4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skatte­messig behandling

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld

Resultatregnskapet:

Balansen:

14.

Annen finansinntekt; valutagevinst

D.

Gjeld

17.

Rentekostnad til foretak i samme konsern

II.

Annen langsiktig gjeld

18.

Annen finanskostnad; valutatap

1.

Konvertible lån

2.

Obligasjonslån

3.

Gjeld til kredittinstitusjoner

4.

Øvrig langsiktig gjeld

Ansvarlig lånekapital

III.

Kortsiktig gjeld

1.

Konvertible lån

2.

Sertifikatlån

3.

Gjeld til kredittinstitusjoner

Lovhenvisning:

Vurderingsregler:

Regnskapsloven § 5-13

Noteopplysninger:

Regnskapsloven §§ 7-21, 7-22, 7-36 og 7-40

Skatteregler:

Skatteloven § 14-5 femte ledd

Finansdepartementets skatteforskrift § 14-5 C

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 18

Finansielle eiendeler og forpliktelser

NRS 20

Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

Regnskap

Konvertible lån gir långiver rett til aksjer i selskapet i stedet for å få lånet tilbakebetalt. Generalforsamlingen må vedta låneopptaket og vilkårene, og vedtaket må meldes til Foretaksregisteret. Konvertible lån er vanligvis ikke kortsiktige.

Et obligasjonslån er et lån som ytes mot rentebærende ihendehavergjeldsbrev. Beløpene er ofte store, og et lån består ofte av flere gjeldsbrev på likelydende beløp. Sertifikatlån er samme type produkt, men har en løpetid som ikke overstiger ett år. Felles er at tilbakebetaling skjer etter en på forhånd fastsatt plan, som må tas hensyn til ved regnskapsføringen.

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner består av lån fra slike institusjoner. Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner er kassekreditt, byggelån mv. Det bør opplyses om ubenyttet del av kassekreditt og eventuelt andre trekk­rettigheter, jf. NRS(F) Kontantstrømoppstilling.

Øvrig langsiktig gjeld omfatter lån fra ansatte, lån fra aksjeeiere mv. Lån fra selskap i samme konsern kan enten vises på egen linje eller inngå i øvrig langsiktig gjeld med spesifikasjon i note.

Ansvarlig lånekapital hvor långiver har prioritet foran aksjeeierne, men som står tilbake for all annen gjeld, bør føres opp på egen linje under annen langsiktig gjeld.

I utgangspunktet skal gjeld som ikke direkte er knyttet til foretakets varekretsløp, klassifiseres som langsiktig gjeld. I praksis kan en tilknytning til varekretsløpet være vanskelig å identifisere. Dette medfører at kriteriet om forventet tilbakebetalingstid før eller etter ett år fra første gangs registrering i balansen, ofte vil være avgjørende for skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Små foretak kan regne ettårsperioden fra regnskapsårets utløp.

Dersom hensikten med en gjeldspost endres, skal den omklassifiseres, ellers ikke. Følgelig skal ikke langsiktig gjeld omklassifiseres til kortsiktig gjeld som følge av oppgjør kommende regnskapsår. Imidlertid tillater regnskapsloven at første års avdrag på langsiktig gjeld omklassifiseres til kortsiktig gjeld.

Reglene for vurdering av omløpsmidler og anleggsmidler gjelder tilsvarende for gjeld. Det er gjort unntak fra kravene til føring av urealisert tap ved renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

Låneopptaket i utenlandsk valuta skjer til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (til transaksjonskurs). På senere tidspunkt vurderes postene til dagskurs (kurs på balansedagen). Urealisert og realisert valutagevinst og -tap resultatføres som hovedregel.

Gebyrer, provisjoner, renter og valutagevinst/-tap føres som finanskostnader i resultatregnskapet.

Valutakursdifferanser knyttet til pengeposter som i realiteten representerer en del av selskapets nettoinvestering i en utenlandsk enhet, skal føres mot egenkapitalen i konsernregnskapet. I selskapsregnskapet skal valutakursdifferansen resultatføres med unntak av valutakursdifferanser på nettoinvestering i utenlandsk enhet som ligger i samme selskap (for eksempel filial) og på investeringer som føres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Ved avhendelse resultatføres akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet direkte i egenkapitalen (reklassifisering).

For hver gjeldstype skal den delen som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets utgang, spesifiseres i note. Det skal også oppstilles sammenligningstall. Små foretak må ikke spesifisere på lånetyper, og det kreves ikke sammenligningstall.

Store foretak skal i tillegg gi informasjon om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktige lån fra kredittinstitusjoner.

Sum gjeld til foretak i samme konsern skal oppgis fordelt på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Det skal også presenteres sammenligningstall.

Det skal informeres om gjeld som er pantesikret med angivelse av type, samt om balanseført verdi (sum) av pantsatte eiendeler. Det er ikke krav om spesifikasjon av gjelden for små foretak, kun om sum pantsatt gjeld. Tilsvarende informasjon kreves ved andre former for sikkerhetsstillelse. Ved sikkerhetsstillelse for ikke-bokført gjeld (tredjemanns gjeld) skal det informeres om gjeldens størrelse.

For ansvarlig lånegjeld kreves opplysninger om låneavtalens innhold; blant annet tilbakebetalingstid, rentebetingelser, sikkerhet og andre forhold.

Porteføljeprinsippet innebærer at urealiserte tap motregnes mot urealiserte gevinster, uansett valuta

Skatt

Realiserte valutagevinster og -tap inntektsføres eller fradragsføres i realisasjonsåret.

Langsiktige poster i utenlandsk valuta

Med langsiktige poster menes her fordringer og gjeld som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det året fordringen ble ervervet eller gjelden stiftet. Urealiserte tap kommer til fradrag, mens urealiserte gevinster ikke skal inntektsføres. For slike poster gjelder imidlertid et porteføljeprinsipp og et reverseringsprinsipp. Porteføljeprinsippet innebærer at urealiserte tap motregnes mot urealiserte gevinster, uansett valuta. Reverseringsprinsippet innebærer at tidligere utgiftsførte tap må tilbakeføres inntil kursen på ervervstidspunktet dersom kursen på årsoppgjørstidspunktet er lik eller høyere (lavere for gjeld).

Dersom kursen var kr 7 da gjelden ble stiftet, mens den var kr 8 på årsoppgjørstidspunktet, kunne gjelden oppskrives med kr 1 med skattemessig virkning. Dersom kursen deretter synker til kr 6, må gjelden reverseres til kurs kr 7. Teknisk må bruk av portefølje- og reverseringsprinsippet gjennomføres ved bruk av en såkalt omvurderingskonto, jf. Finansdepartementets skattelovforskrift § 14-5-20.