut på endringstidspunktet.
Samtidig er beskrivelsene av planendring, avkortning og oppgjør i IAS 19 innarbeidet i standarden. Begrepene har ikke vært definert i gjeldende NRS 6.
Videre er det tatt inn omtale av hvordan pensjonskostnaden for gjenværende periode skal beregnes etter at det har skjedd en planendring/avkortning. Reguleringen tilsvarer løsningen i IAS 19, etter endringen i februar 2018.
Endringer i årsberetningene
Aktivitetsplikten og den tilhørende redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er endret fra 1. januar 2020.
Alle arbeidsgivere har aktivitetsplikt etter likestilling- og diskrimineringsloven § 26, men ikke alle har redegjørelsesplikt etter samme lovs § 26 a. Plikten til å redegjøre i årsberetningen, eller i annet offentlig tilgjengelig dokument, henger sammen med aktivitetsplikten.
Aktivitetsplikten er utvidet med et krav til at virksomhetene annethvert år skal kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid.
De nye aktivitetspliktene i § 26 har virkning fra 1. januar 2020, og i årsberetningen for 2019 vil det dermed bare være aktuelt å redegjøre for denne delen dersom det er utført eller planlagt utført aktiviteter på tidspunktet årsberetningen avlegges.
Redegjørelsesplikten gjelder for alle offentlige virksomheter, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Redegjørelsesplikten gjelder også for arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.
Redegjørelsen om likestilling og diskriminering skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har en plikt til å levere årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig.
Status for ny regnskapslov
Vi venter fortsatt på Finansdepartementets videre oppfølging av forslagene til endringer i regnskapsloven.
Det ble fremmet forslag til endringer i regnskapsloven i NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11. Noen få av de foreslåtte endringene er fulgt opp i Prop. 160 L (2016–2017) og gjennomført, men øvrige forslag til endringer ligger fortsatt til behandling i Finansdepartementet.
Finanstilsynet avga 22. mars 2019 sin rapport til Finansdepartementet om hvilke endringer som minimum må gjøres i norsk rett for å gjennomføre regnskapsdirektivet. De identifiserte endringene er relativt beskjedne.
Professor Hans Robert Schwencke avga i mai 2019 en juridisk forstudie til Finansdepartementet. Formålet med studien var å avklare om det finnes forenklingsmuligheter, spesielt for små aksjeselskaper, gjennom reduksjon av forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet.
Videre har Næringsdepartementet foreslått enkelte endringer vedrørende noteopplysninger og redegjørelser for samfunnsansvar på bakgrunn av aksjonærrettighetsdirektivet i proposisjon 135L (2018–2019). Bestemmelsene gjelder for børsnoterte foretak.