eFacta

Naturalytelser

Nye regler klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser som den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart.

Det er videre foretatt endringer og modernisering av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter.

Tips

Arbeidsgiver må fra 1. januar 2019 innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som den ansatte mottar.

Gaver til frivillige organisasjoner

Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Fra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som følger av Stortingets skattevedtak (25 prosent). Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Grensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kroner til 80 000 kroner pr. ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner pr. organisasjon.

Skattlegging av utenlandske arbeidstakere – kildeskatt på lønn

Det innføres en valgfri ordning for skattlegging av utenlandske arbeidstakere det året de ikke anses som skattemessig bosatte i Norge (begrenset skattepliktig hit for lønn). Ordningen innebærer en løpende bruttoskatt på arbeidsinntekter på 25 prosent uten noen fradrag. Trygdeavgift på 8,2 prosent er inkludert i satsen. Dekker arbeidsgiver pendlerkostnader som bolig og hjemreiser, blir dette skattepliktig i ordningen. Arbeidstakeren slipper å levere skattemelding. Samtidig blir standardfradraget for utenlandske arbeidstakere opphevet. Standardfradraget beholdes for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere, da disse gruppene ikke inngår i ordningen.

Hjemmehørendebegrepet for selskap

Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskapet blir likevel ikke hjemmehørende i Norge hvis det etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat. I sistnevnte tilfelle har selskapet fortsatt plikt til å levere skattemelding.

Fjerner tilpasningsmuligheter i formuesskatten

Regjeringen foreslår å fjerne de særskilte reglene om formuesverdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper. Slike selskaper skal verdsettes til skattemessig formuesverdi 1. januar i skattefastsettingsåret og ikke til summen av aksjenes pålydende og overkurs. Det samme skal gjelde ved visse fusjoner (omvendt mor-datterfusjon og «søsterfusjon» uten vederlag etter aksjeloven § 13–24).

Det skal dermed ikke lenger være mulig ved enkle tilpasninger i selskapsstrukturen å redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte selskaper. Endringen skal tre i kraft fra og med 2019.

Beregning av formue for næringseiendom – sikkerhetsventilen

Næringseiendom eid indirekte gjennom et unotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting, medregnes til 100 prosent av dokumenterbar omsetningsverdi på selskapets hånd når sikkerhetsventilen benyttes.

SkatteFunn – foretak «i vanskeligheter»

Finansdepartementet legger til grunn at tidspunktet for vurderingen av om foretaket er «i vanskeligheter» innenfor SkatteFUNN-ordningen, er tidspunktet når Norges forskningsråd godkjenner SkatteFUNN-­søknaden.

Normalt vil balansen i sist avlagte regnskap, eller sist avlagte næringsoppgave for bedrifter uten regnskapsplikt, være grunnlaget for vurderingen.

For søknader om SkatteFUNN-støtte som er godkjent i 2019 vil Skatteetaten foreta kontroll med hensyn til dette vilkåret. Det legges opp til at foretak med godkjent SkatteFUNN-prosjekt ved innlevering av Skatte­meldingen for 2019 avgir egenerklæring om at de ikke oppfylte kriteriene for å være i vanskeligheter da søknaden ble godkjent.

På bakgrunn av uklarheter omkring forståelsen av regelverket har Finansdepartementet tidligere uttalt at de ikke vil ha noe å innvende mot at Skatteetaten unnlater å ta opp problemstillingen for skattleggingsperioden 2018.

Eiendomsskatt

Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016 var ugyldig. Begrunnelsen var at kommunen hadde oversittet utskrivingsfristen. Retten kom imidlertid frem til at det lå innenfor kommunens skjønnsadgang å fastsette bunnfradraget til fire millioner kroner.

Termineringsgebyr var skattepliktig virksomhetsinntekt

En høyesterettsdom av 20. desember 2018 fastslår at et termineringsgebyr som Yara mottok som kompensasjon for at et avtalt aksjekjøp ikke ble gjennomført, var skattepliktig virksomhetsinntekt. Høyesterett tok ikke stilling til om termineringsgebyret ville vært skattepliktig utenfor virksomhet.

Skattefradrag for konsernbidrag

Høyesterett kom til at Yara ikke hadde rett til fradrag for konsernbidrag til datterselskap i Litauen.

Yara International ASA (Yara) krevde for inntektsåret 2009 fradrag for om lag 93 millioner kroner i konsernbidrag til sitt litauiske datterselskap. Datterselskapet ble besluttet likvidert i 2010 og endelig slettet i 2012.

De norske konsernbidragsreglene krever at både giver og mottaker av konsernbidrag er skattepliktige til Norge. Dette vilkåret utgjør en restriksjon mot etableringsfriheten etter EØS-avtalen, men kan likevel begrunnes i tvingende allmenne hensyn, slik som behovet for å ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetanse mellom EØS-statene eller for å utelukke rent kunstige ordninger som fører til skatteomgåelse.

I tilfeller hvor underskuddet i det utenlandske datterselskapet er endelig, går imidlertid de nasjonale kravene lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene, har EFTA-domstolen uttalt.

Spørsmålet i saken var derfor om det forelå et endelig tap, dvs. om det var godtgjort at alle muligheter for å utnytte underskuddet var uttømt.